Thons janusansikt
Heltedyrker eller myteknuser? Askeladd eller rev? Sant eller usant?
Anmeldt av Stian Bromark, Dagbladet
Det skulle ikke være mulig å skrive to så vidt forskjellige portretter av samme mann. Forsker og journalist Dag Ellingsen avkler myten om Olav Thons Askeladden-reise fra fattige kår i Hallingdal via pelshandel til eiendomsimperium i Oslo. Boka heter ”Reven”, og Thon er avbildet på forsiden med et småsleipt glis. Sambygding og Høyre-politiker Hallgrim Berg kaller eventyret om Olav Thon tidenes Askeladden-historie og vi kan lese: ”Olav Thon er lur, men han er ingen rev”. På forsiden ser vi en lun, litt bestefaraktig Thon i en rød, utslitt strikkelue.
Kritikeren møter nesegrusen
Det er ganske unikt og uhyre festlig for oss boklesere. Begge bøkene utkommer samtidig og det virker nesten som om Hallgrim Bergs bok er skrevet for å imøtegå Dag Ellingsens. I Bergs versjon, som er den autoriserte, slenges det dritt til Ellingsen flere ganger og det nevnes eksplisitt at han skriver på en kritisk bok om Thon. I 1988 jobbet Ellingsen i Økonomisk Rapport og skrev en sak om forsikring og branner i Thons eiendommer. Thon forsvarer seg nå på nytt mot beskyldningene. Han får hjelp av Berg som skriver at Ellingsen har ”begått usann ærekrenking”. Ellingsen, som har skrevet den uautoriserte biografien om Olav Thon, forsvarer bladets 1988-oppslag i ”Reven”. Ellingsens utgangspunkt er å rive ned det idylliserte selvbildet Thon har skapt av seg selv. Hallgrim Berg er åpenbart nesegrus i sin beundring for milliardæren og gjør sitt beste for å bygge mytene opp til uante fjellhøyder. 100 kroner til den som finner ett kritisk spørsmål.
Uenige om alt
Når det gjelder konkrete hendelsesforløp, er bøkene like forskjellige som dag og natt, katt og mus, Thon og Thon. Dag Ellingsen vier mye plass til Thons aktiviteter under og etter annen verdenskrig. Ellingsen antyder at Thon slo seg opp ved å drive usolidarisk pelshandel ved siden av det regulære markedet og at suksessen skyldtes utstrakt business med tyskerne. Berg skriver at Thon var upopulær blant tyskerne, fordi han omgikk deres forskrifter. Ellingsen utbroderer tollersaken fra 1956, da Thon ble dømt for bestikkelse, skatteunndragelse og medvirkning til grovt utroskap. Thon handlet bevisst, ifølge Ellingsen. Thon kaller det ”en bedrøvelig tollsak” og Berg føyer til for egen regning: ”Saken er eit godt døme på at offentlege reglar må vere klare og konsise”. Slike divergerende versjoner kryr det av. Hallgrim Berg skriver at Thon til dags dato aldri har ”vore i ein krangel eller hatt rettssak på grunn av ein eigedomshandel”. Ellingsen ramser opp sak etter sak.
En minus en er null
Hallgrim Berg bygger opp et ikon, Dag Ellingsen river det ned. Når det gjelder de kontroversielle sakene, så kommer partene sikkert til å fortsette krangelen til livets ende, men det er liten tvil om at Ellingsen har gjort et grundigere kildearbeid enn Berg. Og Ellingsen har rett i at det er en skrikende kontrast mellom Thons offentlige image og hans forretningsvirksomhet. Thon liker å framstå som miljøets mann. ”I min nåværende og og [sic!] fremtidige stiftelser vil jeg prioritere formål som kan lede til et sunnere samfunn”, sier Thon. Hvis det er noen som gjennom 40 år har forsøplet dette landet med heslig arkitektur, gigantiske parkeringsplasser foran gigantiske kjøpesentre og introdusert billige engangsklær og smellfeit fast food, så er det Olav Thon. Hvem vil oppsøke Thon-sponsede fjellhytter når de kan tilbringe hele livet i Nordens største kjøpesenter i Sandvika?
Dissidenten versus hoffpoeten
Dag Ellingsens bok er researchtung og velskrevet, men er et nokså ensidig kampskrift. Hallgrim Bergs bok er full av klisjeer og skrivefeil. Og den er hinsides ensidig. Berg har fordampet som selvstendig, kritisk subjekt. Hadde Norge vært et diktatur og Olav Thon enehersker, ville Dag Ellingsen blitt bura inne på livstid, mens Hallgrim Berg ville fått et palass i påskjønnelse for sine hoffskriblerier. Kjøp begge, riv ut sidene og lim dem sammen igjen til én bok. Da begynner det å ligne på en biografi.
Dag Ellingsen:
Olav Thon og hans metoder
Spartacus
Hallgrim Berg:
Olav Thon. Milliardær i anorakk
Kagge
Anmeldt av Stian Bromark, Dagbladet
Det skulle ikke være mulig å skrive to så vidt forskjellige portretter av samme mann. Forsker og journalist Dag Ellingsen avkler myten om Olav Thons Askeladden-reise fra fattige kår i Hallingdal via pelshandel til eiendomsimperium i Oslo. Boka heter ”Reven”, og Thon er avbildet på forsiden med et småsleipt glis. Sambygding og Høyre-politiker Hallgrim Berg kaller eventyret om Olav Thon tidenes Askeladden-historie og vi kan lese: ”Olav Thon er lur, men han er ingen rev”. På forsiden ser vi en lun, litt bestefaraktig Thon i en rød, utslitt strikkelue.
Kritikeren møter nesegrusen
Det er ganske unikt og uhyre festlig for oss boklesere. Begge bøkene utkommer samtidig og det virker nesten som om Hallgrim Bergs bok er skrevet for å imøtegå Dag Ellingsens. I Bergs versjon, som er den autoriserte, slenges det dritt til Ellingsen flere ganger og det nevnes eksplisitt at han skriver på en kritisk bok om Thon. I 1988 jobbet Ellingsen i Økonomisk Rapport og skrev en sak om forsikring og branner i Thons eiendommer. Thon forsvarer seg nå på nytt mot beskyldningene. Han får hjelp av Berg som skriver at Ellingsen har ”begått usann ærekrenking”. Ellingsen, som har skrevet den uautoriserte biografien om Olav Thon, forsvarer bladets 1988-oppslag i ”Reven”. Ellingsens utgangspunkt er å rive ned det idylliserte selvbildet Thon har skapt av seg selv. Hallgrim Berg er åpenbart nesegrus i sin beundring for milliardæren og gjør sitt beste for å bygge mytene opp til uante fjellhøyder. 100 kroner til den som finner ett kritisk spørsmål.
Uenige om alt
Når det gjelder konkrete hendelsesforløp, er bøkene like forskjellige som dag og natt, katt og mus, Thon og Thon. Dag Ellingsen vier mye plass til Thons aktiviteter under og etter annen verdenskrig. Ellingsen antyder at Thon slo seg opp ved å drive usolidarisk pelshandel ved siden av det regulære markedet og at suksessen skyldtes utstrakt business med tyskerne. Berg skriver at Thon var upopulær blant tyskerne, fordi han omgikk deres forskrifter. Ellingsen utbroderer tollersaken fra 1956, da Thon ble dømt for bestikkelse, skatteunndragelse og medvirkning til grovt utroskap. Thon handlet bevisst, ifølge Ellingsen. Thon kaller det ”en bedrøvelig tollsak” og Berg føyer til for egen regning: ”Saken er eit godt døme på at offentlege reglar må vere klare og konsise”. Slike divergerende versjoner kryr det av. Hallgrim Berg skriver at Thon til dags dato aldri har ”vore i ein krangel eller hatt rettssak på grunn av ein eigedomshandel”. Ellingsen ramser opp sak etter sak.
En minus en er null
Hallgrim Berg bygger opp et ikon, Dag Ellingsen river det ned. Når det gjelder de kontroversielle sakene, så kommer partene sikkert til å fortsette krangelen til livets ende, men det er liten tvil om at Ellingsen har gjort et grundigere kildearbeid enn Berg. Og Ellingsen har rett i at det er en skrikende kontrast mellom Thons offentlige image og hans forretningsvirksomhet. Thon liker å framstå som miljøets mann. ”I min nåværende og og [sic!] fremtidige stiftelser vil jeg prioritere formål som kan lede til et sunnere samfunn”, sier Thon. Hvis det er noen som gjennom 40 år har forsøplet dette landet med heslig arkitektur, gigantiske parkeringsplasser foran gigantiske kjøpesentre og introdusert billige engangsklær og smellfeit fast food, så er det Olav Thon. Hvem vil oppsøke Thon-sponsede fjellhytter når de kan tilbringe hele livet i Nordens største kjøpesenter i Sandvika?
Dissidenten versus hoffpoeten
Dag Ellingsens bok er researchtung og velskrevet, men er et nokså ensidig kampskrift. Hallgrim Bergs bok er full av klisjeer og skrivefeil. Og den er hinsides ensidig. Berg har fordampet som selvstendig, kritisk subjekt. Hadde Norge vært et diktatur og Olav Thon enehersker, ville Dag Ellingsen blitt bura inne på livstid, mens Hallgrim Berg ville fått et palass i påskjønnelse for sine hoffskriblerier. Kjøp begge, riv ut sidene og lim dem sammen igjen til én bok. Da begynner det å ligne på en biografi.
Dag Ellingsen:
Olav Thon og hans metoder
Spartacus
Hallgrim Berg:
Olav Thon. Milliardær i anorakk
Kagge
posted by Stian Bromark | 9:03 a.m.
<< Home