Tyrkisk hodebry
Tyrkia opphever nå trolig sitt gamle forbud mot hodetørkle.
Stian Bromark, Dagbladet
Hvis man synes hodetørkle-debatten er opphetet i vesteuropeiske land som Frankrike og Norge, så er de små, flaue briser sammenlignet med stormene som jevnlig har dukket opp i Tyrkia siden Mustafa Kemal Atatürk (1881-1938) grunnla den moderne sekulære republikken på 1920-tallet. Han betraktet hodetørkleet, samt en rekke andre tradisjonelle tyrkiske skikker og symboler, som bakstreverske. Folket ble ikke mindre muslimske av at Atatürk sa at de ikke skulle være det, men alle hadde interesse av å se ut som om de ikke var det. Nå er det muligens slutt på innbilningskraften.
Debatten, som er ventet å vare mange dager, skal primært handle om hvorvidt det er greit for kvinner å bruke hodeplagg på landets universiteter. For observatører som gjerne ser at Tyrkia beholder sin tørklepolitikk, framstår dilemmaet som ekstra kinkig. For landets rigide forbud har vært en av hovedårsakene til at mange kvinner har holdt seg unna høyere utdannelse. I Tyrkia, som ellers, er kvinner i utdannelse en forutsetning for likestilling. De har holdt seg unna fordi de selv ønsker å gå med hodeplagg, eller fordi morske fedre og mødre har insistert på det. Andre har funnet på smarte triks for å vri seg unna forbudet.
En utbredt løsning er å bruke parykk på universitetsområdet. Først masse naturlig hår, så hodeplagg, så varm parykk, kan umulig være bra for konsentrasjonen, men kvinnene kan altså sitte i auditoriene med rak rygg. Fotografiet som klistres på id-kortet har også voldt mange hodebry. Derfor blir man gjerne avbildet med hodetørkle, og så vet «alle» hvor de skal gå etterpå for å få bildet retusjert, slik at tørkleet blir forvandlet til luftig piggsveis, for eksempel. En annen variant, som er vanlig blant de bemidlede, er å dra til utlandet for å studere.
Spørreundersøkelser viser at folk flest er tilhengere av å fjerne forbudet og forslaget får trolig flertall i parlamentet. Det republikanske etablissementet, og militæret, er mot, som vanlig. Kona til landets statsminister, Recep Tayyip Erdogan, går med hodetørkle. Deres datter Ersa utdannet seg i USA, fordi hun går med tørkle.
Stian Bromark, Dagbladet
Hvis man synes hodetørkle-debatten er opphetet i vesteuropeiske land som Frankrike og Norge, så er de små, flaue briser sammenlignet med stormene som jevnlig har dukket opp i Tyrkia siden Mustafa Kemal Atatürk (1881-1938) grunnla den moderne sekulære republikken på 1920-tallet. Han betraktet hodetørkleet, samt en rekke andre tradisjonelle tyrkiske skikker og symboler, som bakstreverske. Folket ble ikke mindre muslimske av at Atatürk sa at de ikke skulle være det, men alle hadde interesse av å se ut som om de ikke var det. Nå er det muligens slutt på innbilningskraften.
Debatten, som er ventet å vare mange dager, skal primært handle om hvorvidt det er greit for kvinner å bruke hodeplagg på landets universiteter. For observatører som gjerne ser at Tyrkia beholder sin tørklepolitikk, framstår dilemmaet som ekstra kinkig. For landets rigide forbud har vært en av hovedårsakene til at mange kvinner har holdt seg unna høyere utdannelse. I Tyrkia, som ellers, er kvinner i utdannelse en forutsetning for likestilling. De har holdt seg unna fordi de selv ønsker å gå med hodeplagg, eller fordi morske fedre og mødre har insistert på det. Andre har funnet på smarte triks for å vri seg unna forbudet.
En utbredt løsning er å bruke parykk på universitetsområdet. Først masse naturlig hår, så hodeplagg, så varm parykk, kan umulig være bra for konsentrasjonen, men kvinnene kan altså sitte i auditoriene med rak rygg. Fotografiet som klistres på id-kortet har også voldt mange hodebry. Derfor blir man gjerne avbildet med hodetørkle, og så vet «alle» hvor de skal gå etterpå for å få bildet retusjert, slik at tørkleet blir forvandlet til luftig piggsveis, for eksempel. En annen variant, som er vanlig blant de bemidlede, er å dra til utlandet for å studere.
Spørreundersøkelser viser at folk flest er tilhengere av å fjerne forbudet og forslaget får trolig flertall i parlamentet. Det republikanske etablissementet, og militæret, er mot, som vanlig. Kona til landets statsminister, Recep Tayyip Erdogan, går med hodetørkle. Deres datter Ersa utdannet seg i USA, fordi hun går med tørkle.
posted by Stian Bromark | 1:22 p.m.
<< Home