Kinesisk mur av taushet

Et maktpåliggende og følelsesladet nybrottsarbeid

Anmeldt av Stian Bromark, Dagbladet
De fire utrenskningene, kampanjen mot høyreavvik, kulturrevolusjonen, ettbarnspolitikken, Reform gjennom arbeid – Mao Zedong og Partiet ga revolusjonens mange kampanjer nøytrale navn. Men til grunn lå det et masseinstrumentelt menneskesyn som, uansett om man ble bektraktet som kontrarevolusjonær eller Kamerat, tvang kinesiske menn og kvinner i flere generasjoner til å bli mistenksomme, fryktsomme og ikke minst, tause. Hvordan opplevde de fattigdommen? Hvordan tenker disse menneskene i dag? Kan historien enkelt deles inn i et blodrødt da og et rosenrød nå?

Den britisk-kinesiske journalisten Xinran har funnet fram til et knippe fargerike eldre skikkelser, som har levd gjennom de store omveltningene i det forrige århundret og de bekrefter det samme: Før kunne vi ikke prate av frykt for å bli arrestert, i dag er det ingen som gidder å høre på oss. (Unntatt Xinran, da.) Ungdommen betrakter de gamle som tåpelige, autoritetstro og naive. De unge vil rette blikket framover, mot en ny kinesisk vår preget av individualisme og kapitalisme. Xinran får virkelig lyktmakeren, nyhetssangeren, akrobaten, drosjesjåfører og andre til å åpne seg på psykologers målrettede vis. Ut kommer det øyåpnende historier om umennesklige oppofrelser, men mer overraskende er det kanskje at flertallet likevel mener de har bak seg et godt, innholdsrikt liv. Mer mistrøstig er det deres livsanskuelser bekrefter at det har åpnet seg en tilsynelatende uoverstigelig kommunikasjonskløft mellom generasjonene i dagens Kina.

Xinran har samlet fortellinger for å formidle livsvisdom til ettertiden og for å informere et vestlig publikum, som hun mener er blottet for viten om landet. Oppgaven er oppfylt, uten tvil, men tidvis kan man bli distrahert av insisteringen på ”ekte” følelser, av overblomstrede metaforer og av stereotype kulturpåstander. Som hun forteller et intervjuobjekt: ”De fleste i Vesten tror at vi kinesere ikke har noen glød, at kinesiske kvinner ikke har følelser og ikke engang skjønnhet i din generasjon, så jeg ville intervjue mennesker med glød, vise dem din elegante skjønnhet og sjel, framdyrket av kinesisk kultur!”