Hjelp, jeg har blitt selvhjulpet
Alle selvhjelpsbøkers mor, «Hvordan vinne venner», foreligger nå i en ny utgave på norsk. Dagbladets medarbeider har lest den og er blitt et bedre menneske.
Stian Bromark, Dagbladet.
«La oss erkjenne at kritikk er som brevduer - de vender alltid tilbake dit de kom fra». Dette er ett av tipsene i Dale Carnegies selvhjelpsbok «Hvordan vinne venner» fra 1936, som nå foreligger på norsk. Samtidig utgir forlaget Lille måne oppfølgeren fra 1944, «Lev livet uten bekymringer».
La oss si at en blasert bokmedarbeider i Dagbladet hadde tenkt til å latterliggjøre og uskadeliggjøre dette selvhjelpsmølet, og det første han støter på i boka er ordene «Kritikk er farlig, fordi den sårer folks ømfintlige stolthet, skader folks opplevelse av eget verd og vekker harme», ja, hva gjør han med det sleske gliset da? En kritiker som ikke kan kritisere? Så hører det med til historien at også selv kyniske bokskriblere, ja, kanskje først og fremst kyniske bokskriblere, gjerne vil lære om hvordan man blir populær og tjener masser av penger.
I 1909 var Dale Carnegie et ulykkelig menneske i New York. Han var utdannet fra lærerhøyskolen, men levebrødet var å selge lastebiler. Så en dag sa han opp jobben og bestemte seg for å drive med voksenopplæring, i offentlig taleteknikk. Han var tross alt en erfaren selger. Siden det ikke fantes lærebøker i emnet, skrev Carnegie den selv, basert på elevenes erfaringer. Boka har siden solgt i 30 millioner eksemplarer og har blitt oversatt til 42 språk. Organisasjoner i 75 land driver med mentalitetstrening etter Dale Carnegie-metoder. Hva er suksessen? Suksessen er suksessen.
Begge bøkene åpner med ni forslag til hvordan de skal leses. Den viktigste egenskapen, ifølge Carnegie, er en «inderlig» og «oppriktig» trang til å lære teknikkene og forbedre din evne til å forholde deg til andre mennesker. Allerede her må en ikke-kritisk Dagbladet-kritiker stoppe opp og stille seg spørsmålene: Inderlig? Oppriktig? La gå. Hvem vil ikke behandle medmennesker bedre. Om ikke annet gjelder det å late som, på troverdig vis. Deretter, skriver Carnegie, er det viktig at man leser boka korrekt, det vil si hvert kapittel minst to ganger. Når man har kommet til veis ende, skal man ta den fram en gang i måneden og lese den på nytt.
Tips og råd til hvordan bli et bedre menneske og - som et pluss - et mer velstående menneske. Det eneste du trenger å gjøre, er å tro, lese og lese, til du tror mer, gå ut i verden og smile, komme tilbake og lese mer, til tvilen forvandler seg til innlysende sannheter. Reglene er ikke gjetninger eller teorier, de «virker som trolldom». Noen kan muligens tenke at dette likner på veien til religiøs ekstase, men det er bare fordi de er så kritiske. Det du blir bedt om å tro på er livets fundamentale innsikter: «Vil du samle honning, må du ikke velte bikuben». Næringslivsledere betaler gladelig 70 000 kroner for å høre noen forkynne slike banaliteter. Unnskyld, livsvisdom.
Når man får lyst til å kritisere andre, bør man rette fingeren mot seg selv og spørre: Hvordan kan DU forbedre deg? Ok. Tenk positivt. Ved å framheve det som er bra med selvhjelpsbøker generelt og denne spesielt? Det beste med selvhjelpsbøker er at de formulerer fyndig og inspirerende alle selvfølgeligheter du visste fra før. Og virker det, så virker det. Placeboeffekten er like bra medisin som Paracet utrørt i eplevodka.
«Hvordan vinne venner» er imidlertid i en klasse for seg. Den er ikke bare basert på 25 års feltarbeid, Carnegie engasjerte forskere som pløyde gjennom historieverk og utallige biografier om store menn, over hundre bare om Theodore Roosevelt, og han intervjuet levende legender, som Thomas Edison, Franklin D. Roosevelt og Clarke Gable for å lure ut av dem hemmeligheten bak deres suksess.
Resultatet, sett fra 2010, er ikke hjemmesnekret visvas, men en kultklassiker full av idéhistoriske gullkorn, slike man finner i sitatordbøker, pakket inn med tidstypisk moral, sjarmerende vidd og naiv entusiasme. «Hvordan vinne venner» er strålende, underholdende litteratur. Hvis du forveksler dette med sarkasme, tar du feil. Se, det virker. Nå lønnsforhøyelse.
Stian Bromark, Dagbladet.
«La oss erkjenne at kritikk er som brevduer - de vender alltid tilbake dit de kom fra». Dette er ett av tipsene i Dale Carnegies selvhjelpsbok «Hvordan vinne venner» fra 1936, som nå foreligger på norsk. Samtidig utgir forlaget Lille måne oppfølgeren fra 1944, «Lev livet uten bekymringer».
La oss si at en blasert bokmedarbeider i Dagbladet hadde tenkt til å latterliggjøre og uskadeliggjøre dette selvhjelpsmølet, og det første han støter på i boka er ordene «Kritikk er farlig, fordi den sårer folks ømfintlige stolthet, skader folks opplevelse av eget verd og vekker harme», ja, hva gjør han med det sleske gliset da? En kritiker som ikke kan kritisere? Så hører det med til historien at også selv kyniske bokskriblere, ja, kanskje først og fremst kyniske bokskriblere, gjerne vil lære om hvordan man blir populær og tjener masser av penger.
I 1909 var Dale Carnegie et ulykkelig menneske i New York. Han var utdannet fra lærerhøyskolen, men levebrødet var å selge lastebiler. Så en dag sa han opp jobben og bestemte seg for å drive med voksenopplæring, i offentlig taleteknikk. Han var tross alt en erfaren selger. Siden det ikke fantes lærebøker i emnet, skrev Carnegie den selv, basert på elevenes erfaringer. Boka har siden solgt i 30 millioner eksemplarer og har blitt oversatt til 42 språk. Organisasjoner i 75 land driver med mentalitetstrening etter Dale Carnegie-metoder. Hva er suksessen? Suksessen er suksessen.
Begge bøkene åpner med ni forslag til hvordan de skal leses. Den viktigste egenskapen, ifølge Carnegie, er en «inderlig» og «oppriktig» trang til å lære teknikkene og forbedre din evne til å forholde deg til andre mennesker. Allerede her må en ikke-kritisk Dagbladet-kritiker stoppe opp og stille seg spørsmålene: Inderlig? Oppriktig? La gå. Hvem vil ikke behandle medmennesker bedre. Om ikke annet gjelder det å late som, på troverdig vis. Deretter, skriver Carnegie, er det viktig at man leser boka korrekt, det vil si hvert kapittel minst to ganger. Når man har kommet til veis ende, skal man ta den fram en gang i måneden og lese den på nytt.
Tips og råd til hvordan bli et bedre menneske og - som et pluss - et mer velstående menneske. Det eneste du trenger å gjøre, er å tro, lese og lese, til du tror mer, gå ut i verden og smile, komme tilbake og lese mer, til tvilen forvandler seg til innlysende sannheter. Reglene er ikke gjetninger eller teorier, de «virker som trolldom». Noen kan muligens tenke at dette likner på veien til religiøs ekstase, men det er bare fordi de er så kritiske. Det du blir bedt om å tro på er livets fundamentale innsikter: «Vil du samle honning, må du ikke velte bikuben». Næringslivsledere betaler gladelig 70 000 kroner for å høre noen forkynne slike banaliteter. Unnskyld, livsvisdom.
Når man får lyst til å kritisere andre, bør man rette fingeren mot seg selv og spørre: Hvordan kan DU forbedre deg? Ok. Tenk positivt. Ved å framheve det som er bra med selvhjelpsbøker generelt og denne spesielt? Det beste med selvhjelpsbøker er at de formulerer fyndig og inspirerende alle selvfølgeligheter du visste fra før. Og virker det, så virker det. Placeboeffekten er like bra medisin som Paracet utrørt i eplevodka.
«Hvordan vinne venner» er imidlertid i en klasse for seg. Den er ikke bare basert på 25 års feltarbeid, Carnegie engasjerte forskere som pløyde gjennom historieverk og utallige biografier om store menn, over hundre bare om Theodore Roosevelt, og han intervjuet levende legender, som Thomas Edison, Franklin D. Roosevelt og Clarke Gable for å lure ut av dem hemmeligheten bak deres suksess.
Resultatet, sett fra 2010, er ikke hjemmesnekret visvas, men en kultklassiker full av idéhistoriske gullkorn, slike man finner i sitatordbøker, pakket inn med tidstypisk moral, sjarmerende vidd og naiv entusiasme. «Hvordan vinne venner» er strålende, underholdende litteratur. Hvis du forveksler dette med sarkasme, tar du feil. Se, det virker. Nå lønnsforhøyelse.
posted by Stian Bromark | 8:47 p.m.
<< Home