Jeg, lillebror
Jeg vet hva du ikke vet
Av Stian Bromark, Ny Tid
I George Orwells skrekkscenario i 1984 (1949) er det myndighetene som står for overvåkingen og tankekontrollen. I dag er det kommersielle aktører som bedriver den mest effektive spioneringen. I løpet av et døgn etterlater du deg elektroniske spor som om du var en skiløper i et VM. De har bånd rundt ankelen, vi gir fra oss et tegn hver gang vi bruker mobiltelefoner, internett eller kredittkortet. Derfor hender det at nettavisforsiden ligner på et virtuelt red-light district.
Før hadde folk anstendighet til å lyve når de ble spurt hva de foretrakk å lese om. Utenriks, og sånn. Avisenes profil ble styrt etter våre beste intensjoner. Nå vet de bedre. Nettavisene sporer alt, og kan se at du aller helst vil lese om sex. Kombinasjonen sex og kjendiser er bedre. Eller, hvis vi skal tro søkermotoren Sesam, er sex og kalorier mest populært. Bokmålsordboka kan forteller oss at ordet folk flest lurer på hvordan skrives korrekt, er ”fitte”. Så inseminering, kropp, popstjerner og dietter er fulltreffere: ”Naken slankekjendis jaget kalorier fra underlivet med pisk”.
Man sitter igjen med inntrykk av at det bare er én ting som står i hodet på folk. Men det stemmer ikke helt. Storebror ser oss, men vi har alle sammen mulighet til å bedrive vår egen overvåking. Selv har jeg en blogg/hjemmeside, hvor jeg legger ut tekster jeg har hatt på trykk i aviser og magasiner. Der kan jeg også se hvor mange som har vært innom i løpet av dagen, hvor i Norge og verden de befinner seg og hva slags ord de søkte på som gjorde min side relevant. For eksempel var det en ansatt på Oppsal postkontor som mandag 10. februar klokka 12.30 tastet inn ordene ”Bjørn Gabrielsen” på Google. Tekstene mine inneholder titusenvis av potensielle søkeord, om alt fra telefonsex til skittentøyvask, men det er likevel nyttig informasjon folk er på jakt etter.
Det mest populære søkeordet, basert på 1500 treff i løpet av de to siste månedene, er ganske enkelt ”opplysningstiden”. Andre spørsmål folk lurer på: ”Hvem var Hitler inspirert av?”, ”Hvem eier Dagbladet?”, ”Hvilken vei tar integreringen i Norge?”, ”Islam erobrer Sverige”, ”Forskjell på Bollywood og Hollywood”, ”Har globaliseringen gjort nasjonalstaten irrelevant”, og til slutt en godbit: ”Freelancers needed from english to arabic in Egypt without experience”.
I dag kan nesten hvem som helst lage film eller spille inn brukbar musikk på pc-en sin, og alle kan leke journalist på nettet. På samme måte har Storebror blitt demokratisert. Vi kan google naboen og sjekke ligninga til sjefen. Utstyr som tidligere var forbeholdt KGB, kan du kjøpe i butikker eller på nett. Det vet Se og Hør alt om. Du kan anskaffe deg en liten duppedings til PC-en, så finner du ut hvorfor kona går turer alene i Frognerparken kveldstid. (Den britiske internettklubben illicitencounters.com, for eksempel, har 60 000 medlemmer. Den er opprettet for utro ektefeller.)
De fleste av oss kan ikke utnytte denne informasjonen til annet enn sladder. For de store nettavisene er imidlertid slik kunnskap gull verdt. Når de vet hva du vil ha, får du mer av det. Og du kan samtidig, på høyre side, klikke på annonsen for dildoer. De vet hva du vil ha før du selv vet det. Det er tankekontroll på sitt mest penetrerende. Men anstendigheten er bare et par tastetrykk unna. For hver gang du klikker på en sak om sexkjendiser, klikk to ganger på den under om bistand. Din stemme er registrert.
Av Stian Bromark, Ny Tid
I George Orwells skrekkscenario i 1984 (1949) er det myndighetene som står for overvåkingen og tankekontrollen. I dag er det kommersielle aktører som bedriver den mest effektive spioneringen. I løpet av et døgn etterlater du deg elektroniske spor som om du var en skiløper i et VM. De har bånd rundt ankelen, vi gir fra oss et tegn hver gang vi bruker mobiltelefoner, internett eller kredittkortet. Derfor hender det at nettavisforsiden ligner på et virtuelt red-light district.
Før hadde folk anstendighet til å lyve når de ble spurt hva de foretrakk å lese om. Utenriks, og sånn. Avisenes profil ble styrt etter våre beste intensjoner. Nå vet de bedre. Nettavisene sporer alt, og kan se at du aller helst vil lese om sex. Kombinasjonen sex og kjendiser er bedre. Eller, hvis vi skal tro søkermotoren Sesam, er sex og kalorier mest populært. Bokmålsordboka kan forteller oss at ordet folk flest lurer på hvordan skrives korrekt, er ”fitte”. Så inseminering, kropp, popstjerner og dietter er fulltreffere: ”Naken slankekjendis jaget kalorier fra underlivet med pisk”.
Man sitter igjen med inntrykk av at det bare er én ting som står i hodet på folk. Men det stemmer ikke helt. Storebror ser oss, men vi har alle sammen mulighet til å bedrive vår egen overvåking. Selv har jeg en blogg/hjemmeside, hvor jeg legger ut tekster jeg har hatt på trykk i aviser og magasiner. Der kan jeg også se hvor mange som har vært innom i løpet av dagen, hvor i Norge og verden de befinner seg og hva slags ord de søkte på som gjorde min side relevant. For eksempel var det en ansatt på Oppsal postkontor som mandag 10. februar klokka 12.30 tastet inn ordene ”Bjørn Gabrielsen” på Google. Tekstene mine inneholder titusenvis av potensielle søkeord, om alt fra telefonsex til skittentøyvask, men det er likevel nyttig informasjon folk er på jakt etter.
Det mest populære søkeordet, basert på 1500 treff i løpet av de to siste månedene, er ganske enkelt ”opplysningstiden”. Andre spørsmål folk lurer på: ”Hvem var Hitler inspirert av?”, ”Hvem eier Dagbladet?”, ”Hvilken vei tar integreringen i Norge?”, ”Islam erobrer Sverige”, ”Forskjell på Bollywood og Hollywood”, ”Har globaliseringen gjort nasjonalstaten irrelevant”, og til slutt en godbit: ”Freelancers needed from english to arabic in Egypt without experience”.
I dag kan nesten hvem som helst lage film eller spille inn brukbar musikk på pc-en sin, og alle kan leke journalist på nettet. På samme måte har Storebror blitt demokratisert. Vi kan google naboen og sjekke ligninga til sjefen. Utstyr som tidligere var forbeholdt KGB, kan du kjøpe i butikker eller på nett. Det vet Se og Hør alt om. Du kan anskaffe deg en liten duppedings til PC-en, så finner du ut hvorfor kona går turer alene i Frognerparken kveldstid. (Den britiske internettklubben illicitencounters.com, for eksempel, har 60 000 medlemmer. Den er opprettet for utro ektefeller.)
De fleste av oss kan ikke utnytte denne informasjonen til annet enn sladder. For de store nettavisene er imidlertid slik kunnskap gull verdt. Når de vet hva du vil ha, får du mer av det. Og du kan samtidig, på høyre side, klikke på annonsen for dildoer. De vet hva du vil ha før du selv vet det. Det er tankekontroll på sitt mest penetrerende. Men anstendigheten er bare et par tastetrykk unna. For hver gang du klikker på en sak om sexkjendiser, klikk to ganger på den under om bistand. Din stemme er registrert.
posted by Stian Bromark | 10:06 a.m.
<< Home