Machiavelli for media
Hvis du vil lykkes som journalist, er det bare å skifte navn.
Stian Bromark, Dagbladet.
For pressefolk kan det høres ut som en spøk uten kvaliteter som vanligvis kjennetegner humor. Men det er altså tittelen på en ny svensk debattbok. ”Byt namn! och andra sätt att lyckas som journalist” er skrevet av journalistene Klas Ekman og Anders Rydell, og er en kritikk av den halvt hjernedøde journalistikken i vårt naboland. Det er alltid smertefullt å oppleve at representanter for standen mister forstanden, selv om de er svenske.
Boka ble lansert 9. oktober med løfter om å fortelle ”den harde, rå og lite morsomme sannheten om journalistbransjen” og det følger også med en frisk blogg, bytnamn.blogspot.com. Boka er formet som en guide til hvordan bli suksessrik som journalist, men for at rådene skal låte troverdige, er de nødt til å fortelle hvordan ting egentlig fungerer.
”Kanskje kan man se denne boka mer som en overlevelseshåndbok, for slike pleier ikke å være fulle av medfølelse, yrkesetikk og lignende menneskelige påfunn. Slikt krever tross alt en viss form for sivilisasjon”, skriver de i forordet. Boka har blitt kalt ”Machiavelli for media”, oppkalt etter den italienske filosofen som lærte fyrsten hvordan makt skal (mis-)brukes for å holde massene i sjakk.
Rådene er en fyrste verdig: Du må aldri være takknemlig, noe som dessverre er utbredt blant ferskingene. Du må aldri vise glede, for det viser at du er en amatør. Du skal ikke være sjenert, for da tror kollegene dine du ikke er viktig. Og så gjelder det å framstå som idérik, for det liker sjefer, og der har journalistene noen tips: Tenk negativt. Bra vær? Ring vannverket. Sol straffer seg i lengden. Dårlig vær? Ring veimyndighetene og spør om ikke trafikksikkerheten er truet.
Hvis du mot formodning har dårlig samvittighet for all den intetsigende journalistikken du må skrive for å komme deg fram i verden, så funker det helt fint å skifte navn, ifølge frilansjournalistene. Og kjønn: ”Hun fikk skrive de mest tvilsomme notisene og måtte levere dem fra seg under ekstremt tidspress, mens jeg tok meg av de som ga mest prestisje, var mer krevende og underbygde”, som det lyder i boka når en av forfatterne forteller om sine alternative egoer.
I Norge tar vi selvfølgelig uforbeholden avstand fra slik kynisk og uredelig lurendreieri.
Stian Bromark, Dagbladet.
For pressefolk kan det høres ut som en spøk uten kvaliteter som vanligvis kjennetegner humor. Men det er altså tittelen på en ny svensk debattbok. ”Byt namn! och andra sätt att lyckas som journalist” er skrevet av journalistene Klas Ekman og Anders Rydell, og er en kritikk av den halvt hjernedøde journalistikken i vårt naboland. Det er alltid smertefullt å oppleve at representanter for standen mister forstanden, selv om de er svenske.
Boka ble lansert 9. oktober med løfter om å fortelle ”den harde, rå og lite morsomme sannheten om journalistbransjen” og det følger også med en frisk blogg, bytnamn.blogspot.com. Boka er formet som en guide til hvordan bli suksessrik som journalist, men for at rådene skal låte troverdige, er de nødt til å fortelle hvordan ting egentlig fungerer.
”Kanskje kan man se denne boka mer som en overlevelseshåndbok, for slike pleier ikke å være fulle av medfølelse, yrkesetikk og lignende menneskelige påfunn. Slikt krever tross alt en viss form for sivilisasjon”, skriver de i forordet. Boka har blitt kalt ”Machiavelli for media”, oppkalt etter den italienske filosofen som lærte fyrsten hvordan makt skal (mis-)brukes for å holde massene i sjakk.
Rådene er en fyrste verdig: Du må aldri være takknemlig, noe som dessverre er utbredt blant ferskingene. Du må aldri vise glede, for det viser at du er en amatør. Du skal ikke være sjenert, for da tror kollegene dine du ikke er viktig. Og så gjelder det å framstå som idérik, for det liker sjefer, og der har journalistene noen tips: Tenk negativt. Bra vær? Ring vannverket. Sol straffer seg i lengden. Dårlig vær? Ring veimyndighetene og spør om ikke trafikksikkerheten er truet.
Hvis du mot formodning har dårlig samvittighet for all den intetsigende journalistikken du må skrive for å komme deg fram i verden, så funker det helt fint å skifte navn, ifølge frilansjournalistene. Og kjønn: ”Hun fikk skrive de mest tvilsomme notisene og måtte levere dem fra seg under ekstremt tidspress, mens jeg tok meg av de som ga mest prestisje, var mer krevende og underbygde”, som det lyder i boka når en av forfatterne forteller om sine alternative egoer.
I Norge tar vi selvfølgelig uforbeholden avstand fra slik kynisk og uredelig lurendreieri.
posted by Stian Bromark | 2:40 p.m.
<< Home