En dramatikers skittentøyvask
Årets skandalebok er ute i Sverige.
Stian Bromark, Dagbladet
Kan man som kritiker anmelde en bok som blant annet handler om hvor dårlig man er som kritiker? Slik fortoner problemstillingen seg for Dagens Nyheters teaterkritiker Leif Zern. 25. april utkom teaterregissør Lars Noréns 1 732 lange ”En dramatikers dagbok”. I forkant ble det lovet saftig skittkasting om rubbel og bit innenfor svensk kulturliv. Det løftet blir holdt, skal vi tro Zern, som altså anmeldte boka i sin avis fredag.
Lars Norén har gjennom mange år vært en kontroversiell regissør og samfunnsdebattent. Dermed har han også fått mye juling. Riktig stor oppstandelse ble det etter stykket ”7:3”, der Norén brukte vaskekte kriminelle som skuespillere. De fikk lov til å stå på scenen å utbasunere sitt rasistiske og antisemittiske tankegods. Hårreisende, mente mange svenske teaterkritikere. Det eksisterte jo ikke noe skille mellom kunsten og virkeligheten. Antisemittismen var virkelig antisemittisme! Ifølge Zern er ”En dramatikers dagbok” rett og slett et eneste langt forsøk på hevn for mottagelsen ”7:3” fikk. Boka er gjennomsyret av hat (mot kritikerne, spesielt) og inneholder uttallige varianter av ”du er dum”, skal vi tro Zern. Og en av de dumme er altså Zern.
Hvordan kan han da anmelde boka i Dagens Nyheter? Zern, som regnes som Sveriges fremste teaterkritiker, redegjør slik for sitt valg: ”Hadde dette vært en vanlig bok, ville jeg ikke ha kunnet skrive om den. Men dette er ingen vanlig bok. Den inngår i en offentlig debattsammenheng der Norén er én part, og jeg en annen. Å ikke svare er det samme som å rømme.” Det er jo en slags unnskyldning. Men hvordan kan vi stole på Zerns mer objektive vurdering av boka?
DN-kritiker Zern mener boka er ynkelig privat og at Norén går sladderpressens ærend med sitt ondsinnede ryktemakeri og sjofle personkarakteristikker. Zern mener dessuten at Norén framstår som en mann med lite på hjertet. Dagboksnotatene er ofte trivielle, korte sms-meninger, skrevet i blogg-prosa. Norén utviser en ekstrem og uutholdelig autensitetsfetisjisme. Kan vi stole på Zern? Det gjenstår for bokleseren å vurdere, når siste side er vendt i ”En dramatikers dagbok”.
1 732 sider.
Stian Bromark, Dagbladet
Kan man som kritiker anmelde en bok som blant annet handler om hvor dårlig man er som kritiker? Slik fortoner problemstillingen seg for Dagens Nyheters teaterkritiker Leif Zern. 25. april utkom teaterregissør Lars Noréns 1 732 lange ”En dramatikers dagbok”. I forkant ble det lovet saftig skittkasting om rubbel og bit innenfor svensk kulturliv. Det løftet blir holdt, skal vi tro Zern, som altså anmeldte boka i sin avis fredag.
Lars Norén har gjennom mange år vært en kontroversiell regissør og samfunnsdebattent. Dermed har han også fått mye juling. Riktig stor oppstandelse ble det etter stykket ”7:3”, der Norén brukte vaskekte kriminelle som skuespillere. De fikk lov til å stå på scenen å utbasunere sitt rasistiske og antisemittiske tankegods. Hårreisende, mente mange svenske teaterkritikere. Det eksisterte jo ikke noe skille mellom kunsten og virkeligheten. Antisemittismen var virkelig antisemittisme! Ifølge Zern er ”En dramatikers dagbok” rett og slett et eneste langt forsøk på hevn for mottagelsen ”7:3” fikk. Boka er gjennomsyret av hat (mot kritikerne, spesielt) og inneholder uttallige varianter av ”du er dum”, skal vi tro Zern. Og en av de dumme er altså Zern.
Hvordan kan han da anmelde boka i Dagens Nyheter? Zern, som regnes som Sveriges fremste teaterkritiker, redegjør slik for sitt valg: ”Hadde dette vært en vanlig bok, ville jeg ikke ha kunnet skrive om den. Men dette er ingen vanlig bok. Den inngår i en offentlig debattsammenheng der Norén er én part, og jeg en annen. Å ikke svare er det samme som å rømme.” Det er jo en slags unnskyldning. Men hvordan kan vi stole på Zerns mer objektive vurdering av boka?
DN-kritiker Zern mener boka er ynkelig privat og at Norén går sladderpressens ærend med sitt ondsinnede ryktemakeri og sjofle personkarakteristikker. Zern mener dessuten at Norén framstår som en mann med lite på hjertet. Dagboksnotatene er ofte trivielle, korte sms-meninger, skrevet i blogg-prosa. Norén utviser en ekstrem og uutholdelig autensitetsfetisjisme. Kan vi stole på Zern? Det gjenstår for bokleseren å vurdere, når siste side er vendt i ”En dramatikers dagbok”.
1 732 sider.
posted by Stian Bromark | 9:59 a.m.
<< Home