De nye enerne
Unge innvandrerkvinner har sett skolelyset. Guttene seiler akterut. Det er uholdbart.
Stian Bromark, Dagbladet
Universitet. I det gamle Norge hadde ordet en magisk aura, spesielt for bondestudenter som forlot gården for å friste lykken i Kristiania. Med utdannelsesrevolusjonen på 1960-tallet gjorde kvinnene sitt inntog og systemet ble demokratisert. I dag har vi en situasjon der folk fra alle samfunnslag har tilgang til høyere utdannelse. Med åpenheten forsvant auraen. Høyere utdannelse er nå et tilbud vi tar for gitt og som det dermed er lett å si fra seg. 31 prosent av oss velger vekk muligheten til å gå på et universitet eller en høyskole ved at vi ikke fullfører videregående skole. Enda flere kommer ikke i nærheten av studentkantina. Bare 37 prosent blant den oppvoksende slekt ser noen grunn til å utdanne seg utover det elementære. For noen er det fortsatt noe magisk over den ærverdige institusjonen.
«Tenk deg universitet! Det høres jo flott ut», utbryter Sidrah Iqbal overfor Aftenposten. Hun tilhører den nye eksklusive gruppen av jenter født i Norge av innvandrerforeldre som tar utdannelse i langt større grad enn gjennomsnittet. De er morgendagens vinnere. Tegnene har vært der en stund, men en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå bekrefter trenden: 79 prosent av jentene med innvandrerbakgrunn fullfører videregående skole, mot landsgjennomsnittet på 69. Flytter man blikket mot høyere utdannelse, blir forskjellen synligere. 64 prosent av jentene med indiske foreldre, tar høyere utdannelse, mot et gjennomsnitt i befolkningen på 36 prosent. For jenter med pakistanske foreldre, er tilsvarende tall 37 prosent. For jenter med vietnamesiske foreldre, 50 prosent. Hvorfor er det slik? «Jeg har ikke lyst til å jobbe på et bakeri resten av livet. Vi har så utrolig mange muligheter. Det ville vært dumt ikke å bruke de sjansene vi får», forklarer Iqbal til avisa.
Mange ungdommer med norske foreldre får høre at det ikke spiller noen rolle om de utdanner seg eller ikke, det viktigste er at de er lykkelige - enten de jobber i et bakeri eller i en bank. Slik kan bare foreldre i et annerledesland tale, der velstand og velferd betraktes som en fødselsrett. Sidrah Iqbal trenger ikke prate lenge med sine pakistanske foreldre før hun får høre at utdannelse er luksus. Bok gjør klok og gjør deg i stand til å velge blant et vidt spekter av stillingsannonser. For kvinner har utdannelse alltid vært et frigjøringsprosjekt, der kunnskap og kritisk tenkning har vært våpen i kampen mot patriarkalsk makt. For noen jenter i dagens Norge kan dette fortsatt være en motivasjon, men gladnyheten om disse suksessfulle jentene med innvandrerforeldre, bidrar til å nyansere stereotype påstander om at alle innvandrerjenter er undertrykte. Særs oppmuntrende blir nyheten når det viser seg at det spesielt er unge jenter fra Groruddalen og Søndre Nordstrand som gjør det skarpt - to områder i hovedstaden som med jevne mellomrom blir stemplet som gettoer.
Det skyldes flere ting, blant annet at innvandrere her i større grad enn innvandrere i Oslo generelt er i jobb. Det er mindre gjennomtrekk av innvandrere enn i sentrum, og innvandrere i de to bydelene har vært i Norge i lengre tid. Deres barn skårer enda høyere på alle indikatorer. Minoritetsbarn som vokser opp i disse drabantbyene går oftere i barnehage enn innvandrere ellers i Oslo, noe som viser at innføringen av gratis kjernetid i barnehagene var en levedyktig idé. Graden av segregering, som noen er bekymret for, går faktisk ned, ifølge SSB. Groruddalen og Søndre Nordstrand blir ikke mer av en getto, men mindre. Den dårlige nyheten er at halvparten av guttene med innvandrerforeldre dropper ut av videregående skole. Problemstillingen er kjent fra befolkningen for øvrig, men forskjellen mellom gutter og jenter med norske foreldre er ikke så stor som den mellom barn av innvandrerforeldre. Det er uholdbart fra et integreringsperspektiv. Skolevinner søker sjelden skoletaper. Og det er utfordrende nok å være gift om ikke forholdet også skal belemres med betydelige skjevhet i forhold til utdannelse, status og lønn. SSB gir ingen forklaring på hvorfor det er slik. Noe tyder på at gutter generelt er mer ivrig på å komme seg ut i yrkeslivet enn jenter, og en del tyder på at noen gutter misliker favoriseringen av teori framfor praksis, men dette forklarer ikke forskjellen mellom majoritet og minoritet.
Svaret kan skjule seg i detaljene. SSBs forskning viser at det spesielt er én yrkeskategori pakistanske menn er overrepresenterte i, og det er innenfor selvstendig næringsvirksomhet. Dersom det forventes at man skal ta over foreldrenes butikk eller man søker seg til drosjenæringen fordi det kan gi rause inntekter, gir det ingen åpenbar gevinst å sitte årevis på skolebenken. Men de bør likevel lære av sine søsken. Kjenn på ordet. Universitet. Det smaker av muligheter. Også til å velge å kjøre drosje.
Stian Bromark, Dagbladet
Universitet. I det gamle Norge hadde ordet en magisk aura, spesielt for bondestudenter som forlot gården for å friste lykken i Kristiania. Med utdannelsesrevolusjonen på 1960-tallet gjorde kvinnene sitt inntog og systemet ble demokratisert. I dag har vi en situasjon der folk fra alle samfunnslag har tilgang til høyere utdannelse. Med åpenheten forsvant auraen. Høyere utdannelse er nå et tilbud vi tar for gitt og som det dermed er lett å si fra seg. 31 prosent av oss velger vekk muligheten til å gå på et universitet eller en høyskole ved at vi ikke fullfører videregående skole. Enda flere kommer ikke i nærheten av studentkantina. Bare 37 prosent blant den oppvoksende slekt ser noen grunn til å utdanne seg utover det elementære. For noen er det fortsatt noe magisk over den ærverdige institusjonen.
«Tenk deg universitet! Det høres jo flott ut», utbryter Sidrah Iqbal overfor Aftenposten. Hun tilhører den nye eksklusive gruppen av jenter født i Norge av innvandrerforeldre som tar utdannelse i langt større grad enn gjennomsnittet. De er morgendagens vinnere. Tegnene har vært der en stund, men en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå bekrefter trenden: 79 prosent av jentene med innvandrerbakgrunn fullfører videregående skole, mot landsgjennomsnittet på 69. Flytter man blikket mot høyere utdannelse, blir forskjellen synligere. 64 prosent av jentene med indiske foreldre, tar høyere utdannelse, mot et gjennomsnitt i befolkningen på 36 prosent. For jenter med pakistanske foreldre, er tilsvarende tall 37 prosent. For jenter med vietnamesiske foreldre, 50 prosent. Hvorfor er det slik? «Jeg har ikke lyst til å jobbe på et bakeri resten av livet. Vi har så utrolig mange muligheter. Det ville vært dumt ikke å bruke de sjansene vi får», forklarer Iqbal til avisa.
Mange ungdommer med norske foreldre får høre at det ikke spiller noen rolle om de utdanner seg eller ikke, det viktigste er at de er lykkelige - enten de jobber i et bakeri eller i en bank. Slik kan bare foreldre i et annerledesland tale, der velstand og velferd betraktes som en fødselsrett. Sidrah Iqbal trenger ikke prate lenge med sine pakistanske foreldre før hun får høre at utdannelse er luksus. Bok gjør klok og gjør deg i stand til å velge blant et vidt spekter av stillingsannonser. For kvinner har utdannelse alltid vært et frigjøringsprosjekt, der kunnskap og kritisk tenkning har vært våpen i kampen mot patriarkalsk makt. For noen jenter i dagens Norge kan dette fortsatt være en motivasjon, men gladnyheten om disse suksessfulle jentene med innvandrerforeldre, bidrar til å nyansere stereotype påstander om at alle innvandrerjenter er undertrykte. Særs oppmuntrende blir nyheten når det viser seg at det spesielt er unge jenter fra Groruddalen og Søndre Nordstrand som gjør det skarpt - to områder i hovedstaden som med jevne mellomrom blir stemplet som gettoer.
Det skyldes flere ting, blant annet at innvandrere her i større grad enn innvandrere i Oslo generelt er i jobb. Det er mindre gjennomtrekk av innvandrere enn i sentrum, og innvandrere i de to bydelene har vært i Norge i lengre tid. Deres barn skårer enda høyere på alle indikatorer. Minoritetsbarn som vokser opp i disse drabantbyene går oftere i barnehage enn innvandrere ellers i Oslo, noe som viser at innføringen av gratis kjernetid i barnehagene var en levedyktig idé. Graden av segregering, som noen er bekymret for, går faktisk ned, ifølge SSB. Groruddalen og Søndre Nordstrand blir ikke mer av en getto, men mindre. Den dårlige nyheten er at halvparten av guttene med innvandrerforeldre dropper ut av videregående skole. Problemstillingen er kjent fra befolkningen for øvrig, men forskjellen mellom gutter og jenter med norske foreldre er ikke så stor som den mellom barn av innvandrerforeldre. Det er uholdbart fra et integreringsperspektiv. Skolevinner søker sjelden skoletaper. Og det er utfordrende nok å være gift om ikke forholdet også skal belemres med betydelige skjevhet i forhold til utdannelse, status og lønn. SSB gir ingen forklaring på hvorfor det er slik. Noe tyder på at gutter generelt er mer ivrig på å komme seg ut i yrkeslivet enn jenter, og en del tyder på at noen gutter misliker favoriseringen av teori framfor praksis, men dette forklarer ikke forskjellen mellom majoritet og minoritet.
Svaret kan skjule seg i detaljene. SSBs forskning viser at det spesielt er én yrkeskategori pakistanske menn er overrepresenterte i, og det er innenfor selvstendig næringsvirksomhet. Dersom det forventes at man skal ta over foreldrenes butikk eller man søker seg til drosjenæringen fordi det kan gi rause inntekter, gir det ingen åpenbar gevinst å sitte årevis på skolebenken. Men de bør likevel lære av sine søsken. Kjenn på ordet. Universitet. Det smaker av muligheter. Også til å velge å kjøre drosje.
posted by Stian Bromark | 9:34 p.m.
<< Home