Dårlig matlyst
Den britisk-indiske forfatteren Indra Sinha har gått til sultestreik.
Av Stian Bromark, Dagbladet
Hendelsen har blitt kalt den verste industriulykken i verden, men befinner seg likevel i skyggen av sin østeuropeiske tvilling, Tsjernobyl, Ukraina, 26. april 1986. Bhopal-ulykken, India, 3. desember 1984, drepte et sted mellom 5 000 og 15 000 mennesker, avhengig av hvilke kilder man liker. I tillegg lever flere hundre tusen mennesker med varige skader etter giftspredningen. 500 000, ifølge Amnesty. Ok. Selskapet rydder opp, betaler erstatning og opptrer ydmykt. Ganske enkelt. Hadde det ikke vært for at selskapet het Union Carbide Corporation (UCC) og er amerikansk.
I etterkant av ulykken solgte amerikanerne sin andel av selskapet til inderne og i 2001 ble UCC kjøpt opp av Dow Chemical Company, som hevder at saken er ute av verden for deres del. De har gjort opp for seg. En del indere ser det annerledes. Deriblant den britisk-indiske forfatteren Indra Sinha (f. 1950), som nå har gått til sultestreik for Bhopal-ofrene. Hans siste bok, ”Animal’s People”, er en dokumentarroman basert på Bhopal-ulykken. Den ble nominert til den gjeve Bookerprisen i 2007. I romanen er det blant annet tre mennesker som sultestreiker i protest mot indiske myndigheters forsøk på å lage en ”forræderisk” avtale med selskapet bak ulykken. Virkeligheten liker å etterape fiksjonen. Sinha sluttet å spise 10. juni i protest mot indiske myndigheters forsøk på å forhandle med Dow Chemical Company, ifølge avisa The Guardian. Sinha, i likhet med en del andre indere, ønsker ikke forhandling. De vil ha selskapet i retten, og deretter dømt for massedrap.
For tre måneder siden begynte 50 mennesker mellom 4 og 80 år en marsj fra Bhopal til Delhi for å banke på døra til statsminister Manmohan Singh. De ønsker en rehabiliteringsplan for Bhopal og en rettssak mot Dow. Demonstrantene holder til utenfor kontoret hans fortsatt. I mai fikk de selskap av barn som har blitt forgiftet av vannet i Bhopal, men de ble arrestert. Sultestreik er et virkemiddel man tyr til når ingen annen utvei synes mulig. Sinha, som egentlig bor i Paris, har likevel dratt til Delhi for om nødvendig å sulte seg til døde. Han spiser ikke sammen med ni andre, syv er selv Bhopal-ofre. De håper streiken vil utvikle seg til en global kampanje. På Sinhas hjemmeside, www.indrasinha.com, kan man underskrive på hans protestbrev. Hopp gjerne over en dessert også.
Av Stian Bromark, Dagbladet
Hendelsen har blitt kalt den verste industriulykken i verden, men befinner seg likevel i skyggen av sin østeuropeiske tvilling, Tsjernobyl, Ukraina, 26. april 1986. Bhopal-ulykken, India, 3. desember 1984, drepte et sted mellom 5 000 og 15 000 mennesker, avhengig av hvilke kilder man liker. I tillegg lever flere hundre tusen mennesker med varige skader etter giftspredningen. 500 000, ifølge Amnesty. Ok. Selskapet rydder opp, betaler erstatning og opptrer ydmykt. Ganske enkelt. Hadde det ikke vært for at selskapet het Union Carbide Corporation (UCC) og er amerikansk.
I etterkant av ulykken solgte amerikanerne sin andel av selskapet til inderne og i 2001 ble UCC kjøpt opp av Dow Chemical Company, som hevder at saken er ute av verden for deres del. De har gjort opp for seg. En del indere ser det annerledes. Deriblant den britisk-indiske forfatteren Indra Sinha (f. 1950), som nå har gått til sultestreik for Bhopal-ofrene. Hans siste bok, ”Animal’s People”, er en dokumentarroman basert på Bhopal-ulykken. Den ble nominert til den gjeve Bookerprisen i 2007. I romanen er det blant annet tre mennesker som sultestreiker i protest mot indiske myndigheters forsøk på å lage en ”forræderisk” avtale med selskapet bak ulykken. Virkeligheten liker å etterape fiksjonen. Sinha sluttet å spise 10. juni i protest mot indiske myndigheters forsøk på å forhandle med Dow Chemical Company, ifølge avisa The Guardian. Sinha, i likhet med en del andre indere, ønsker ikke forhandling. De vil ha selskapet i retten, og deretter dømt for massedrap.
For tre måneder siden begynte 50 mennesker mellom 4 og 80 år en marsj fra Bhopal til Delhi for å banke på døra til statsminister Manmohan Singh. De ønsker en rehabiliteringsplan for Bhopal og en rettssak mot Dow. Demonstrantene holder til utenfor kontoret hans fortsatt. I mai fikk de selskap av barn som har blitt forgiftet av vannet i Bhopal, men de ble arrestert. Sultestreik er et virkemiddel man tyr til når ingen annen utvei synes mulig. Sinha, som egentlig bor i Paris, har likevel dratt til Delhi for om nødvendig å sulte seg til døde. Han spiser ikke sammen med ni andre, syv er selv Bhopal-ofre. De håper streiken vil utvikle seg til en global kampanje. På Sinhas hjemmeside, www.indrasinha.com, kan man underskrive på hans protestbrev. Hopp gjerne over en dessert også.
posted by Stian Bromark | 7:49 p.m.
<< Home