Indias skjebnevalg

Verdens største demokrati har gått til valg. Statsminister Manmohan Singh drar trolig i land seieren, akkompagnert av tittelsangen fra filmsuksessen ”Slumdog Millionaire”, Jai Ho: Du er min skjebne!

Stian Bromark, Dagbladet
Alle valg er skjebnevalg, men noen valg er mer skjebnesvangre enn andre: 16. april gikk startskuddet for valget i verdens største demokrati, India. Fem runder må til før sluttresultatet kan offentliggjøres 16. mai. Da skal 714 millioner hinduer, sikher, muslimer og andre indere ha lagt en papirlapp ved en av de 828 804 stemmeurnene spredt utover landet, bevoktet av 6,1 millioner offentlige tjenestemenn. De fleste vil ha stemt enten på Kongresspartiets Manmohan Singh eller opposisjonspartiet BJPs Lal Krishna Advani. Det fortoner seg som et valg mellom stegosaurus og tyrannosaurus rex.

Lal Krishna Advani, født i storbyen Karachi i dagens Pakistan, er 81 år gammel. Han var politisk aktiv da India løsrev seg fra britene for over 60 år siden. Landsbygutten Manmohan Singh, fra Gah i dagens pakistanske Punjab, er 76 år og hjerteoperert gjentatte ganger de siste årene. Det er likevel disse to skikkelsene som symboliserer det moderne og framadstormende India med blikket fokusert på økonomisk velstand og supermaktstatus. Forskjellen er at den ene dinosaurusen er et rovdyr, den andre en planteeter. Hvem India velger i disse dager vil avgjøre gradene av turbulens og stabilitet i tiårene framover. India, som den tidligere gategutten i ”Slumdog Millionaire”, har toppgevinsten innen rekkevidde.
Advani er en hindunasjonalist med en rekke muslimfiendtlige utsagn på samvittigheten. Sikhen Singh, som overraskende ble utnevnt til statsminister i 2004 av Kongresspartiets leder, katolikken Sonja Gandhi, følger sitt favorittsitat fra Indias åndelige rettesnor, Mahatma Gandhi: ”Vi er ikke bare indere. Vi tilhører verden”. Dessverre er det ikke et spørsmål om hvem som egner seg best til å styre dette multikulturelle kontinentet av nasjoner med 1652 dialakter og en trillion guder. Spørsmålet er hvor fryktsomme inderne er etter bombeangrepene i Mumbai 28. november 2008.

Siden den dagen, da 173 mennesker ble drept og 308 såret av den pakistanske organisasjonen Lashkar-e-Taiba, har Advani og BJP brukt enhver anledning til å anklage Kongresspartiet for å være bløte overfor terrorister og Pakistan. Noen av Indias 174 millioner muslimer betrakter BJPs nasjonalisme som lite islamvennlig fra før. En slik mistanke er ikke tatt helt ut av lufta. Da partiet styrte landet mellom 1999 og 2004, ble skolebøker på myndighetenes oppfordring omskrevet, slik at elevene ble opplært til å tro at kjærlighetstemplet Taj Mahal ikke var et muslimsk mesterverk, men et hinduistisk. Uansett hvor ofte Advani reiser til nabolandet og snakker varmt om Pakistans grunnlegger, Muhammad Ali Jinnah – BJP-lederens navn vil for alltid forbindes med stormingen av den fem hundre år gamle Ayodhya-moskeen i 1992, der 3000 mennesker ble drept etter sammenstøt mellom hindunasjonalister og muslimer. Advani ledet kampanjen for å fjerne moskeen som nasjonalistene hevdet stod på deres hellige grunn.

Cambridge- og Oxford-utdannede Manmohan Singh er av et annet format. Hans integritet, toleranse og klarsyn har bare ett forelegg, er det blitt sagt: Indias første statsminister, Jawaharlal Nehru. Som finansminister på 1990-tallet var han hjernen bak de markedsreformene som åpnet opp den indiske økonomien og som siden har gitt en eksplosiv BNP-vekst, de fem siste årene rundt åtte prosent årlig. India er verdens raskeste voksende økonomi. Halvparten av verdens 500 største selskaper har lagt vitale deler av sin drift til India. India eksporterer software for 50 milliarder dollar per år. Mange indere er fortsatt lutfattige, spesielt på landsbygda der veksten har vært mindre synlig enn i byene, men den indiske middelklassen er blitt dobbelt så stor som den amerikanske. Det er nå flere med høyere utdannelse i India enn det finnes innbyggere i Frankrike.

Den pragmatiske teknokraten med den blågrå turbanen er muligens ikke et sjarmtroll, men han får jobben gjort. Det er vanskelig å se for seg at indiske velgere vil takke ham ved å sparke ham ut av statsministerkontoret i New Delhi, selv om hans koalisjon vil være skjør og under press fra sterke lokalpartier. Meningsmålinger tyder på at kampanjesangen fra Slumdog Millionaire, som Kongresspartiet har kjøpt rettighetene til for 200 000 dollar, vil bli sannspådd: ”Jai Ho”, som sangen heter, betyr ”Du er min skjebne!”, men det kan også oversettes med ”La det bli seier!”