Religiøs sekularisme
De religiøse er de mest sekulære.
Stian Bromark, Dagbladet
14. mars 2008 gikk tyrkiske anklagemyndigheter rettens vei for å bannlyse landets statsminister fra politikk i fem år. Recep Tayyip Erdogan og 70 andre medlemmer av Rettferdighets-og utviklingspartiet, AKP, ble og blir beskyldt for å bedrive anti-sekulær virksomhet. I andre land med preferanser for islam og profeten, kan det gjerne være omvendt. Offentlige aktører blir straffeforfulgt for anti-religiøse utsagn. Tyrkia er annerledeslandet.
I Tyrkia er det rettsvesenet, hæren og den intellektuelle eliten som hegner om den sekulære arven fra republikkens grunnlegger, Mustafa Kemal Ataturk (1881-1938). Også EU var bekymret da Erdogan og det religiøse partiet AKP kom til makten i mars 2003. 14. mars, faktisk, så tyrkiske anklagere har sans for symbolikk. Erdogan var i manges øyne en kontroversiell skikkelse. I 1998 ble han dømt til 10 måneders fengsel fordi han leste et dikt på et møte, som ifølge anklagerne oppfordret til religiøst hat. Erdogan, som da var ordfører i Istanbul, sonet fire av dem. Det er ingen tvil om at Erdogan er religiøs og AKP er et religiøst parti, men likevel er det han og partiet som de siste fem årene har fått fortgang i forhandlingene med det ”kristne” EU. Det er også han og partiet som har gjort de største fremskritt i forsoningsarbeidet med ortodokse Hellas, spesielt om Kypros-spørsmålet.
Det er på denne bakgrunn vi kan forstå AKPs noe snurrige forsvarstale sist onsdag. I et brev til domsstolen gjendriver de påstanden om at de er anti-sekulære. I realiteten, skriver partiet, er det AKP som er de ekte sekulære. Et parti som er religiøst, som til og med av noen hevdes å være fundamentalistisk, påberoper seg altså å være landets fremste forsvarere av sekularisme. Ikke bare har AKP bevart Tyrkias sekulære arv, de har til og med ubredt den til en større masse, ifølge skrivet. I en tale til parlamentet onsdag uttrykte Erdogan bekymring for at denne saken ville skade Tyrkias rykte utenlands. Han sa at angrepet ikke bare var et angrep på partiet, men på det tyrkiske demokratiet generelt. I begynnelsen av juli vil begge parter forsvare sine synspunkter muntlig i rettssalen. Det knytter seg stor spenning til hvorvidt noen greier å bevise at det er de sekulære som egentlig er de mest religiøse.
Stian Bromark, Dagbladet
14. mars 2008 gikk tyrkiske anklagemyndigheter rettens vei for å bannlyse landets statsminister fra politikk i fem år. Recep Tayyip Erdogan og 70 andre medlemmer av Rettferdighets-og utviklingspartiet, AKP, ble og blir beskyldt for å bedrive anti-sekulær virksomhet. I andre land med preferanser for islam og profeten, kan det gjerne være omvendt. Offentlige aktører blir straffeforfulgt for anti-religiøse utsagn. Tyrkia er annerledeslandet.
I Tyrkia er det rettsvesenet, hæren og den intellektuelle eliten som hegner om den sekulære arven fra republikkens grunnlegger, Mustafa Kemal Ataturk (1881-1938). Også EU var bekymret da Erdogan og det religiøse partiet AKP kom til makten i mars 2003. 14. mars, faktisk, så tyrkiske anklagere har sans for symbolikk. Erdogan var i manges øyne en kontroversiell skikkelse. I 1998 ble han dømt til 10 måneders fengsel fordi han leste et dikt på et møte, som ifølge anklagerne oppfordret til religiøst hat. Erdogan, som da var ordfører i Istanbul, sonet fire av dem. Det er ingen tvil om at Erdogan er religiøs og AKP er et religiøst parti, men likevel er det han og partiet som de siste fem årene har fått fortgang i forhandlingene med det ”kristne” EU. Det er også han og partiet som har gjort de største fremskritt i forsoningsarbeidet med ortodokse Hellas, spesielt om Kypros-spørsmålet.
Det er på denne bakgrunn vi kan forstå AKPs noe snurrige forsvarstale sist onsdag. I et brev til domsstolen gjendriver de påstanden om at de er anti-sekulære. I realiteten, skriver partiet, er det AKP som er de ekte sekulære. Et parti som er religiøst, som til og med av noen hevdes å være fundamentalistisk, påberoper seg altså å være landets fremste forsvarere av sekularisme. Ikke bare har AKP bevart Tyrkias sekulære arv, de har til og med ubredt den til en større masse, ifølge skrivet. I en tale til parlamentet onsdag uttrykte Erdogan bekymring for at denne saken ville skade Tyrkias rykte utenlands. Han sa at angrepet ikke bare var et angrep på partiet, men på det tyrkiske demokratiet generelt. I begynnelsen av juli vil begge parter forsvare sine synspunkter muntlig i rettssalen. Det knytter seg stor spenning til hvorvidt noen greier å bevise at det er de sekulære som egentlig er de mest religiøse.
posted by Stian Bromark | 12:11 p.m.
<< Home