Kulturer dreper

Jeg vet ikke hvilken kultur Vebjørn Selbekk tror han tilhører, men jeg vil si den er fremmed i Norge ...

Av Stian Bromark, Ny Tid
Folk som bryter ut av sin kultur har en tendens til å bli innbitte forsvarere av Kulturen, uavhengig av hva slags kultur – det er selve ideen om at vi alle er produkter av en spesifikk kultur som forsvares. De bryter selv med sin kultur, insisterer på at de er individer, og kritiserer andre fordi de tilhører feil kultur eller Kulturen på feil vis. Vebjørn Selbekk, for eksempel, har forvandlet seg fra en homofob og muslimfiendtlig fanatiker på ytterste høyre kristnefløy til en opprørsk kulturradikaler som står på barrikadene for ytringsfriheten, velsignet av pressehøvdingen Per Edgar Kokkvold. Det er et mirakel.

For to år siden gikk Selbekk inn for å styrke blasfemiparagrafen for å verne om de kristnes religiøse følelser. Nå vil han ha den fjernet fordi han frykter at muslimer gjemmer seg bak den. I ”Truet av islamister” fremstår Selbekk som en varm forsvarer av ”vår” kultur, som om ikke islam og kristendom er nærere slektninger enn sekularisme og religion. I fjor sommer skrev Selbekk i Magazinet at man ”trenger nemlig ikke være spesielt smart eller høyt utdannet for å forstå at homofili er noe unaturlig”, mens han før sommeren i år kalte muslimers syn på homofili for ”reaksjonært”. Uten å rødme trekker også Selbekk fram Theo Van Gogh og Ayaan Hirsi Ali som forbilder, men han kan ha mer rett enn han tror.

Som journalisten Ian Buruma dokumenterer i sin ferske bok, ”Murder in Amsterdam. The Death of Theo Van Gogh and the Limits of Tolerance”, gjennomgikk alle de tre sentrale aktørene i dramaet radikale personlighetsforandringer i årene før det uhyre ukloke drapet på Nederlands største kjetter. Ayaan Hirsi Ali var det Selbekk ville kalt en ”islamistisk fundamentalist” lenge etter at hun brøt med sin familie og lenge etter at hun var kommet til Nederland. Hun har vært sosialdemokrat og ultraliberalist, og jobber nå i en nykonservativ tenketank i USA. Van Gogh vokste opp i et besteborgerlig, hvitt og kalvinistisk villastrøk, men skapte seg siden om til opprøreren som våget å kalle muslimer for ”geitepulere” der alle andre tiet.

(Ayaan Hirsi Ali)

Morderen Mohammed Bouyeri var like mye et produkt av nederlandsk kultur som de to andre, og fylte mesteparten av ungdomstiden med rus og dårlig popmusikk. Han var en såkalt berber, ikke araber, fra Marokko, og kun ett år før drapet konverterte han til et verdensbilde som var hans familie fremmed. Hans formative opplevelser var to: Faren som ble nedverdiget i arbeidslivet fordi han var ”utlending” og den lokale ungdomsklubben som ble nedlagt. Men han mestret ikke arabisk og gikk ikke i moske. Han mislikte amerikansk utenrikspolitikk og han fordømte drapet på sivile 11. september 2001. Hans eneste kjæreste var ei halvt nederlandsk og halv tunisisk snerten dame i miniskjørt.

Selbekk, Van Gogh, Hirsi Ali og Bouyeri er eksempler på sauen som har forlatt flokken, og kanskje nettopp derfor insisterer på at de etterlatte er en flokk, og ikke en like forvirret gjeng bestående av individuelle, uensartede dyr. På avstand kan selv Dan Børge Akerø gå for å være et nyfødt lam. Selbekk er forøvrig ingen sau, men en rev som har fått alle til å tro at hans kristendom og demokrati kan forenes. Stian Bromark er journalist og forfatter.