Slik blir du lykkelig som rotekopp

Rot er kilden til alt godt. Det gjelder bare å rote skikkelig.

Av Stian Bromark, Dagbladet
Det er ingen vits i å rydde, det blir bare rotete igjen. Dessuten tar det så lang, kjedelig tid å få orden på ting og tang. Det er dessuten noe mistenkelig med folk som bruker tid på rydde i roteskuffen. Bak den striglete overflaten befinner det seg en vulkan. Eller en sovende tiger. Kanskje til og med en massemorder? Den stramme overleppa må være et tegn på noe.

Kreativ uorden hører med i skapelsesprosessen. Gud hadde sikkert ikke oversikt over hvor han hadde gjort av alle dyreartene til enhver tid. Men det kan bli for mye av det gode. Det vet enhver som henter barn på SFO daglig, der garderoben er teppelagt med like og navnløse votter, cherrox, parkdresser og skolesekker. Vi snakker altså om riktig og skikkelig rot, ikke noe tull. Perfekt rot, faktisk, skal vi tro de amerikanske forfatterne bak den nye boka ”A Perfect Mess – The Hidden Benifits of Disorder”. Eric Abrahamson er professor i ledelse ved universitetet i Columbia, mens David H. Freedman er teknologi-spaltist i magasinet Inc. De er dermed ikke intellektuelle kunstnertyper som bedriver selvforsvar, men representanter for yrker som vanligvis verdsetter rigide systemer, hierarki og brettekanter på smørbrødene. Forfatternes forbilde er fysikeren Albert Einstein, som var en forvirra sosekopp av første klasse. Han mente alt rot var relativt.

Det finnes ingen bevis for at du sparer tid på å rydde, påstår Abrahamson og Freedman. Det er bare noe vi tar for gitt, trolig fordi interiørbladene, Feng Shui-predikantene og organiseringskonsulentene har brukt mye energi på å overbevise oss om at et ryddig liv er et lykkelig liv. Sistnevnte tjener urimelig mye penger på at du (eller sjefen din) vantrives i uryddige omgivelser. Privat handler vi oss blakke på IKEA, og tenker at oppbevaringsbokser, kartotek, skoskap er lønnsomt i lengden. Vi tar ikke i betraktning tiden det tar å handle inn alle de smarte løsningene og å montere de utallige dingsene. Så er det den daglige ryddingen, for å sikre at alt ligger på rett plass. All irritasjonen som følger med, fordi barn foretrekker å legge ting fra seg der de kan se dem tydeligst, midt på gulvet. Og naboens hage? Vet de ikke hvor Grønmo ligger?

Livet utspiller seg mellom rot og rydding. Det er menneskelig å rote det til, men det er de ryddige menneskene som har det moralske overtaket. Det gjelder å ha orden i sysakene, selv om du ikke syr. Hvem har ikke kommet på uanmeldt besøkt til noen venner og sett hvor rotete det egentlig er der? Da kan du bare lene deg mot veggen og vente. På den gode unnskyldningen. Derfor bruker vi også mye energi på å utdanne ryddige samfunnsborgere. Ungene får lommepenger for å rydde på rommet sitt, skolen velger ut ordensmenn på omgang og ungdommen blir påprakket syvende sanser før de har ferdigutviklet de seks første. Det er et paradoks, mener forfatterne av ”A Perfect Mess”, fordi de fleste har bare gode barndomsminner fra romstering på kaotiske loft, i uoversiktlige kjellere eller oppi overfylte containere etter dugnaden. Samtidig har vi like dårlige minner fra søndagsmiddagene, når mor har brukt lørdagen på å vaske og kjefte fordi svigermor fra Hadeland kommer på besøk. Hvilken arv er det vi bringer videre?

Abrahamson og Freedman har konfrontert organiseringskonsulentene som hevder at folk flest bruker en hel time daglig på å oppspore forlagte ting. Det er deres fremste salgstriks. Det er derfor alle moderne kontorlandskaper minner om sjukehus. Men når forfatterne spør de profesjonelle rydderne hvor de har sine tall fra, blir de svar skyldig. Abrahamson og Freedmans egne undersøkelser viser at folk bare bruker ti minutter på jobb og ti minutter hjemme på skattejakt. De som er mest opptatt av å ha det ryddig, bruker 36 prosent mer tid på å lete. Trolig fordi de rydder i samme slengen. Alternativt har de en sløvet hjerne. Det er flere fordeler knyttet til det å ha det rotete, og boka gir deg mange nyttige tips. For eksempel lønner det seg ikke å re opp sengen om morgenen, fordi en uoppredd seng lufter ut fuktighet fra madrass og laken, slik at midden tørker ut og dør. Mon tro om Det norske forsvaret sprer astma og allergi med viten og vilje?

Våre politikere er kanskje de ryddigste menneskene som finnes. Det mest handlekraftige en statsråd kan gjøre, er å love at han eller hun skal ” rydde opp”. En opposisjonspolitiker skal kreve at andre gjør det. Storbypolitikere liker ikke røykere, tiggere, prostituerte, byoriginaler, salgsboder og annet ”søppel” på feil plass, mens rikspolitikere først og fremst misliker andre politikere som roter. Nylig krevde Høyres Børge Brende at ”nå må statsminister Jens Stoltenberg rydde opp i den usikkerhet som er skapt” omkring norsk klimapolitikk. SVs Hallgeir Langeland forlangte på nytt at Posten fikk skikk på brevene sine, for ”allerede etter trøbbelet med juleposten ble ledelsen bedt om å rydde opp, noe de lovet å gjøre.” Dagfinn Høybråten ble plutselig usikker på hva Frp egentlig mente om kontantstøtten: ”Derfor utfordrer jeg FrPs formann til å rydde opp i dette her og avklare om dette er partiets politikk eller om det bare er et soloutspill”. LO-medlemmer har også gått på den samme skolen. De krevde ”ryddesjau” i organisasjonen etter Gerd-Liv Vallas uryddige håndtering av sine undersåtter.

Hovedbudskapet er at både vi og våre politikerne godt kan slappe litt mer av. Don’t worry, be happy. Den som stresser, ser bare mer rot. Det er helt ok at elektrisitetsverket har orden på ledningene sine, og at folk kjører riktig vei på motorveien, men det må være lov å la ting fare i hjemmet. Og oftere på skolen. Kanskje på kontoret. Avgjort på hytta. Gjerne i senga. Du forbruker 60 kalorier på å vaske et bad i 15 minutter, men over dobbelt så mye hvis du har sex like lenge. Det siste er hyggeligere, sunnere og slankende. Ifølge ”The Perfect Mess” finnes det ingen indikasjoner på at ryddige mennesker er lykkeligere enn uryddige. Snarere tvert imot. Alle de som absolutt må rydde før de kan slappe av, bør oppleve gleden av å gå rett på sak, avslapping. Hvis du lever til du er åtti år, bruker du fem av dem på å rydde i hjemmet. Målet må være å få det redusert til fire og et halvt.
Stian Bromark er journalist og forfatter

Rammesak:
Samfunnsrengjøring
Har du støv på hjernen, er det lett å bli litt nazi. I hvert fall hvis du oppholdt deg i Tyskland på 1930-tallet, hadde svart nesehår ned til overleppa og insisterte på at alle skulle kalle deg Føreren. Hitler var usedvanlig opptatt av renhet og orden. Spesielt synes han det var viktig å renske gatebildet for skitne mennesker som homofile og jøder. Det er for øvrig det samme ryddehysteriet som lå til grunn for sterilisering av tatere og fornorskingen av samer i Norge.

Utenlandske statsledere var imponert over hvor godt Hitler hadde fått skikk på landet da de besøkte Berlin under olympiaden i august 1936. Åpningsseremonien var forførende; nyvaskede, blonde og atletiske mennesker på rekke og rad, som gjorde maskinelle, men ekstatiske bevegelser simultant. Disse paradene inspirerte etter hvert andre diktaturer og ble trendy i Sovjetunionen og Nord-Korea. Taliban-regimet hadde ikke særlig sans for opptog, men de var til gjengjeld meget bestemte av seg.

Afghanistans hinduer fikk ordre om å bære gule klær og å identifisere husene sine med gule vindusrammer. Det er en klassiker – i likhet med andre forbud de innførte, som å spille fotball, bedrive drageflyving og høre på musikk og se på tv. Og en mer nyskapende variant: Forbud mot papirposer, fordi de kunne være laget av resirkulerte sider fra Koranen. Taliban var besatt av overflate. De hadde ikke snøring på hva det ble undervist i på skolen, men det offentlige rommet skulle de holde orden på. I hvert fall utad. Kvinner skulle ikke befinne seg på skoler, likevel ble det utdannet flere jenter på landsbygda under Taliban enn noensinne før. De ville ikke at det skulle bli kjent. Man har da et rykte å ta vare på.

I klassikeren ”Purity and Danger” (1966) undersøker sosialantropolog Mary Douglas hvordan religiøse og kulturelle tabuer dannes ut fra vårt behov for renhet. Hennes konklusjon er at mennesker generelt (spesielt i grupper) frykter ambivalens, usikkerhet og bastardløsninger. Det urene truer fellesskapet. Hitler var livredd. For rot.

Notis I: Rene kropper
Er kvinner mer renslige enn menn? I boka ”Skittentøyets kulturhistorie”, som utkom i fjor, hevder etnolog Ingun Grimstad Klepp at det er knyttet flest tabuer til kvinners renslighet. Der menn godt kan ha Jørn Hoel-skjegg, møkk under negla og lukte litt svette, forventes det at kvinner i større grad har et plettfritt og velduftende ytre. Derfor må klærne skiftes og vaskes ofte. Menn bruker to minutter daglig på klesvask, kvinner femten, ifølge forskeren.

Notis II: Rene hus
For et par år siden fortalte IKEA oss at vi får økt sexlyst av å ha det ryddig i hjemmet. Løsningen er flere smarte skap, alternativt at man vender tilbake til 1950-tallets husmorideal. I fjor kunne britiske forskere fortelle oss at for mye husarbeid tar knekken på sexlivet, spesielt omkring høytider. Kvinnene i undersøkelsen brukte seks timer i uka på rengjøring, men bare 15 minutter på sex. En annen undersøkelse offentliggjort senere, punkterte debatten: Den viste at en av tre kvinner foretrekker husarbeid framfor sex.