Norsk agentdrama
En periodevis fantastisk spionfortelling fra virkeligheten.
Stian Bromark, Dagbladet
Tidligere har det ikke vært kjent at Norge sendte etterretningsagenter inn bak Jernteppet på 1970-tallet, men opplysningen er ikke egnet til å sjokkere. Selvfølgelig spiller vi også skittent, den gang som nå. Hemmeligheter holder seg sjelden lenge i dette landet, og nå har altså en tidligere agent bestemt seg for å lette sin samvittighet i ”Iskald krig”, skrevet av advokat Trond S. Paulsen. Det er en nervepirrende fortelling som kan ”føre til rettsforfølging og innburing” for hovedpersonen selv, skal vi tro teksten.
Nådegave
Hoel, som han kalles i boka, har en sivil jobb til hverdags, men i årene 1972 til 1976 blir han nå og da sendt på hemmelige og ulovlige operasjoner i Øst-Europa, delvis for Norge, delvis for USA. Det handler primært om rekognosering og rapportering av sovjetiske militære nyvinninger. Oppdragene går bra en stund. Men på en større operasjon ledet av amerikanerne, går det skeis og Hoel blir fanget inne i Øst-Berlin uten nødvendige papirer. Måten han kommer seg ut på, er som hentet fra James Bonds verden og nesten for utrolig til å være sann: Hoel går bokstavlig talt baklengs ut av Øst-Tyskland ved Checkpoint Charlie. Når køen gjennom de utallige kontorene snirkler seg framover, greier Hoel å bevege seg i motsatt retning, til han kommer til et kritisk punkt, der han spiller bråkmaker og blir regelrett kastet ut – den riktige veien, til Vest-Berlin. Det er frekt.
Heltefortelling
Trond S. Paulsen baserer sin historie på hukommelsen til sin kilde. Hvis den er til å stole på, er den imponerende, for vi følger Hoels bevegelser i minste detalj, gjenfortalt med nerve og suspens, ikke så lite inspirert av spionromanene. Det fungerer tilfredsstillende, skjønt det tidvis oppstår ufrivillig komikk i sammenstøt mellom Paulsens konservative språkføring (”sneen”) og Hoels noe mer røffe sjargong. (Der er’n! Ivan, din sleipe jævel…”). Som i spionromaner, er vår helt en skikkelig helt. Best i test. Amerikanerne kalles et sted for asfaltcowboyer, et annet sted minner de om ”danske turister på sin første fjelltur i Norge”. Amerikanerne, ifølge boka, kjenner bare ”én galning i denne delen av Europa”, og det er Hoel. Han er ikke bare best i klassen, han er best i verdensklassen. I 1976 får Hoel sparken og blir overført til den avdelingen som har ansvar for å likvidere nordmenn når krigen bryter ut. Ikke fullt så glamorøst, kanskje.
Trond S. Paulsen:
Iskald krig. Norsk etterretningsagent bak Jernteppet
Aschehoug
Stian Bromark, Dagbladet
Tidligere har det ikke vært kjent at Norge sendte etterretningsagenter inn bak Jernteppet på 1970-tallet, men opplysningen er ikke egnet til å sjokkere. Selvfølgelig spiller vi også skittent, den gang som nå. Hemmeligheter holder seg sjelden lenge i dette landet, og nå har altså en tidligere agent bestemt seg for å lette sin samvittighet i ”Iskald krig”, skrevet av advokat Trond S. Paulsen. Det er en nervepirrende fortelling som kan ”føre til rettsforfølging og innburing” for hovedpersonen selv, skal vi tro teksten.
Nådegave
Hoel, som han kalles i boka, har en sivil jobb til hverdags, men i årene 1972 til 1976 blir han nå og da sendt på hemmelige og ulovlige operasjoner i Øst-Europa, delvis for Norge, delvis for USA. Det handler primært om rekognosering og rapportering av sovjetiske militære nyvinninger. Oppdragene går bra en stund. Men på en større operasjon ledet av amerikanerne, går det skeis og Hoel blir fanget inne i Øst-Berlin uten nødvendige papirer. Måten han kommer seg ut på, er som hentet fra James Bonds verden og nesten for utrolig til å være sann: Hoel går bokstavlig talt baklengs ut av Øst-Tyskland ved Checkpoint Charlie. Når køen gjennom de utallige kontorene snirkler seg framover, greier Hoel å bevege seg i motsatt retning, til han kommer til et kritisk punkt, der han spiller bråkmaker og blir regelrett kastet ut – den riktige veien, til Vest-Berlin. Det er frekt.
Heltefortelling
Trond S. Paulsen baserer sin historie på hukommelsen til sin kilde. Hvis den er til å stole på, er den imponerende, for vi følger Hoels bevegelser i minste detalj, gjenfortalt med nerve og suspens, ikke så lite inspirert av spionromanene. Det fungerer tilfredsstillende, skjønt det tidvis oppstår ufrivillig komikk i sammenstøt mellom Paulsens konservative språkføring (”sneen”) og Hoels noe mer røffe sjargong. (Der er’n! Ivan, din sleipe jævel…”). Som i spionromaner, er vår helt en skikkelig helt. Best i test. Amerikanerne kalles et sted for asfaltcowboyer, et annet sted minner de om ”danske turister på sin første fjelltur i Norge”. Amerikanerne, ifølge boka, kjenner bare ”én galning i denne delen av Europa”, og det er Hoel. Han er ikke bare best i klassen, han er best i verdensklassen. I 1976 får Hoel sparken og blir overført til den avdelingen som har ansvar for å likvidere nordmenn når krigen bryter ut. Ikke fullt så glamorøst, kanskje.
Trond S. Paulsen:
Iskald krig. Norsk etterretningsagent bak Jernteppet
Aschehoug
posted by Stian Bromark | 6:30 p.m.
<< Home