Fordommer og vitenskap
Elskere av klassisk musikk og heavy metal-fans er som to dråper vann.
Stian Bromark, Dagbladet
Nå har endelig vitenskapen bekreftet det vi har hatt en mistanke om siden Gud oppfant seljefløyta: Dine musikkpreferanser avslører din personlighet. Det er psykologer ved Heriot Watt University i Edinburgh (Skottland) som har gjort disse banebrytende funnene. De ba 36 000 mennesker rundt omkring i verden beskrive sin personlighet og deretter sette opp en liste med sine foretrukne Ipod-spor. Forskerne ble ikke sjokkerte da resultatene begynte å tikke inn:
Folk som nynner til indiepop er ulykkelige og umotiverte latsabber med et lavt selvbilde, men de betrakter seg likevel som kreative mennesker. Hiphopelskere er vågale, sosiale og har et enormt ego. Dansemusikkfrelste er like sosiale, men er mindre sympatiske og mer selvsentrerte. Noen har altså fylt ut skjemaet med ord som ”jeg er usympatisk og liker Ole Ivars”. Det er i det hele tatt en påfallende svakhet ved denne vitenskapelige framgangsmåten. Forskerne bør ikke spørre en mann hva han mener om seg selv. De bør spørre kona.
Det mest overraskende funnet i undersøkelsen, er at mennesker som forguder Mozart er prikk like dem som forguder Iron Maiden. Dette må provosere operaentusiast Per-Kristian Foss. Han er egentlig bare en forvokst versjon av landets unge, svartkledde heavy metal-diggere. Begge musikksjangerne appellerer til mennesker som liker det grandiose. ”Hvis man ser bort fra aldersforskjellen, er det i grunnen samme person”, sier Adrian North til avisa The Independent. Psykologiprofessoren føyer til: ”Mange heavy metal-fans liker for eksempel Wagner, siden det er stort og høylydt. Du finner innslag av teater i både heavy metal og i klassisk musikk, og jeg mistenker at det nettopp er derfor de setter på en skive”.
Forskerne mener deres funn er med på å bekrefte andre forestillinger vi har om kombinasjonen mennesker/musikk. Hvorfor kommer vidt forskjellige mennesker plutselig godt overens når det viser seg at musikkpreferansene er like? Jo, fordi de i utgangspunktet ikke var så forskjellige likevel. Og hvorfor kan tilsynelatende forstandige mennesker bryte ut i bannskap og utskjelling når en konkret artist blir rakket ned på rundt bordet? Det er fordi kritikk av musikk er kritikk av mennesker, mener psykologene.
Hvem trenger fordommer når vi har vitenskapen?
Stian Bromark, Dagbladet
Nå har endelig vitenskapen bekreftet det vi har hatt en mistanke om siden Gud oppfant seljefløyta: Dine musikkpreferanser avslører din personlighet. Det er psykologer ved Heriot Watt University i Edinburgh (Skottland) som har gjort disse banebrytende funnene. De ba 36 000 mennesker rundt omkring i verden beskrive sin personlighet og deretter sette opp en liste med sine foretrukne Ipod-spor. Forskerne ble ikke sjokkerte da resultatene begynte å tikke inn:
Folk som nynner til indiepop er ulykkelige og umotiverte latsabber med et lavt selvbilde, men de betrakter seg likevel som kreative mennesker. Hiphopelskere er vågale, sosiale og har et enormt ego. Dansemusikkfrelste er like sosiale, men er mindre sympatiske og mer selvsentrerte. Noen har altså fylt ut skjemaet med ord som ”jeg er usympatisk og liker Ole Ivars”. Det er i det hele tatt en påfallende svakhet ved denne vitenskapelige framgangsmåten. Forskerne bør ikke spørre en mann hva han mener om seg selv. De bør spørre kona.
Det mest overraskende funnet i undersøkelsen, er at mennesker som forguder Mozart er prikk like dem som forguder Iron Maiden. Dette må provosere operaentusiast Per-Kristian Foss. Han er egentlig bare en forvokst versjon av landets unge, svartkledde heavy metal-diggere. Begge musikksjangerne appellerer til mennesker som liker det grandiose. ”Hvis man ser bort fra aldersforskjellen, er det i grunnen samme person”, sier Adrian North til avisa The Independent. Psykologiprofessoren føyer til: ”Mange heavy metal-fans liker for eksempel Wagner, siden det er stort og høylydt. Du finner innslag av teater i både heavy metal og i klassisk musikk, og jeg mistenker at det nettopp er derfor de setter på en skive”.
Forskerne mener deres funn er med på å bekrefte andre forestillinger vi har om kombinasjonen mennesker/musikk. Hvorfor kommer vidt forskjellige mennesker plutselig godt overens når det viser seg at musikkpreferansene er like? Jo, fordi de i utgangspunktet ikke var så forskjellige likevel. Og hvorfor kan tilsynelatende forstandige mennesker bryte ut i bannskap og utskjelling når en konkret artist blir rakket ned på rundt bordet? Det er fordi kritikk av musikk er kritikk av mennesker, mener psykologene.
Hvem trenger fordommer når vi har vitenskapen?
posted by Stian Bromark | 8:56 a.m.
<< Home