Bokstavtro
Du trenger ikke si B selv om du har sagt A.
Av Stian Bromark, Ny Tid
Vi sier det gjerne når vi er på jakt etter mer informasjon enn vi har fortjent: ”Har du sagt A, må du si B”. Denne alfabetleken er underholdende privat, men kan bli ganske absurd når den overføres til diskusjoner i offentligheten.
(Nick Cohen)
Den britiske rabulisten Nick Cohen er ute med ny bok. Tittelen er genial, det skal han ha: ”What’s Left? How the Liberals Lost Their Way”. Cohen har samlet det som finnes av venstresideidégods i Europa og USA, luket ut det som ikke passer inn i en moderne verden og offentliggjort det han synes er verdt å spare på. Nesten ingenting. I likhet med kollega Christopher Hitchens, som har rost boka opp i ozonlaget, tilhørte Cohen inntil 11. september den aggressive, men forutsigbare venstresiden. Etter å ha lest amerikaneren Paul Bermans ”Terror and Liberalism”, som utkom i 2003, ble han ideologisk nyfrelst.
Det er nesten litt søtt – hadde det ikke vært for at Cohen ble en aktiv innvasjonshisser og overbevist om at islam er den nye totalitære trusselen. Hovedproblemet er argumentasjonsrekka Cohen tar i bruk for å komme til sin konklusjon om at venstresiden domineres av folk som støtter fascisme (islam), despoti (islam) og terrorisme (islam).
Var du motstander av å innvadere Irak og Afghanistan (A), er det fordi du står på terroristenes og islamistenes side (B). Mener du muslimer generelt blir stigmatisert i Storbritannia (A), er du tilhenger av kvinneundertrykking, imamkultus og Gud (B). Bruker du mer energi på å forsvare palestinernes rettigheter framfor skriftlig å mørbanke Irans president Mahmoud Ahmadinejad (A), undrer du deg på om Israel og jødene har livets rett (B). Slik resonnerer Cohen & co. Det minner mistenkelig om gamle dager, det vil si under Den kalde krigen.
Allerede da var det noen som forsøkte å komplisere forenklingene. Da forfatteren og ekskommunisten Arthur Koestler ble beskyldt for å løpe McCarthys ærend, svarte han slik i en tale i New York i 1948: ”Frykt for å havne i dårlig selskap er ikke et tegn på politisk renhårighet, det er et uttrykk for manglende selvtillit”. George Orwell har sagt det enklere: ”Noen ting er sant selv om Daily Telegraph sier at det er sant”.
Det først sitatet har jeg plukket opp fra den amerikanske historikeren Tony Judt, en av de krigsmotstanderne Cohen ikke har noe til overs for. Det andre ble nylig gjengitt i en artikkel av Christopher Hitchens. Alle tre, pluss Berman, trekker veksler på det samme liberale idégodset. De er likere enn de liker å tro. I september erklærte Judt venstresiden død, fordi intellektuelle som Hitchens og Berman oppførte seg som Bush’ nyttige idioter i sin kamp mot terroren. Det er Cohens logikk, med omvendte fortegn.
Her er en nyhet: Fra og med 1. januar 2007 ble det lov å uttrykke egne synspunkter og få dem vurdert ut fra eget ståsted. Du kan heretter uttale deg kritisk om Vestens forhold til islam uten å bli tatt for å være nazist eller landssviker. Som Koestler poengterte for 59 år siden: Det finnes ingen perfekte saker å kjempe for, ingen situasjon hvor hvitt står mot svart. Selv Den store demokratikampen på begynnelsen av 1940-tallet ble vunnet med diktatorhjelp fra Kina og Sovjetunionen. Han avsluttet med disse profetiske ordene: ”It is time for the American liberal to grow up”. Det gjelder europeere også, naturligvis. Og terroristene, så klart, men det er vel opplagt.
Av Stian Bromark, Ny Tid
Vi sier det gjerne når vi er på jakt etter mer informasjon enn vi har fortjent: ”Har du sagt A, må du si B”. Denne alfabetleken er underholdende privat, men kan bli ganske absurd når den overføres til diskusjoner i offentligheten.
(Nick Cohen)
Den britiske rabulisten Nick Cohen er ute med ny bok. Tittelen er genial, det skal han ha: ”What’s Left? How the Liberals Lost Their Way”. Cohen har samlet det som finnes av venstresideidégods i Europa og USA, luket ut det som ikke passer inn i en moderne verden og offentliggjort det han synes er verdt å spare på. Nesten ingenting. I likhet med kollega Christopher Hitchens, som har rost boka opp i ozonlaget, tilhørte Cohen inntil 11. september den aggressive, men forutsigbare venstresiden. Etter å ha lest amerikaneren Paul Bermans ”Terror and Liberalism”, som utkom i 2003, ble han ideologisk nyfrelst.
Det er nesten litt søtt – hadde det ikke vært for at Cohen ble en aktiv innvasjonshisser og overbevist om at islam er den nye totalitære trusselen. Hovedproblemet er argumentasjonsrekka Cohen tar i bruk for å komme til sin konklusjon om at venstresiden domineres av folk som støtter fascisme (islam), despoti (islam) og terrorisme (islam).
Var du motstander av å innvadere Irak og Afghanistan (A), er det fordi du står på terroristenes og islamistenes side (B). Mener du muslimer generelt blir stigmatisert i Storbritannia (A), er du tilhenger av kvinneundertrykking, imamkultus og Gud (B). Bruker du mer energi på å forsvare palestinernes rettigheter framfor skriftlig å mørbanke Irans president Mahmoud Ahmadinejad (A), undrer du deg på om Israel og jødene har livets rett (B). Slik resonnerer Cohen & co. Det minner mistenkelig om gamle dager, det vil si under Den kalde krigen.
Allerede da var det noen som forsøkte å komplisere forenklingene. Da forfatteren og ekskommunisten Arthur Koestler ble beskyldt for å løpe McCarthys ærend, svarte han slik i en tale i New York i 1948: ”Frykt for å havne i dårlig selskap er ikke et tegn på politisk renhårighet, det er et uttrykk for manglende selvtillit”. George Orwell har sagt det enklere: ”Noen ting er sant selv om Daily Telegraph sier at det er sant”.
Det først sitatet har jeg plukket opp fra den amerikanske historikeren Tony Judt, en av de krigsmotstanderne Cohen ikke har noe til overs for. Det andre ble nylig gjengitt i en artikkel av Christopher Hitchens. Alle tre, pluss Berman, trekker veksler på det samme liberale idégodset. De er likere enn de liker å tro. I september erklærte Judt venstresiden død, fordi intellektuelle som Hitchens og Berman oppførte seg som Bush’ nyttige idioter i sin kamp mot terroren. Det er Cohens logikk, med omvendte fortegn.
Her er en nyhet: Fra og med 1. januar 2007 ble det lov å uttrykke egne synspunkter og få dem vurdert ut fra eget ståsted. Du kan heretter uttale deg kritisk om Vestens forhold til islam uten å bli tatt for å være nazist eller landssviker. Som Koestler poengterte for 59 år siden: Det finnes ingen perfekte saker å kjempe for, ingen situasjon hvor hvitt står mot svart. Selv Den store demokratikampen på begynnelsen av 1940-tallet ble vunnet med diktatorhjelp fra Kina og Sovjetunionen. Han avsluttet med disse profetiske ordene: ”It is time for the American liberal to grow up”. Det gjelder europeere også, naturligvis. Og terroristene, så klart, men det er vel opplagt.
posted by Stian Bromark | 9:31 a.m.
<< Home