D for helvete
Beevors mest intense, detaljrike og fortettede krigsdrama til nå.
Anmeldt av Stian Bromark, Dagbladet
BOK: En soldat om bord i en båt på vei til Normandie kaster opp i hjelmen og skyller den i bølgene etterpå. En frankofil offiser får panikk når han skjønner at de er i ferd med å bombe Marcel Prousts litterære sommersted, Cabourg/Balbec.
En fallskjermsoldat blir hengende fast i et kirketårn og blir døv av de spillende kirkeklokkene.
Dette er et lite, nokså uskyldig utsnitt av det helvetet som kalles D-dagen. Djevelen skjuler seg her, i detaljene, men samme sted finner vi påfallende ofte også den skjellsettende litteraturen.
Mikrokosmos
Det er symptomatisk at man reagerer på omtrentligheter som «ganske mange druknet». For Beevor må den setningen ha gjort vondt å skrive.
Suksessen er bygd opp på hans evne til å skape nervepirrende historier rundt solide fakta. 5000 skip, 1200 fly, 175 000 soldater, 6. juni, Normandie, den største (amfibiske) operasjonen i verdenshistorien tallene kan fortelle hvor mange som døde fra begynnelsen av juni til frigjøringen av Paris 80 dager seinere (240 000 døde tyskere, 220 000 allierte), men det blir ikke store leseopplevelser.
Til det trengs det metaforer, anekdoter, bilder som fester seg.
Lik som skyller opp på stranda «som tømmerstokker i brenningen ». Soldater med uåpnede fallskjermer høres ut som «vannmeloner som faller av lasteplanet på en bil» når de treffer bakken. En soldat som bruker første natta i Normandie til å jakte på ører, som han henger fast i en skolisse.
Nok et slag
Det er ikke unaturlig at Antony Beevor er verdens mestselgende krigsforfatter. «D-dagen» er historieformidling i en klasse for seg. I tidligere bøker har Beevor strukket fortellingen over flere år. Her er det hele konsentrert rundt 80 handlingsmettede dager. Begynnelsen, med det massive angrepet 6. juni, er spektakulær, nærmest spielbergsk («Saving Private Ryan», 1998). Utover, fram til frigjøringen av Paris 25. august, blir informasjonen tidvis overmektig med alle sine oppramsinger av slag og troppeforflytninger.
Balansert
Beevor forsøker å se krigen uhildet fra begge sider. Han lykkes, selv om de allierte blir tildelt noen flere «heldigvis» enn tyskerne. På alliert side skinner Beevors sympati gjennom i språket, med britene på topp, etterfulgt av overflatiske og bortskjemte amerikanere. De arrogante og utakknemlige franskmennene havner nederst.
Den tradisjonelle krigsheltretorikken er fraværende. Likeså fristelsen til å psykologisere motiver. Hovedsakelig. General Montgomery blir sagt å lide av «utrolig innbilskhet», noe som «ganske sikkert stammet fra et slags mindreverdighetskompleks ». For lite hår på brystkassa, ganske sikkert.
Elegant
Det mest imponerende er hvordan Antony Beevor fletter sammen ulike tidsnivåer, steder og aktører. Mange baller må sjongleres smart og uanstrengt for å gi leseren et konsistent innblikk i utviklingsforløpet sett parallelt fra Churchill i London og Hitler i Berlin, soldatene og offiserene på begge sider i Normandie og den franske sivilbefolkningen klemt inne i midten.
Beevors tese er at D-dagen er et slag som gikk bra, men som ikke gikk etter planen. Beevor må derfor forholde seg til skrivebordsplanene samtidig som han skildrer den usminkede, blodfylte virkeligheten, slik den utspant seg på bakken.
Beevor har solgt 200 000 bøker i Norge. «D-dagen» er den første krigsboka fra ham siden 2002. Den 6. juni i år er det 65 år siden invasjonen av Normandie. Forlaget kan nokså sikkert begynne å trykke opp et nytt opplag allerede.
Anmeldt av Stian Bromark, Dagbladet
BOK: En soldat om bord i en båt på vei til Normandie kaster opp i hjelmen og skyller den i bølgene etterpå. En frankofil offiser får panikk når han skjønner at de er i ferd med å bombe Marcel Prousts litterære sommersted, Cabourg/Balbec.
En fallskjermsoldat blir hengende fast i et kirketårn og blir døv av de spillende kirkeklokkene.
Dette er et lite, nokså uskyldig utsnitt av det helvetet som kalles D-dagen. Djevelen skjuler seg her, i detaljene, men samme sted finner vi påfallende ofte også den skjellsettende litteraturen.
Mikrokosmos
Det er symptomatisk at man reagerer på omtrentligheter som «ganske mange druknet». For Beevor må den setningen ha gjort vondt å skrive.
Suksessen er bygd opp på hans evne til å skape nervepirrende historier rundt solide fakta. 5000 skip, 1200 fly, 175 000 soldater, 6. juni, Normandie, den største (amfibiske) operasjonen i verdenshistorien tallene kan fortelle hvor mange som døde fra begynnelsen av juni til frigjøringen av Paris 80 dager seinere (240 000 døde tyskere, 220 000 allierte), men det blir ikke store leseopplevelser.
Til det trengs det metaforer, anekdoter, bilder som fester seg.
Lik som skyller opp på stranda «som tømmerstokker i brenningen ». Soldater med uåpnede fallskjermer høres ut som «vannmeloner som faller av lasteplanet på en bil» når de treffer bakken. En soldat som bruker første natta i Normandie til å jakte på ører, som han henger fast i en skolisse.
Nok et slag
Det er ikke unaturlig at Antony Beevor er verdens mestselgende krigsforfatter. «D-dagen» er historieformidling i en klasse for seg. I tidligere bøker har Beevor strukket fortellingen over flere år. Her er det hele konsentrert rundt 80 handlingsmettede dager. Begynnelsen, med det massive angrepet 6. juni, er spektakulær, nærmest spielbergsk («Saving Private Ryan», 1998). Utover, fram til frigjøringen av Paris 25. august, blir informasjonen tidvis overmektig med alle sine oppramsinger av slag og troppeforflytninger.
Balansert
Beevor forsøker å se krigen uhildet fra begge sider. Han lykkes, selv om de allierte blir tildelt noen flere «heldigvis» enn tyskerne. På alliert side skinner Beevors sympati gjennom i språket, med britene på topp, etterfulgt av overflatiske og bortskjemte amerikanere. De arrogante og utakknemlige franskmennene havner nederst.
Den tradisjonelle krigsheltretorikken er fraværende. Likeså fristelsen til å psykologisere motiver. Hovedsakelig. General Montgomery blir sagt å lide av «utrolig innbilskhet», noe som «ganske sikkert stammet fra et slags mindreverdighetskompleks ». For lite hår på brystkassa, ganske sikkert.
Elegant
Det mest imponerende er hvordan Antony Beevor fletter sammen ulike tidsnivåer, steder og aktører. Mange baller må sjongleres smart og uanstrengt for å gi leseren et konsistent innblikk i utviklingsforløpet sett parallelt fra Churchill i London og Hitler i Berlin, soldatene og offiserene på begge sider i Normandie og den franske sivilbefolkningen klemt inne i midten.
Beevors tese er at D-dagen er et slag som gikk bra, men som ikke gikk etter planen. Beevor må derfor forholde seg til skrivebordsplanene samtidig som han skildrer den usminkede, blodfylte virkeligheten, slik den utspant seg på bakken.
Beevor har solgt 200 000 bøker i Norge. «D-dagen» er den første krigsboka fra ham siden 2002. Den 6. juni i år er det 65 år siden invasjonen av Normandie. Forlaget kan nokså sikkert begynne å trykke opp et nytt opplag allerede.
posted by Stian Bromark | 8:46 p.m.
<< Home