Uvitenskapelige akademikere
Wiesenthal-senteret vil ha en BI-forsker sparket på grunn av Israel-kritikk. De burde ta Thomas Hylland Eriksen også.
Av Stian Bromark, Dagbladet
Førsteamanuensis Haavard Koppang ved Handelshøyskolen BI skrev en kronikk i Aftenposten om den israelske lobbyens påvirkning på amerikansk utenrikspolitikk. Den var basert på en kontroversiell artikkel skrevet av to amerikanske statsvitere. Likevel har det velrenommerte, amerikanske Simon Wiesenthal-senteret gått til det uvanlige skritt å be BI-ledelsen om å granske, og eventuelt suspendere, Koppang fordi han er uvitenskapelig.
I Danmark raser en tilsvarende debatt med islam i søkelyset. I lengre tid har flere fremtredende politikere kritisert akademia for å bedrive politisk korrekt forskning. Resultatet er at ansatte tilknyttet Institut for Tværkulturelle Studier ved Universitetet i København heretter skal understreke at de uttaler seg som privatpersoner, ikke forskere, når de deltar i offentlige diskusjoner om terrorisme, Midtøsten og islam. En av dem som vært aktive pådrivere for å opprette dette skillet, er den profilerte politikeren Naser Khader. Han ble opprørt da religionshistoriker Tim Jensen uttalte at foreningen Demokratiske Muslimer, som Khader leder, viste en «voldsom arroganse» overfor bønder fra Tyrkia. Han hevdet også at Khader var en dominerende leder.
Khader skrev et brev til universitetsledelsen: «Vi må forvente at dokumentasjon finnes, siden uttalelsene kommer fra en forsker fra et anerkjent universitet. Ellers uttaler forskeren ikke seg som forsker, men som politiker. Tim Jensen har ikke gjort oss oppmerksom på at det er hans egne holdninger han gir uttrykk for.»
Legges samme norm til grunn her hjemme, er sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen ille ute. Hvilke forskningsresultater baserer han seg på når han kaller TV2-dokumentaren Naive Norge for «søppel», «en journalistisk arbeidsulykke» og «kunnskapsløs, ensidig og krenkende»? Hylland Eriksen underskriver debattinnlegget med en av sine mange hatter, «forskningsleder, Culcom (UIO)». Betyr det at han har Universitetet i Oslo i ryggen? Neppe. Kunne han ikke heller valgt «talking head»? Selvfølgelig burde han det.
(Thomas Hylland Eriksen)
I samme slengen burde noen gjøre som de neokonservative aktørene Martin Kramer og Daniel Pipes, som har opprettet nettstedet campus-watch.org, hvor studenter blir oppfordret til å rapportere inn mistenkelige uttalelser fra liberale akademikere. Dessuten må et norsk forlag utgi en bok à la David Horowitz, «The Professors: The 101 Most Dangerous Academics in America» (2006), som er et angrep på liberalere av Hylland Eriksens støpning. Tatt i betraktning at universitetsansatte allerede sliter med å få tid til å ytre seg i offentligheten, fordi tiden går med til å undervise, søke finansiering og skrive fotnoter i meritterende fagtidsskrifter, kommer det til å bli stille fra den kanten framover. Det blir behagelig. Så kan vi journalister få lov til å synse i fred.
(NB - etterspill: Ettersom nettstedet Honest Thinking skrev om teksten: "Mener Bromark dette ironisk? Det er i alle fall bemerkelsesverdig at Stian Bromark for en gangs skyld har levert et arbeid det synes å være godt vett i." - så kan det godt føyes til to streker under svaret: Ja! Den er ment ironisk. Jeg er ikke tilhenger av å svarteliste liberale akademikere eller rapportere inn "mistenkelige uttalelser", i motsetning til Thinking-gutta. Det er sovjet-takter. Teksten er ment som et angrep på Wiesenthal-senteret, danskene og amerikanerne som ønsker å sensurere uttalelser de ikke liker, ikke på THE.)
Av Stian Bromark, Dagbladet
Førsteamanuensis Haavard Koppang ved Handelshøyskolen BI skrev en kronikk i Aftenposten om den israelske lobbyens påvirkning på amerikansk utenrikspolitikk. Den var basert på en kontroversiell artikkel skrevet av to amerikanske statsvitere. Likevel har det velrenommerte, amerikanske Simon Wiesenthal-senteret gått til det uvanlige skritt å be BI-ledelsen om å granske, og eventuelt suspendere, Koppang fordi han er uvitenskapelig.
I Danmark raser en tilsvarende debatt med islam i søkelyset. I lengre tid har flere fremtredende politikere kritisert akademia for å bedrive politisk korrekt forskning. Resultatet er at ansatte tilknyttet Institut for Tværkulturelle Studier ved Universitetet i København heretter skal understreke at de uttaler seg som privatpersoner, ikke forskere, når de deltar i offentlige diskusjoner om terrorisme, Midtøsten og islam. En av dem som vært aktive pådrivere for å opprette dette skillet, er den profilerte politikeren Naser Khader. Han ble opprørt da religionshistoriker Tim Jensen uttalte at foreningen Demokratiske Muslimer, som Khader leder, viste en «voldsom arroganse» overfor bønder fra Tyrkia. Han hevdet også at Khader var en dominerende leder.
Khader skrev et brev til universitetsledelsen: «Vi må forvente at dokumentasjon finnes, siden uttalelsene kommer fra en forsker fra et anerkjent universitet. Ellers uttaler forskeren ikke seg som forsker, men som politiker. Tim Jensen har ikke gjort oss oppmerksom på at det er hans egne holdninger han gir uttrykk for.»
Legges samme norm til grunn her hjemme, er sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen ille ute. Hvilke forskningsresultater baserer han seg på når han kaller TV2-dokumentaren Naive Norge for «søppel», «en journalistisk arbeidsulykke» og «kunnskapsløs, ensidig og krenkende»? Hylland Eriksen underskriver debattinnlegget med en av sine mange hatter, «forskningsleder, Culcom (UIO)». Betyr det at han har Universitetet i Oslo i ryggen? Neppe. Kunne han ikke heller valgt «talking head»? Selvfølgelig burde han det.
(Thomas Hylland Eriksen)
I samme slengen burde noen gjøre som de neokonservative aktørene Martin Kramer og Daniel Pipes, som har opprettet nettstedet campus-watch.org, hvor studenter blir oppfordret til å rapportere inn mistenkelige uttalelser fra liberale akademikere. Dessuten må et norsk forlag utgi en bok à la David Horowitz, «The Professors: The 101 Most Dangerous Academics in America» (2006), som er et angrep på liberalere av Hylland Eriksens støpning. Tatt i betraktning at universitetsansatte allerede sliter med å få tid til å ytre seg i offentligheten, fordi tiden går med til å undervise, søke finansiering og skrive fotnoter i meritterende fagtidsskrifter, kommer det til å bli stille fra den kanten framover. Det blir behagelig. Så kan vi journalister få lov til å synse i fred.
(NB - etterspill: Ettersom nettstedet Honest Thinking skrev om teksten: "Mener Bromark dette ironisk? Det er i alle fall bemerkelsesverdig at Stian Bromark for en gangs skyld har levert et arbeid det synes å være godt vett i." - så kan det godt føyes til to streker under svaret: Ja! Den er ment ironisk. Jeg er ikke tilhenger av å svarteliste liberale akademikere eller rapportere inn "mistenkelige uttalelser", i motsetning til Thinking-gutta. Det er sovjet-takter. Teksten er ment som et angrep på Wiesenthal-senteret, danskene og amerikanerne som ønsker å sensurere uttalelser de ikke liker, ikke på THE.)
posted by Stian Bromark | 8:58 a.m.
<< Home