bilde

Klikk her for å lese mer

Den gamle mannen på Hvaler

Cuba er en tilstand i Østfold.

Stian Bromark, forfatter og forlagsredaktør
Ernest Hemingway og sjøen henger sammen som reker og sitron. Slik har det i alle fall blitt hver sommer. Når fellesferien setter inn, trekker familien til Papper på Hvaler og far plukker ut novellene fra bokhylla. Eller det kan.. være debutromanen “Og solen går sin gang“, som i år fyller 80 år. For ikke å glemme bøker om forfatteren, type Bo Tao Michaëlis’ “Århundredets mann. Et portræt af Ernest Hemingway” (1999).

Far lar skjegget gro, har sex med kona og drikker rom som om det var blandevann, mens han filosoferer over visdommen til lokalbefolkningen som gauler over sundet på sin eksotiske dialekt. Det andre kaller danskebåten, tror han er ferja til Key West. Rekebåtene heter alle samen Pilar. Papa, som hans barn med talefeil kaller ham, sitter rolig i lenestolen i fire uker og fisker etter lykke. Papa på Papper.

I år har jeg tatt med “Hemingway on the China Front” av journalist Peter Moreira, som utkom før sommeren. Hemingways forhold til Kina er et oversett kapittel i myten om forfatteren, selv i de omfattende biografiene om ham. Hemingway var bare et reisevedheng til sin tredje kone, Martha Gellhorn, som var på et tremåneders oppdrag for magasinet Collier’s i Hong Kong, Kina og Burma i 1941. Asia-oppholdet var begynnelsen på slutten for deres forhold, og begynnelsen på Hemingways usunne forhold til bror alkohol. Dernest påtok eventyreren Hemingway seg et spionoppdrag for amerikanske myndigheter; å rapportere om konflikten mellom nasjonalister og kommunister i Kina. Etter 11 uker sendte Hemingway hjem en rapport hvor han konkluderte med at Japan kom til å angripe USA. Før Pearl Harbor var det ingen som tok ham seriøst, men i årene etterpå ble han raust bemidlet av FBI. Fra Cuba fôret en konspiratorisk, bitter og sjølopptatt Hemingway amerikanerne med historier om at tyske naziubåter herjet fritt utenfor kysten av øya. Han fikk raust med cash og ble fritatt fra bensinrasjoneringen, så hans våte fisketurer med Pilar ble sponset av amerikanske skattepenger.

Hemingways spioneventyr er mest tragikomisk, og nok en påminnelse om at skjønnlitterære forfattere burde holde seg unna politikk. Amerikaneren som hadde hyret inn Hemingway for Asia-oppdraget, viste seg å være agent for Sovjetunionen. Informasjonen havnet ikke i Washington, men i Kremlin. Patrioten Hemingway elsket sitt land så mye at han skadet det. Hemingways private biografi er et lærestykke i misforstått patriotisme, til tross for at han tilbrakte mesteparten av livet utenfor USA, men hans skjønnlitteratur og journalistikk er et bolverk mot en overdose norsk skjærgårdsidyll. Mange mener det er ekstra verdifullt å lese for eksempel Thomas Manns “Døden i Venedig” i Venezia, James Joyce’ “Ulysses” i Dublin og Paul Auster i New York, men du får like mye merverdi av å lese litteratur som utfyller eller bryter med stedet du oppholder deg. Hos Hemingway kan du gjøre begge deler samtidig.

Det finnes de som påstår at handlingen i “Den gamle mannen og havet” finner sted utenfor Cubas kyst, men de har aldri vært på Hvaler. Fra Hemingway kan man reise hvor som helst i verden. Det trengs når man sitter på en øy med gudbenådet havutsikt, hvor jentene pynter seg med markjordbær på strå, gamle menn slenger innom med nyfisket makrell når avisspalter skal skrives og mennesker generelt opptrer som om tiden ikke spiller noen rolle. Man tar seg i å tro at mennesket kan leve av natur og solnedganger alene. Man tar seg i å ønske seg ingen steder. Man tar seg i besvare alle spørsmål med manjana, manjana -- ja, i morgen kommer Castro innom på en Mojito.

Klikk her for å lese mer