Stian Bromark

Tekstene er tidligere publisert i aviser og magasiner.

Send en epost Site Feed
Mitt foto
Navn:

Stian Bromark er journalist, bokanmelder og forfatter.

Eller prøv heller å klikke her for mer info...

3. jul. 2010

Ytringsfritida under press

Vær forsiktig med hva du sier privat. Du kan miste jobben.

Stian Bromark, Dagbladet.
I mange yrker sklir jobb og fritid over i hverandre. Privat e-post sjekkes i arbeidstida, jobbmailen åpnes mellom fotballkampene. Mobilen er åpen til alle døgnets tider, for sjefer, venner og telefonselgere. Business er pleasure, pleasure er business. Denne utviklingen var kanskje ikke så gjennomtenkt, sett fra en arbeidstakers ståsted. Riktignok gir fleksibilitet frihet, men nakken får minimalt hvile og sjefen stirrer på den hele tiden. Og bordet fanger. Siden skillet mellom jobb og fritid blir utvisket, stilles det også strengere krav til hva du kan si og gjøre på fritida, for eksempel i sosiale forum som Facebook og Twitter. Altså «fritida».
En av dem som har fått merke det, er den amerikanske journalisten og politiske kommentatoren David Weigel. Han har nå mistet jobben på grunn av noe han skrev i privat sammenheng. «Privat», altså.

David Weigel var medlem av en nettgruppe kalt «JournoList». Den ble opprettet i februar 2007 av Washington Post- og Newsweek-skribent Ezra Klein. Hensikten med forumet var å diskutere media og politikk. Klein bestemte hvem som kunne bli medlem og forumet var forbeholdt venstreorienterte og liberale bloggere, politiske journalister og akademikere. Flere hundre deltok i livlige diskusjoner via nettet daglig, deriblant David Weigel. På JournoList sa Weigel sin hjertens mening om konservative politikere, spaltister og journalister. Problemet var bare at Weigels jobb var å dekke konservativ politikk og det republikanske partiet for The Washington Post. Og hans ordgyteri lekket ut. For å gjøre en lang historie kort: Weigel dekker ikke konservativ politikk for The Washington Post lenger. I forrige uke ble det klart at JournoList blir nedlagt. Det var ingen vits i å opprettholde et elektronisk tankefristed som lakk i alle retninger og som skapte bryderi for medlemmenes arbeidsforhold. Mange liberale kommentator i USA, stort sett tidligere medlemmer, har skrevet om nedleggelsen og de forsvarer seg på samme vis: Dette var et privat nettverk. Hva som ble sagt innenfor, gjelder ikke utenfor.

Dette utydelige skillet er bakgrunnen for at jobbekspert Anders Øwre-Johnsen nylig gikk ut og advarte medarbeidere mot å være venn med sjefen på Facebook: «Ledere som opptrer slik blander kortene». Mange delikate problemstillinger kan oppstå: Du melder deg syk, men skriver på Facebook om det fabelaktige salget du nettopp oppdaget på kjøpesentret. Du har hatt en elendig dag på jobben og deler din frustrasjon med Facebook-vennene. Twitter kan være like utfordrende. En 23 år gammel jente, som søkte jobb i et kommunikasjonsbyrå i våres, fikk følgende beskjed tilbake fra den potensielle arbeidsgiveren: «Ser av Twitter-kontoen din at du ser på Paradise Hotel, derfor kan du ikke jobbe med oss».

Hva folk ser på tv på fritida er deres egen sak, men hvis Davy Wathne erklærer på Facebook/Twitter at NRK har en bedre sportsdekning enn TV2, er det forståelig at arbeidsgiveren stusser. Det er et skjønnsspørsmål hvor grensene går, men det vil nok i framtida bli utarbeidet mange kreative og kontroversielle retningslinjer rundt omkring på norske arbeidsplasser. Så gjelder det at kortene blir blandet til din fordel, før bordet fanger.

"Det er vanskelig å forstå seg rett på mennesker, hvem som er gal og hvem som er klok. Gud hjelpe oss alle for å bli gjennomskuet", Knut Hamsun