301
Snart skal det være mulig å fornærme tyrkerne.
Stian Bromark, Dagbladet
301 er et tall. Men det er også navnet på det mest kontroversielle punktet i det tyrkiske lovverket, som forbyr individer å fornærme den tyrkiske identiteten. 301 er navnet på loven som har plassert forfattere og journalister som Hrant Dink, Elif Safak og Orhan Pamuk på tiltalebenken, fordi de minnet om at Tyrkia høyst trolig har et armensk folkemord på samvittigheten. 301 er også et annet navn for bøygen, den som må forseres for at EU skal føle seg komfortabel med Tyrkia som unionsland.
Det er en snodig lov. Den fastslår at en person som offentlig fornærmer tyrkiskhet skal straffes med fengsel mellom seks måneder og tre år. Straffen kan økes hvis glippen foregår utenlands. Samtidig understreker den at ytringsfrihet skal finne sted og at det er lov å kritisere. Så når noen, som Dink, Safak og Pamuk har gjort, kritiserer tyrkiske myndigheter for at de ikke vedkjenner seg folkemordet på armenerne i 1915, er det ikke kritikken lovverket har noe imot. Det er ordet, folkemord, fordi det angivelig impliserer at tyrkiske myndigheter for nær 100 år siden var kaldblodige massemordere. Ifølge noen. Det vil stort sett si den ultranasjonalistiske advokaten Kemal Kerincsiz. Han står bak brorparten av de rettssakene som er ført mot journalister og forfattere i Tyrkia de siste årene.
Endring har blitt varslet flere ganger, senest etter at tyrkisk-armenske Hrant Dink ble drept i januar 2007 av en villfaren tyrkisk nasjonalist. Men sist uke startet debatten om hvordan dette konkret skal løses. Det er blant annet uråd å finne ut om det er statsministeren, presidenten eller justisministeren som skal sanksjonere og effektuere den nye loven. Men det som synes klart, og som EU har akseptert, er at ordet «tyrkiskhet» blir byttet ut med «den tyrkiske nasjon». Maksimumsstraffen blir redusert. Representanter fra nasjonalistpartiet (NMP) har trukket seg fra samarbeidet om den reviderte loven. De er opprørt over forslaget og mener statsminister Recep Tayyip Erdogan ikke kan ha forstått hva «tyrkiskhet» går ut på. Kemal Kerincsiz ble forøvrig arrestert i januar, mistenkt for å tilhøre organisasjonen Ergenekon, som har gjennomført og planlagt mord på flere offentlige figurer, som Dink og Pamuk. Arrestasjonen kan vise seg å være mer effektiv enn lovrevideringen.
Stian Bromark, Dagbladet
301 er et tall. Men det er også navnet på det mest kontroversielle punktet i det tyrkiske lovverket, som forbyr individer å fornærme den tyrkiske identiteten. 301 er navnet på loven som har plassert forfattere og journalister som Hrant Dink, Elif Safak og Orhan Pamuk på tiltalebenken, fordi de minnet om at Tyrkia høyst trolig har et armensk folkemord på samvittigheten. 301 er også et annet navn for bøygen, den som må forseres for at EU skal føle seg komfortabel med Tyrkia som unionsland.
Det er en snodig lov. Den fastslår at en person som offentlig fornærmer tyrkiskhet skal straffes med fengsel mellom seks måneder og tre år. Straffen kan økes hvis glippen foregår utenlands. Samtidig understreker den at ytringsfrihet skal finne sted og at det er lov å kritisere. Så når noen, som Dink, Safak og Pamuk har gjort, kritiserer tyrkiske myndigheter for at de ikke vedkjenner seg folkemordet på armenerne i 1915, er det ikke kritikken lovverket har noe imot. Det er ordet, folkemord, fordi det angivelig impliserer at tyrkiske myndigheter for nær 100 år siden var kaldblodige massemordere. Ifølge noen. Det vil stort sett si den ultranasjonalistiske advokaten Kemal Kerincsiz. Han står bak brorparten av de rettssakene som er ført mot journalister og forfattere i Tyrkia de siste årene.
Endring har blitt varslet flere ganger, senest etter at tyrkisk-armenske Hrant Dink ble drept i januar 2007 av en villfaren tyrkisk nasjonalist. Men sist uke startet debatten om hvordan dette konkret skal løses. Det er blant annet uråd å finne ut om det er statsministeren, presidenten eller justisministeren som skal sanksjonere og effektuere den nye loven. Men det som synes klart, og som EU har akseptert, er at ordet «tyrkiskhet» blir byttet ut med «den tyrkiske nasjon». Maksimumsstraffen blir redusert. Representanter fra nasjonalistpartiet (NMP) har trukket seg fra samarbeidet om den reviderte loven. De er opprørt over forslaget og mener statsminister Recep Tayyip Erdogan ikke kan ha forstått hva «tyrkiskhet» går ut på. Kemal Kerincsiz ble forøvrig arrestert i januar, mistenkt for å tilhøre organisasjonen Ergenekon, som har gjennomført og planlagt mord på flere offentlige figurer, som Dink og Pamuk. Arrestasjonen kan vise seg å være mer effektiv enn lovrevideringen.
posted by Stian Bromark | 9:39 a.m.
<< Home