Kunst mot migrene
Har du vondt i hodet? Ta en Mona Lisa.
Stian Bromark, Dagbladet
Ørebetennelse? Vincent van Gogh. Brukket armen? Edvard Munch. Småforkjøla? Da holder det med en Marianne Aulie-klovn. Ta to, hvis feberen stiger utover kvelden.
Tidligere har forskning vist at musikk har en lindrende effekt på syke mennesker. Nå har vitenskapen kommet fram til at det samme gjelder kunst. Men for folk flest funker det ikke med pissoaret til Marcel Duchamp eller tomatboksen til Andy Warhol. Kunsten må være vakker, sublim, en fryd for øyet.
Det er den italienske professoren Marina de Tommaso som har offentliggjort sine funn i tidsskriftet New Scientist. Hennes team ba seks menn og seks kvinner om å velge ut de vakreste og de styggeste maleriene fra et utvalg på 300 kunstverk. Mens de bivånet det beste og det verste fra verdens kunsthistorie, fikk de tolv forsøkskaninene stukket en smertefremkallende laser i hendene. Forskerne hadde også festet elektroder som målte hjernens aktivitet. Tommaso fant på denne måten ut at smerten blir tre ganger mindre hvis man ser på vakker istedenfor stygg kunst. Dette er angivelig første gang det er påvist at skjønnhet kan være paracets argeste konkurrent på markedet. Forøvrig viste det seg at Tommasos seks menn og seks kvinner ikke var såkalte kunsteksperter. En del av maleriene de mente var stygge, betraktes av kjennere som mesterverker.
”Sykehus er laget for å være funksjonelle. Vi mener man også bør ta i betraktning det estetiske aspektet”, sier professoren, ifølge den britiske avisa Daily Mail.
Tidligere forskning har vist at hjernen ”lyser opp” mer når den blir konfrontert med skjønnhet enn stygghet. Det har delvis en naturlig forklaring. Det vakre distraherer oss mer enn det vi oppfatter som mindre fint. Det er distraksjonen som lindrer smerten, ikke det forseggjorte mennesket eller tingen eller maleriet i seg selv. I 2004 ble det gjennomført en studie som viste at mennesker med brannskader opplevde mindre smerte når de ble utsatt for et virtuelt dataprogram der de skulle bekjempe isbjørner og pingviner i arktiske strøk.
Det er forventet at fremtidig forskning vil vise at ferske skrubbsår på knærne fortoner seg som ubetydelige sammenlignet med hammerslaget du nettopp har fått i hodet. Alt er relativt.
Stian Bromark, Dagbladet
Ørebetennelse? Vincent van Gogh. Brukket armen? Edvard Munch. Småforkjøla? Da holder det med en Marianne Aulie-klovn. Ta to, hvis feberen stiger utover kvelden.
Tidligere har forskning vist at musikk har en lindrende effekt på syke mennesker. Nå har vitenskapen kommet fram til at det samme gjelder kunst. Men for folk flest funker det ikke med pissoaret til Marcel Duchamp eller tomatboksen til Andy Warhol. Kunsten må være vakker, sublim, en fryd for øyet.
Det er den italienske professoren Marina de Tommaso som har offentliggjort sine funn i tidsskriftet New Scientist. Hennes team ba seks menn og seks kvinner om å velge ut de vakreste og de styggeste maleriene fra et utvalg på 300 kunstverk. Mens de bivånet det beste og det verste fra verdens kunsthistorie, fikk de tolv forsøkskaninene stukket en smertefremkallende laser i hendene. Forskerne hadde også festet elektroder som målte hjernens aktivitet. Tommaso fant på denne måten ut at smerten blir tre ganger mindre hvis man ser på vakker istedenfor stygg kunst. Dette er angivelig første gang det er påvist at skjønnhet kan være paracets argeste konkurrent på markedet. Forøvrig viste det seg at Tommasos seks menn og seks kvinner ikke var såkalte kunsteksperter. En del av maleriene de mente var stygge, betraktes av kjennere som mesterverker.
”Sykehus er laget for å være funksjonelle. Vi mener man også bør ta i betraktning det estetiske aspektet”, sier professoren, ifølge den britiske avisa Daily Mail.
Tidligere forskning har vist at hjernen ”lyser opp” mer når den blir konfrontert med skjønnhet enn stygghet. Det har delvis en naturlig forklaring. Det vakre distraherer oss mer enn det vi oppfatter som mindre fint. Det er distraksjonen som lindrer smerten, ikke det forseggjorte mennesket eller tingen eller maleriet i seg selv. I 2004 ble det gjennomført en studie som viste at mennesker med brannskader opplevde mindre smerte når de ble utsatt for et virtuelt dataprogram der de skulle bekjempe isbjørner og pingviner i arktiske strøk.
Det er forventet at fremtidig forskning vil vise at ferske skrubbsår på knærne fortoner seg som ubetydelige sammenlignet med hammerslaget du nettopp har fått i hodet. Alt er relativt.
posted by Stian Bromark | 11:20 p.m.
<< Home