Bagdad-blues
Fra et kaotisk og nedtrykt Irak oppstår suveren reportasjekunst.
Anmeldt av Stian Bromark, Dagbladet
Bøker fra NRK-korrespondenter er ofte traurige greier: 200 sider springende oppsummering av fire års tjenestetid, der oppskriften er en kvasiobjektiv analyse av et lands utvikling eller en konflikt, basert på utenlandske tidsskrifter, ispedd noen småeksotiske anekdoter, gode turisttips og syting over at nordmenn flest ikke bryr seg døyten om hva de driver med, skrevet i et språk som har mer til felles med skolestilen enn reportasjen. Spørsmålet er om dette er en generasjonsgreie, for det skal godt gjøres å knytte ordet traurig til Sigurd Falkenberg Mikkelsens ”Siste stopp Bagdad”.
Mørket
Sigurd Falkenberg Mikkelsen (f.1975) har fulgt Irak-konflikten for NRK siden den amerikanske invasjonen. Likevel er ikke dette tv-reportasjer i bokform. Mikkelsen er mer opptatt av det som skjer før og etter at kameralampa er på. Møter med mennesker i utsatte situasjoner fører ham på sporet av innsiktsfulle analyser av landets utvikling de siste årene. Han drister seg til å oppsummere USAs feiltrinn i ett ord: Elektrisitet. Amerikanerne brakte med seg stridsvogner til Irak som om de var håndbagasje, men generatorer til å lyse og varme opp landet var det åpenbart vanskelig å få gjennom tollen. Strømløse måneder og år fører gradvis irakeren inn i fortvilelse, desperasjon, pessimisme, rådvillhet og andre lite konstruktive følelser, som igjen kanaliseres inn i skytevåpen og hjemmesnekrede eksplosiver.
Objektiv?
Ingen skal beskylde denne NRK-korrespondenten for å være upartisk. Han går bak vårt ensidige nyhetsbilde og nyanserer bildet av irakerne, men han forsterker våre forestillinger om de naive og farlige amerikanerne, som lever avsondret fra elendigheten i sin grønne boble og er mest opptatt av Anna Nicole Smiths død og osten på McDonalds-burgeren. Mikkelsen liker ikke krig, minst av alt denne her, men han prøver å ta den alvorlig, noe som får ham til å konkludere: ”Når historien skal skrives, vil det stå at her, i Bagdad, endte det amerikanske eventyret”. Mikkelsen vil nok fortsatt, som andre i NRKs nyhetssystem, forsøke å rapportere objektivt fra Irak-konflikten, men hvis du lurer på hva han egentlig mener, les ”Siste stopp Bagdad”: ”Det gikk galt idet det ble en okkupasjon, og en okkupasjon hadde det vært fra starten av”. Mikkelsen var, er og vil forbli mot.
Nyjournalistikk
Dette kan høres ut som en innvending, men det er det motsatte. Objektivitet, selv i NRK, burde være en antikvert illusjon, noe Mikkelsen har tatt konsekvensen av. Boka er ikke bare meningsmettet og vinklet, men utformet på litterært unorskt vis, med en sterkt tilstedeværende forteller som bruker hele språkregistret for å sette ord på sin egen journalistiske og menneskelige utilstrekkelighet. Nyjournalistikken, oppfunnet i USA på 1960-tallet, har endelig nådd staben i statskanalen. Som i dette utsnittet fra Mikkelsens ekskursjon ut av Irak og inn i en annen Midtøsten-konflikt (Israel-Libanon): ”første stopp: sykehuset i netanyah. fullt av sårede fra hizbollahs rakettangrep. en mann hadde fått en splint i nesen og kjørt av veien. toppmoderne sykehus i bunker. sykepleieren er stolt. født i usa, men bodde i finnmark før hun kom hit. usa, finnmark, netanyah, usa, finnmark, netanyah. mannen er lege.”
Overskridelser
Sigurd Falkenberg Mikkelsen møter og beskriver Irak med et eksistensielt alvor. Fraværet av stor bokstav er ikke bare latskap og fjas med setningskonstruksjoner, men en måte å gripe en kaotisk virkelighet på. ”Siste stopp Bagdad” overskrider sine sjangerkonvensjoner. Noen tekster er skrevet i kursiv, der forfatteren sitter over et kart han ikke får tilpasset terrenget, andre tekster er mer poetisk og abstrakte, små øyeblikksbilder av for eksempel en flylanding. Denne eksperimenteringsviljen, og det heldige resultatet, fører Mikkelsen rett opp i toppsjiktet blant norske reportasjejournalister. Han har hentet mer inspirasjon fra journalister som Ryszard Kapuscinski og Åsne Seierstad enn fra sine kolleger på Marienlyst. Derfor vil den trolig stå seg, som kvalitetslitteratur, også etter at amerikanerne har forlatt Bagdad.
Sigurd Falkenberg Mikkelsen:
”Siste stopp Bagdad”
Cappelen
Anmeldt av Stian Bromark, Dagbladet
Bøker fra NRK-korrespondenter er ofte traurige greier: 200 sider springende oppsummering av fire års tjenestetid, der oppskriften er en kvasiobjektiv analyse av et lands utvikling eller en konflikt, basert på utenlandske tidsskrifter, ispedd noen småeksotiske anekdoter, gode turisttips og syting over at nordmenn flest ikke bryr seg døyten om hva de driver med, skrevet i et språk som har mer til felles med skolestilen enn reportasjen. Spørsmålet er om dette er en generasjonsgreie, for det skal godt gjøres å knytte ordet traurig til Sigurd Falkenberg Mikkelsens ”Siste stopp Bagdad”.
Mørket
Sigurd Falkenberg Mikkelsen (f.1975) har fulgt Irak-konflikten for NRK siden den amerikanske invasjonen. Likevel er ikke dette tv-reportasjer i bokform. Mikkelsen er mer opptatt av det som skjer før og etter at kameralampa er på. Møter med mennesker i utsatte situasjoner fører ham på sporet av innsiktsfulle analyser av landets utvikling de siste årene. Han drister seg til å oppsummere USAs feiltrinn i ett ord: Elektrisitet. Amerikanerne brakte med seg stridsvogner til Irak som om de var håndbagasje, men generatorer til å lyse og varme opp landet var det åpenbart vanskelig å få gjennom tollen. Strømløse måneder og år fører gradvis irakeren inn i fortvilelse, desperasjon, pessimisme, rådvillhet og andre lite konstruktive følelser, som igjen kanaliseres inn i skytevåpen og hjemmesnekrede eksplosiver.
Objektiv?
Ingen skal beskylde denne NRK-korrespondenten for å være upartisk. Han går bak vårt ensidige nyhetsbilde og nyanserer bildet av irakerne, men han forsterker våre forestillinger om de naive og farlige amerikanerne, som lever avsondret fra elendigheten i sin grønne boble og er mest opptatt av Anna Nicole Smiths død og osten på McDonalds-burgeren. Mikkelsen liker ikke krig, minst av alt denne her, men han prøver å ta den alvorlig, noe som får ham til å konkludere: ”Når historien skal skrives, vil det stå at her, i Bagdad, endte det amerikanske eventyret”. Mikkelsen vil nok fortsatt, som andre i NRKs nyhetssystem, forsøke å rapportere objektivt fra Irak-konflikten, men hvis du lurer på hva han egentlig mener, les ”Siste stopp Bagdad”: ”Det gikk galt idet det ble en okkupasjon, og en okkupasjon hadde det vært fra starten av”. Mikkelsen var, er og vil forbli mot.
Nyjournalistikk
Dette kan høres ut som en innvending, men det er det motsatte. Objektivitet, selv i NRK, burde være en antikvert illusjon, noe Mikkelsen har tatt konsekvensen av. Boka er ikke bare meningsmettet og vinklet, men utformet på litterært unorskt vis, med en sterkt tilstedeværende forteller som bruker hele språkregistret for å sette ord på sin egen journalistiske og menneskelige utilstrekkelighet. Nyjournalistikken, oppfunnet i USA på 1960-tallet, har endelig nådd staben i statskanalen. Som i dette utsnittet fra Mikkelsens ekskursjon ut av Irak og inn i en annen Midtøsten-konflikt (Israel-Libanon): ”første stopp: sykehuset i netanyah. fullt av sårede fra hizbollahs rakettangrep. en mann hadde fått en splint i nesen og kjørt av veien. toppmoderne sykehus i bunker. sykepleieren er stolt. født i usa, men bodde i finnmark før hun kom hit. usa, finnmark, netanyah, usa, finnmark, netanyah. mannen er lege.”
Overskridelser
Sigurd Falkenberg Mikkelsen møter og beskriver Irak med et eksistensielt alvor. Fraværet av stor bokstav er ikke bare latskap og fjas med setningskonstruksjoner, men en måte å gripe en kaotisk virkelighet på. ”Siste stopp Bagdad” overskrider sine sjangerkonvensjoner. Noen tekster er skrevet i kursiv, der forfatteren sitter over et kart han ikke får tilpasset terrenget, andre tekster er mer poetisk og abstrakte, små øyeblikksbilder av for eksempel en flylanding. Denne eksperimenteringsviljen, og det heldige resultatet, fører Mikkelsen rett opp i toppsjiktet blant norske reportasjejournalister. Han har hentet mer inspirasjon fra journalister som Ryszard Kapuscinski og Åsne Seierstad enn fra sine kolleger på Marienlyst. Derfor vil den trolig stå seg, som kvalitetslitteratur, også etter at amerikanerne har forlatt Bagdad.
Sigurd Falkenberg Mikkelsen:
”Siste stopp Bagdad”
Cappelen
posted by Stian Bromark | 8:57 a.m.
<< Home