Naipauls inspirasjon

Er forfatteren V. S. Naipaul et monster?

Av Stian Bromark, Dagbladet
Noen sliter med å lese Hamsun fordi han viste entusiasme for Hitler-prosjektet. Andre styrer unna den amerikanske poeten Ezra Pound fordi han hyllet fascismen. Noen kan også finne på å ligge unna Dag Solstad fordi han er fra Sandefjord. Men hva gjør man med en skjønnlitterær forfatter, adlet av dronningen og kronet av den svenske nobelpriskomiteen, som viser seg å være en dust, en rasist og en kvinnemishandler?

Det er den britiske forfatteren Sir Vidiadhar Surajprasad Naipaul (1932-), skal vi tro en ny bok om ham. Den amerikanske forfatteren Paul Theroux, mest kjent for sine reisebøker, har hevdet det lenge. De var i sin tid bestekompiser, men i memoarboka ”Sir Vidia’s Shadow” (1998) tar han et uforsonlig oppgjør med sin gamle læremester. I boka blir Naipaul framstilt som en gretten, bitter og ondskapsfull fyr besatt av rasespørsmål. Theroux ble i 1998 beskyldt for å ha tegnet et urettferdig portrett av et diktergeni. Nå, ti år seinere, har Theroux lest den nye biografien om Naipaul, og konkluderer i The Sunday Times: Han er et monster! Boka vil ødelegge Naipauls rykte for alltid, spår Theroux.

I ”The World Is What It Is”, skrevet av historiker og forfatter Patrick French, blir Naipaul tillagt alle negative egenskaper det er mulig å ha. Boka er ikke så mye en biografi som en studie i selvopptatthet, skriver Theroux. Naipaul er slem, sadistisk, rasebesatt, paranoid, skruppelløs, illojal, humørsyk, manisk, destruktiv, etc. Kvinner har han ikke høye tanker om. Han var direkte ond mot sin første kreftsyke kone, han rundjulte sin andre kone flere ganger, og han var like sjofel mot sine elskerinner. Han foretrakk horer. Han likte seksuelle aktiviteter der kvinnene tilba hans penis som en gud.

”Negre” liker han heller ikke. ”Afrikanere må sparkes – det er det eneste språket de forstår”. Indere har ”slavementalitet”. Han klager over ”små negerbarn som løper opp og ned gata i London og plager meg”. Skal vi altså tro Theroux og French. Det skal vi, muligens. Den nye biografien om Naipaul er nemlig autorisert, det vil si utgitt i samarbeid med forfatteren selv og basert på intervjuer med ham. Naipaul er opptatt av sannheten, kommenterte hans forlegger tørt under boklanseringen. God lesing.