Stian Bromark

Tekstene er tidligere publisert i aviser og magasiner.

Send en epost Site Feed
Mitt foto
Navn:

Stian Bromark er journalist, bokanmelder og forfatter.

Eller prøv heller å klikke her for mer info...

10. jul. 2010

E-boka på hylla

Jeg er klar for å lese bøker på skjerm, men ingen skal få ta fra meg bokhylla.

Stian Bromark, Dagbladet.
«Bokettersynet» heter en leseverdig spalte i Dagbladets Magasinet, der kjente fjes åpner døra for en journalist som snoker i bokhyllene og gir karakterer for innhold og orden. I en tenkt framtid, der elektroniske bøker og lesebrett har erstattet den fysiske boka, vil det ikke la seg gjøre å fotografere litteraturelskeren foran sine bugnende bokhyller. I stedet vil journalisten og intervjuobjektet sitte foran lesebrettet og bla seg fram og tilbake med piltastene. Det vil ikke dukke opp historier om den boka som ble kjøpt på et antikvariat i Fredrikstad i 1978, den som ble signert av forfatteren sjøl i en bokhandel på Moelv eller den som er et arvestykke fra Olga, grandtanta som tjenestegjorde som sykepleier under Den spanske borgerkrigen og nesten ble elskerinna til en fyr som kjente Ernest Hemingways frisør.
Slik vil det bli utenfor Dagbladets spalter også. Hyttelitteratur vil ikke lenger være et fenomen. På utedoen vil alle sitte med sine elektroniske lesebrett og lese hva det måtte være, utenom Morgan Kane-bøkene som alltid hadde ligget der inntil de ble kastet oppi dassen i 2015 og ble til jord. Hvis det finnes noen utedoer i en tenkt framtid, da.

Aha, nostalgi. Vennligst gå til høyre, til geriatrisk avdeling, der Vidar Lønn-Arnesen står for kveldens underholdning. Det er ledig plass ved siden av alle de mannfolka som kjærtegner vinylplatene sine.
Innvendingen er berettiget. Og når sant skal sies var det ikke mye leseverdig på dassen, bortsatt fra utdatert, kysk porno og et Knoll og Tott-julehefte. Og elektroniske lesebrett er en fantastisk oppfinnelse. Med Amazons Kindle kan du sitte på bussen, finne ut at du har lyst til å lese en bok om kollektivtrafikkens kulturhistorie, og førti sekunder senere er du i gang.

Det er altså fullt mulig å leve et fullverdig, litteraturrikt liv etter at framtida inntreffer i 2015. Det er langt verre at den samme teknologien overflødiggjør bokhyller. Selv om interiørarkitektene som skal selge boligen din insisterer på at du må fjerne hyllene før visning, angivelig fordi de skremmer vettet av potensielle kjøpere, så finnes det ikke noe som heter et møblert og dannet hjem uten bokhyller. De færreste som kommer på besøk går nærme nok til å kunne snoke på titlene. Førsteinntrykket dannes av ryggene, fasaden, mengden. Jo flere, jo bedre.

Bøker gir mye kulturell kapital for relativt lite penger. Derfor kjøper vi bøker i stedet for å låne dem på biblioteket. De sørger for at ungene dine er skoleflinke og pene i tøyet, skal vi tro forskerne, og det skal vi når det passer oss. Bokhyller er magiske. La barna leke i et lunt og stemningsfullt rom fylt med bøker, for eksempel i et lite bibliotek i kjelleren, der de kan spille Play Station 3 og se på Disneykanalen, og de blir over tid utsatt for ubevisst, åndelig og inspirerende stimuli fra de strålende bøkene, slik at de blir advokater, leger og Steinerskolelærere som voksne. Det stråler ikke fra et elektronisk lesebrett, i motsetning til hva de mest ømfintlige blant oss tror.

Nå er det mange grunner til at det er usannsynlig at e-boka vil danke ut den fysiske boka i uoverskuelig framtid. Den ene er at bokverdenen er en konservativ og velregulert bransje, som ikke er overbegeistret for forandringer. Den andre er at bokbransjen har lært av musikk- og filmbransjens blundere, og for så vidt avisbransjens - de vil ikke gjøre produktene tilgjengelige før de er sikre på at inntektene er trygge og rikelige. Men den viktigste grunnen er bokhyllene. Skikkelige bokelskere er skikkelig snobbete folk. En Kindle på stuebordet sier minimalt om hvem du er, men bokhyllene avslører det meste. Derfor kommer noen av oss også etter 2015 til å kjøpe bøker av papp og papir. Så innbiller vi oss at vi en dag får tid til å lese dem, men det er tross alt ikke det viktigste.

"Det er vanskelig å forstå seg rett på mennesker, hvem som er gal og hvem som er klok. Gud hjelpe oss alle for å bli gjennomskuet", Knut Hamsun