Mangfoldsskolene
Bak politikernes fokus på Oslo-skoler med mange minoritetsspråklige elever, skjuler det seg en slett boligpolitikk.
Stian Bromark, Dagbladet
Da Nelson Mandela besøkte Norge i mai 1992, dro han til Gran skole i Groruddalen, fordi det var så mange innvandrere der. Korpset spilte ”Boom Town March”, koret sang ANC-sangen ”Nkosi sikelel’i” og Mandela fikk overrakt en bukett med blåklokker av en bunadskledd elev. Barna var fullt klar over hvem den berømte mannen var. ”Han ville at sorte og hvite skal ha samme rettigheter”, sa Omar til Aftenpostens utsendte. VGs overskrift var ”Hipp hurra for Mandela”.
Frihetskjemperen hyllet mangfoldet på Gran skole. Denne uka ble den samme skolen utpekt til problemskole, fordi over 90 prosent av elevene er minoritetsspråklige. Oslo-skoler på Rommen, Tøyen, Mortensrud og Hersleb har like høy andel. Groruddalen-skoler som Haugenstua, Furuset, Linderud og Lindeberg er ikke langt unna. Holmlia ligger på 68 prosent. Arbeiderpartiets Elvis Nwosu vil ha bussing og loddtrekning for å stogge denne utviklingen, mens Klassekampens Bjørgulv Braanen vil sette et tak (65 prosent) på hvor stor andel en grunnskole kan ha av minoritetsspråklige elever. Leder Jan Bøhler i Oslo Ap vil innføre en språktest, uklart av hvilken årsak.
Mangfold beriker. Dermed er det naturligvis en styrke at alle skoler har et visst innslag av hvite protestanter. Men man skal være forsiktig med å postulere at skoler med differensiert hudfarge blant elevene er et problem. Det finnes ikke en spesifikk ”innvandrerkultur” som kan forbli ubesudlet i møte med norsk skolepensum. De 220 barna på Gran skole, med opprinnelse i 27 forskjellige land, snakket ikke sammen på esperanto, men norsk. Ble det snakket urdu i skolegården, var det ekskluderende og man risikerte å bli venneløs. I hvert fall var det sånn på Haugen skole våren 1992, der undertegnede jobbet, og vi så med misunnelse på naboskolen som fikk så gjevt besøk. Da som nå var en stor andel av Haugen-elevene ”fremmedspråklige” (i dag 75 prosent). Norsk vil forbli fellesspråket i norske skolegårder så fremt det ikke blir 90 prosent somaliere på én skole, eller lignende.
Skal man likevel ta politikernes bekymring på alvor, må man gå grundigere til verks enn å sette opp busser eller tak. Det er ikke tilfeldig at det er i Groruddalen og i Søndre Nordstrand det er skoler med stort mangfold. Hvorfor bosetter så mange innvandrere seg der? Fordi det er rimelig. Hvorfor er det rimelig? Fordi politikerne har forsømt denne delen av Oslo i flere tiår. Boligsegregeringen kom før skolesegregeringen. Derfor er det håpløst å snu den ene trenden uten å snu den andre først. Det må vilje, satsing og penger til, men vel så mye grundig imagebygging i bydelene for å tiltrekke seg ressurssterke familier. Ett år etter at Mandela forlot landet, kunne Aftenposten fortelle hvor viktig besøket på Gran skole hadde vært for elevenes selvtillit. Til avisa sa elev Kadir Turkoz: ”Da skrev endelig avisene pent om oss. Før det, skrev de bare stygge ting”. Shilpi Midha føyde til: ”Etterpå kunne vi være stolte av å si at vi gikk på Gran”. Mens vi venter på handlekraftige politikere bør noen invitere Barack Obama til Haugen skole.
Stian Bromark, Dagbladet
Da Nelson Mandela besøkte Norge i mai 1992, dro han til Gran skole i Groruddalen, fordi det var så mange innvandrere der. Korpset spilte ”Boom Town March”, koret sang ANC-sangen ”Nkosi sikelel’i” og Mandela fikk overrakt en bukett med blåklokker av en bunadskledd elev. Barna var fullt klar over hvem den berømte mannen var. ”Han ville at sorte og hvite skal ha samme rettigheter”, sa Omar til Aftenpostens utsendte. VGs overskrift var ”Hipp hurra for Mandela”.
Frihetskjemperen hyllet mangfoldet på Gran skole. Denne uka ble den samme skolen utpekt til problemskole, fordi over 90 prosent av elevene er minoritetsspråklige. Oslo-skoler på Rommen, Tøyen, Mortensrud og Hersleb har like høy andel. Groruddalen-skoler som Haugenstua, Furuset, Linderud og Lindeberg er ikke langt unna. Holmlia ligger på 68 prosent. Arbeiderpartiets Elvis Nwosu vil ha bussing og loddtrekning for å stogge denne utviklingen, mens Klassekampens Bjørgulv Braanen vil sette et tak (65 prosent) på hvor stor andel en grunnskole kan ha av minoritetsspråklige elever. Leder Jan Bøhler i Oslo Ap vil innføre en språktest, uklart av hvilken årsak.
Mangfold beriker. Dermed er det naturligvis en styrke at alle skoler har et visst innslag av hvite protestanter. Men man skal være forsiktig med å postulere at skoler med differensiert hudfarge blant elevene er et problem. Det finnes ikke en spesifikk ”innvandrerkultur” som kan forbli ubesudlet i møte med norsk skolepensum. De 220 barna på Gran skole, med opprinnelse i 27 forskjellige land, snakket ikke sammen på esperanto, men norsk. Ble det snakket urdu i skolegården, var det ekskluderende og man risikerte å bli venneløs. I hvert fall var det sånn på Haugen skole våren 1992, der undertegnede jobbet, og vi så med misunnelse på naboskolen som fikk så gjevt besøk. Da som nå var en stor andel av Haugen-elevene ”fremmedspråklige” (i dag 75 prosent). Norsk vil forbli fellesspråket i norske skolegårder så fremt det ikke blir 90 prosent somaliere på én skole, eller lignende.
Skal man likevel ta politikernes bekymring på alvor, må man gå grundigere til verks enn å sette opp busser eller tak. Det er ikke tilfeldig at det er i Groruddalen og i Søndre Nordstrand det er skoler med stort mangfold. Hvorfor bosetter så mange innvandrere seg der? Fordi det er rimelig. Hvorfor er det rimelig? Fordi politikerne har forsømt denne delen av Oslo i flere tiår. Boligsegregeringen kom før skolesegregeringen. Derfor er det håpløst å snu den ene trenden uten å snu den andre først. Det må vilje, satsing og penger til, men vel så mye grundig imagebygging i bydelene for å tiltrekke seg ressurssterke familier. Ett år etter at Mandela forlot landet, kunne Aftenposten fortelle hvor viktig besøket på Gran skole hadde vært for elevenes selvtillit. Til avisa sa elev Kadir Turkoz: ”Da skrev endelig avisene pent om oss. Før det, skrev de bare stygge ting”. Shilpi Midha føyde til: ”Etterpå kunne vi være stolte av å si at vi gikk på Gran”. Mens vi venter på handlekraftige politikere bør noen invitere Barack Obama til Haugen skole.
posted by Stian Bromark | 9:23 p.m.
<< Home