Bambi – en ubehagelig sannhet

Det er skadelig for barn å se for mange Disney-filmer. De kan bli miljøvernere.

Stian Bromark, Dagbladet
stb@dagbladet.no
Postulatet er mange vokst opp med, vel og merke hvis de ble født etter at valgfrihet ble innført i Norge: NRK er sunnest. Disney Channel, Jetix, Cartoon Network og alt annet er skadelig for øynene. Statskanalen formidler de trygge og friske verdiene, mens de utenlandske konkurrentene spytter ut helsefarlige, fremmedartede virus.
Dagens kjetterske spørsmål: Hva om vi har blitt lurt?

”Vi trenger helt klart et norsk alternativ. En kanal som kan gi referanser til ens eget land og kultur”, sa sjef Kalle Fürst for NRKs barneavdeling i 2006, da kanalen offentliggjorde at den ønsket å opprette en egen barnekanal. Det samme sa kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas da kanalen ble lansert høsten 2007. Hvorfor barn trenger norsk barne-tv, annet enn at norsk barne-tv er norsk, er noe uklart. Det er ikke så lett å skille mellom NRK barne-tv og for eksempel Disneykanalen heller. NRK sender tenåringsidolet Hannah Montana, Mikkes Klubbhus og andre Disney-produksjoner. I reprise, kan det kalles, siden mange av oss har sett rubbel og bit nitten ganger før. NRK er, i beste fall, ikke nevneverdig mer helsebringende for ungene enn konkurrentene.

Alle vil oppdra våre unger til å bli lydige og omtenksomme samfunnsborgere. Det påstås, gjerne av mødre som er trofaste HENNE-lesere og fans av ”Sex- og singelliv”, at Barbie er et usunt forbilde for små jentunger. Men ingen er så politisk korrekt som Barbie. Barbara Millicent Roberts, som hun egentlig heter, forfekter verdien av ekte vennskap, basert på sunne, jordnære verdier, på tvers av hudfarge, klasseskille og kjønn. Den siste filmen, ”Barbie Mariposa” (2008), handler om frykten for ikke å passe inn, ikke være som de andre. Men filmen munner ut i en moralsk pekefinger: Vær deg selv! Forøvrig prater nesten alle i filmen med spansk-amerikansk aksent. Barbie strekker ut en hånd til de latinamerikanske minoritetene i USA, slik hun tidligere har gjort det med afrikansk-amerikanere. Den første fargede Barbie-dukken ble laget allerede på slutten av 1960-tallet. Hispanic-dukke kom i 1980. I 1997 en dukke i rullestol. Barbie minner om en parodi på politisk korrekthet.

Slik er Disney også. Som den amerikanske filmviteren Douglas Brode dokumenterer i ”Multiculturalism and the Mouse. Race and Sex in Disney Entertainment” (2006) var selskapet først ute med å fremstille den amerikanske urbefolkningen, afrikansk-amerikanere, kvinner og homofile i et positivt lys. Disney var ikke et barn av sin tid, Disney skapte tiden. Disney forfektet ideen om at annerledeshet er en berikelse for verden. Nå har det utkommet en ny brannfakkel som argumenterer for at Disney ikke bare har skapt flere generasjoner multikulti-venner, men også oppdratt barn til å bli svorne natur- og miljøverntilhengere. Bambi har hatt større påvirkning på vårt forhold til naturen enn Al Gore og Framtiden i våre hender til sammen. Minst.

Det er relativt åpenlyst, egentlig: ”Bambi” (1942) er den tredje mest sette filmen i verden noensinne. Hvor mange påvirkelige sinn har den ikke påvirket? Rådyret Bambi vokser opp i skogen med sin mor. De strever med å overleve vinteren. Når våren kommer, kommer også, dessverre, duften av Mennesker. Det ender tåredryppende. Bambis mor blir drept av jegere. Ingen med samvittighet kan se filmen uten å ta parti for dyr og skog. Mennesket er Den store fienden, de fremmede, trusselen, de som ikke passer inn. De som hjerteløst griper inn i naturens orden for å berike, eller underholde, seg og sitt. ”Bambi”, og Disney, har latt generasjoner av mennesker vokse opp i den tro at dyr og natur kan prate. De har forledet oss til å tro at dyr har sjel og følelsesliv, at de egentlig er som deg og meg. Disney har prøvd å få oss til å tro at natur- og dyreriket er noe som må vernes om.

Denne moralen dukker opp i en rekke Disney-produksjoner. ”Løvenes konge” (1994) er inspirert av ”Bambi”, men har et mer åpenbart fokus på hierarkiet i økosystemet. ”Min bror, Bjørnen” (2003) handler om en indianergutt som dreper en bjørn og deretter forvandles til en bjørn, slik at han får føle på kroppen hvordan det er å bli jaget. I ”Oppdrag Nemo” (2003) blir en fisk tatt til fange og putta i et akvarium. I andre Disney-produksjoner lever mennesker og dyr fredelig side om side, som i ”Jungelboken” (1967) og alle Tarzan-filmene. ”Pocahontas” (1995) forfekter viktigheten av å leve i pakt med naturen. “The rainstorm and the river are my brothers / The heron and the otter are my friends / And we are all connected to each other”. For andre Disney-skikkelser, som ”Snøhvit” og ”Tornerose”, symboliserer skogen det trygge og hjertevarme. I ”Villdyr” (2006), som minner om konkurrenten DreamWorks’ ”Madagaskar” (2005), rømmer dyrene fra en zoologisk hage og drømmer om å komme hjem. Bra, tenker seksåringen: Det er galt å stenge dyr inne. De burde være fri. Som oss.

I boka ”The Idea of Nature in Disney Animation” (2008) argumenterer ikke bare David Whitley for at selskapets filmer uttalt forfekter nødvendigheten av miljøvern, men påviser også hvordan filmenes estetiske uttrykk gjennomsyres av kjærlighet til dyr og natur, for eksempel ved at mange scener dveler ved storslåtte og magiske naturlandskaper. Disney-naturen framstår ikke som livløs og kjedelig. Naturen er stedet der fantasien er grenseløs, stedet der drømmer går i oppfyllelse. Naturen er forlokkende. Og barn strømmer til. Det er trolig årsaken til at selskapet i slutten av april i år lanserte ”Disneynature”, som utelukkende skal lage natur- og miljødokumentarer. Disney-veteran Jean-Francois Camilleri skal lede det nye selskapet. Første film har premiere neste år og skal ganske enkelt hete ”Earth”. Kanskje er det noe spesielt med Disney-veteraner og naturkjærlighet. Da Disney-tegner Ollie Johnston døde i april i år, 95 år gammel, ba familien om at sørgende ikke skulle gi blomster, men heller donere penger til en miljøorganisasjon. Ollie Johnston bidro til ”Bambi”.

På Marienlyst har de en uklanderlig moral. Men hvilken NRK-produksjon har påvirket våre ungers forhold til natur, dyr og miljø på samme vis som ”Bambi” eller ”Villdyr”? Det virker som om statskanalen har konsentrert sin energi de siste årene om å lære ungene å resirkulere. I julekalenderen ”Jul i blåfjell”(1999) og ”Jul på månetoppen” (2002) forurenser bilene og byens renovasjonstjeneste dumper søppelet i naturen. ”Energikampen”, som har gått noen år, er Robinson-ekspedisjonen for barn, ispedd litt sparepæremoral. Det er viktig å knipe på strømmen, bevares, men det forandrer ikke våre prioriteringer. Der NRK har mest til felles med organisasjonen Grønn hverdag, er Disney på et langt dypere nivå. På et dypøkologisk nivå, muligens. Ifølge Arne Næss’ filosofiske anskuelse har alt liv en verdi i seg selv og menneskeheten må tilpasse seg naturens krav. Det høres ut som Pocahontas. Valget står altså mellom melkekartongbretting på norsk og amerikansk dypøkologi.
Hva bør dine unger se på?
Stian Bromark er journalist og forfatter.

Notis I: Danser for miljøet
Ikke bare Disney er glad i animert natur.
I ”Over hekken” (2006), skapt av DreamWorks, våkner dyrene opp av dvale for å oppdage av halve skogen er ryddet for å gjøre plass til et nytt boligområde. ”Happy Feet” (2006), laget av gresk-australske George Miller, ble beskyldt for å være miljøvernpropaganda. De dansende pingvinene i Antarktis sliter med å finne seg mat fordi mennesker har drevet rovfiske. Ingen animasjonsfilm for barn har gått så langt i å framkalle dårlig samvittighet for at man tilhører arten homo sapiens, mente filmkritiker Michael Medved.

Notis II: Sparer for framtiden
Er Disney-venner mer miljøvennlige enn andre?
En ny undersøkelse, utført av Disney Family.com, viser at miljøvern er den viktigste saken for foreldrene som bruker nettstedet. Ni av ti besøkende setter miljøvern øverst, fordi ”de ønsker å verne om barnas framtid”. Tre av fire svarer at de resirkulerer flasker, plast og papir. To av tre bruker sparepærer. En av tre ønsker å bytte til miljøvennlig bil. Disney Family.com har blant annet derfor lansert en egen ”Green living”-side der foreldre kan få flere tips til hvordan leve fornuftig. 8000 foreldre deltok i undersøkelsen.