Litterære bedragerier
Et amerikansk forlag har utgitt nok en faktabok som viser seg å være oppspinn.
Stian Bromark, Dagbladet
Det begynner å bli en tradisjon. Nettleksikonet Wikipedia har en egen siden viet ”Literary hoaxes”, litterære bedragerier, og påfallende mange av de opplistede forfatterne stammer fra amerikansk åndsliv. Det handler ikke om skjønnlitterære bøker som viser seg å være overdrevent sannferdige, men dokumentarbøker som er basert på fri flyt av fantasi.
Sist ut er Margaret B. Jones. Hennes kritikerroste ”Love and Consequences: A Memoir of Hope and Survival” handler om hennes nervepirrende oppvekst som en halvt hvit, halvt indiansk fosterjente i et tøft nabolag i LA. Hun ble sendt på fosterhjem fordi hun ble slått og seksuelt misbrukt. Hun fikk en pistol til 14-årsdagen sin og ble medlem av en uforsonlig ungdomsgjeng. Til slutt ble hun reddet av en afrikansk-amerikansk hjertegod dame med det rause kallenavnet Big Mom.
Fleip eller fakta? Margaret B. Jones heter Margaret Seltzer og er tvers gjennom hvit som kokain. Hun er pent oppdratt, velutdannet og ressurssterk. Hun ble kjent med gjengmedlemmer i forbindelse med veldedighetsarbeid. Hennes søster, Cyndi Hoffman, er enda bedre oppdratt, for etter at hun fikk se et profilbilde av forfatteren i New York Times, ringte hun forlaget Riverhead og informerte om at søsteren er en juksemaker. Boka er trukket tilbake fra markedet og forlaget har lagt seg flat som nanbrød. Bransjen snakker nå om at grundig faktasjekking, uansett hvor kostbart det er, må inn som standardprosedyre når bøker av denne bekjennelsestypen skal utgis.
Mens bokbransjen har vært opptatt av sin egen skrantende troverdighet, har det dukket opp en annen pikant sak i USA som presseverden ikke helt hvordan de skal forholde seg til. Etter at den unge skuespilleren Heath Ledger ble funnet død i sin leilighet 22. januar, ba magasinet Esquire Lisa Taddeo om å skrive om skuespillerens siste dager. Resultatet foreligger nå, i jeg-form, i dagboksform. Ingenting av det som står i ”artikkelen” er sant. Derfor har de kalt teksten en fiksjon. Som en del lesere vil nok ”bite på”. Det er som om Dagbladet skulle publisert en artikkel om artist Jan Werner Danielsens siste dager kort tid etter hans død, hvor ingen opplysninger er korrekte. Eller som om ingenting av det som står over her viser seg å være sant.
Stian Bromark, Dagbladet
Det begynner å bli en tradisjon. Nettleksikonet Wikipedia har en egen siden viet ”Literary hoaxes”, litterære bedragerier, og påfallende mange av de opplistede forfatterne stammer fra amerikansk åndsliv. Det handler ikke om skjønnlitterære bøker som viser seg å være overdrevent sannferdige, men dokumentarbøker som er basert på fri flyt av fantasi.
Sist ut er Margaret B. Jones. Hennes kritikerroste ”Love and Consequences: A Memoir of Hope and Survival” handler om hennes nervepirrende oppvekst som en halvt hvit, halvt indiansk fosterjente i et tøft nabolag i LA. Hun ble sendt på fosterhjem fordi hun ble slått og seksuelt misbrukt. Hun fikk en pistol til 14-årsdagen sin og ble medlem av en uforsonlig ungdomsgjeng. Til slutt ble hun reddet av en afrikansk-amerikansk hjertegod dame med det rause kallenavnet Big Mom.
Fleip eller fakta? Margaret B. Jones heter Margaret Seltzer og er tvers gjennom hvit som kokain. Hun er pent oppdratt, velutdannet og ressurssterk. Hun ble kjent med gjengmedlemmer i forbindelse med veldedighetsarbeid. Hennes søster, Cyndi Hoffman, er enda bedre oppdratt, for etter at hun fikk se et profilbilde av forfatteren i New York Times, ringte hun forlaget Riverhead og informerte om at søsteren er en juksemaker. Boka er trukket tilbake fra markedet og forlaget har lagt seg flat som nanbrød. Bransjen snakker nå om at grundig faktasjekking, uansett hvor kostbart det er, må inn som standardprosedyre når bøker av denne bekjennelsestypen skal utgis.
Mens bokbransjen har vært opptatt av sin egen skrantende troverdighet, har det dukket opp en annen pikant sak i USA som presseverden ikke helt hvordan de skal forholde seg til. Etter at den unge skuespilleren Heath Ledger ble funnet død i sin leilighet 22. januar, ba magasinet Esquire Lisa Taddeo om å skrive om skuespillerens siste dager. Resultatet foreligger nå, i jeg-form, i dagboksform. Ingenting av det som står i ”artikkelen” er sant. Derfor har de kalt teksten en fiksjon. Som en del lesere vil nok ”bite på”. Det er som om Dagbladet skulle publisert en artikkel om artist Jan Werner Danielsens siste dager kort tid etter hans død, hvor ingen opplysninger er korrekte. Eller som om ingenting av det som står over her viser seg å være sant.
posted by Stian Bromark | 8:46 a.m.
<< Home