Verden sett fra UD og Pax

Utenriksminister Støre har kontaktet Pax for å høre om de vil utgi UD-sponsede bøker om globalisering. De kan umulig bli spesielt kritiske?


(Støre & Simonsen)

Av Stian Bromark, Dagbladet
VI BEGYNNER I DET KONSPIRATORISKE HJØRNET: Det er legitimt til å bli mistenksom når vår utenriksminister kontakter forlaget Pax og spør om de er interessert i å utgi bøker om et spesifikt tema mot at UD betaler oversetterhonoraret. Hvorfor er det viktig at vi vet mer om ”globalisering” enn om Det bysantinske riket, Den annen verdenskrig eller hverdagen til Oslos uteliggere? Mener Jonas Gahr Støre vi trenger et mer positivt forhold til overnasjonale institusjoner som Verdensbanken og WTO? Eller ettersom han fikk ideen etter å ha snakket med globaliseringskritikere i Attac: Ønsker Støre å gjøre nordmenn enda mer fiendtlig innstilt til verden der ute?

LA OSS SIRKLE INN HANS VIKARIERENDE MOTIVER : Denne vidundergutten er sønn av en skipsmegler, han var fenrik i marinen og utdannet seg i Paris. Han var i et par år tilknyttet prestisjetunge Harvard Law School, og har senere hatt idealistiske jobber innen helse (WHO), nødhjelp (Røde Kors) og sosialisme (Arbeiderpartiet). Han er dannet, verdensvant og omgjengelig. Født med glimt i øyet. Britisk adel på sitt beste. Norge er som våte ullsokker rundt hans ankel. Vi snakker om FNs fremtidige generalsekretær. Men det er ikke sikkert han vil lykkes i sin målsetning om å få nordmenn til å si ja til EU gjennom å tilby oss globaliseringsbegeistret litteratur. Sjefen i det radikale forlaget Pax, Bjørn-Smith Simonsen, er en luring bak sin fillefantforkledning. Han kommer til å snike inn kritikk av multinasjonale selskaper i forord og fotnoter. Det er makt versus motmakt. Redaksjonsmøtene kommer til å bli som studiesirklene fra 1970-tallet, selv om de holdes på Theatercafeen. Skal vi imidlertid dømme etter de titlene som er klare, og som utkommer i februar og mars, er det uvisst hvem som stikker av med seieren. Den ene tittelen er Rüdiger Safranskis ”Hvor mye globalisering tåler mennesket?”, den andre er Robert B. Marks ”Den moderne verdens opprinnelse”. Dagbladet har fått tak i dokumenter som avslører innholdet. På engelsk.

DEN TYSKE FILOSOFEN RÜDIGER SAFRANSKI er mest kjent for sine populære biografier om Nietzsche, Heidegger og Schopenhauer. Hans tilnærming til globaliseringen er mer filosofisk enn sosiologisk, mer undrende enn bombastisk, og han styrer unna de bitre diskusjonene om hvorvidt amerikansk kulturimperialisme er helsefrembringende eller sykdomsfremkallende. Globaliseringsprosessen har satt mennesket inn i en helt ny unik historisk situasjon, mener Safranski. Mens individet tidligere kunne finne mening i fellesskap som klasse og nasjon, har det nå i større grad blitt overlatt til seg selv. I gamle dager var det konger, politikere eller filosofer som tok seg av spørsmål om verden, mens i 2007 forventes det at du selv, gjennom kunnskap og ikke minst som forbruker (barnearbeid, regnskogen, ozonlaget), sørger for at utviklingen går riktig vei.

I LIKHET MED SOSIOLOGER SOM Anthony Giddens og Ulrick Beck, forsøker Safranski å stake ut en tredje vei. Fellesskapet er ikke dødt, mener de, men blir konstruert og gjenskapt gjennom fleksible nettverk tilpasset konkrete behov. Det er imidlertid opp til oss selv å finne disse fellesskapene – en rydning i den mørke skogen, som Safranski så poetisk snakker om – og dermed sette grensen selv for hvor mye globalisering vi tåler. Utfordringen er å få disse fellesskapene til å fungere uten ytre fiender. Den amerikanske statsviteren Samuel P. Huntington befinner seg dermed i den andre enden av diskusjonen. Han mener syv-åtte sivilisasjoner har erstattet de ideologiske fellesskapene fra Den kalde krigens dager. En sivilisasjon kjennetegnes av fellesskap som etnisitet, religion og nasjonalitet, og disse defineres enklest i motsetning til andre etnisiteter, religioner og nasjonaliteter. Vesten mot resten, for eksempel.

“HVOR MYE GLOBALISERNG TÅLER MENNESKET?” er litt “ta skjebnen i egne hender” og “tenke globalt, handle lokalt”. Du skal være ganske kverulantisk for å finne noe å være uenig i. Da er det mer sting å finne i Robert B. Marks ”Den moderne verdens opprinnelse”. Den fyller også et tomrom i det norske bokmarkedet. Det er nemlig ikke riktig, som Attac-folkene har lurt utenriksministeren til å tro, at det finnes lite globaliseringslitteratur på norsk. Kanadiske Naomi Kleins ”No logo” (2001) var en storselger, i likhet med ”Den tause revolusjonen” av britiske Noreena Hertz (2002). Globaliseringsforfattere som Thomas Friedmann, Joseph E. Stiglitz, Anthony Giddens, Ulrich Beck, Zygmunt Bauman, Noam Chomsky, George Monbiot, Michael Hardt og Antonio Negri finnes alle oversatt til norsk. Thomas Hylland Eriksen har skrevet flere bøker om emnet, Sten Inge Jørgensen har skrevet om Attac-bevegelsen. Det finnes til og med bøker om fotball og globalisering på norsk. For å nevne noen titler. Det som mangler er bøker som drøfter globaliseringen i lys av verdenshistorien.

FELLES FOR FLERE AV FORFATTERNE nevnt over, er at de mener globalisering er et nytt fenomen, kanskje cirka 30 år gammelt. ”World History” er derimot en egen historikerskole som ble dannet i USA på 1980-tallet, og som gjennomgår historien ut fra et globalt, gjerne ikke-vestlig perspektiv. Budskapet er at det er helt normalt og naturlig at kulturuttrykk, varer og mennesker forflytter seg over grenser. Her kommer den amerikanske historikeren Robert B. Marks inn i bildet. Han legger ikke fremveksten av den moderne verden til Europa, slik vanlig er, men sporer den til Asia, Afrika og Den nye verden som ble ”oppdaget” i 1492. Boka er et oppgjør med eurosentrisme og ideer om sivilisasjonskonflikt. Den vektlegger kontinuitet og fellesskap snarere enn brudd og forskjeller. Den viser at globaliseringen kom for å bli for lenge siden. En bok som ”Den moderne verdens opprinnelse” finnes ikke på norsk, og er i seg selv verdt alle UD-pengene. Og den viser, kanskje først og fremst, at våre konspirasjoner om dragkampen mellom Utenriksdepartementet og Pax er et fantasifoster. Med Marks’ perspektiv blir spørsmålet om norsk medlemskap i EU latterlig uinteressant. Diskusjonen for eller mot globalisering, blir opphevet. Simonsen & Støre kan heller krangle om hvem som skal ta regningen etter lunsjen.
Stian Bromark er journalist og forfatter
(sbromark.blogspot.com)


Rammesak: Fri flyt av folk
NOEN MENER VERDEN VAR MER GLOBALISERT I GAMLE DAGER , før nasjonalstaten, trygdekontoret og Schengen-samarbeidet ble oppfunnet. I det gamle Romerriket kunne nordafrikanere ta ferja over til Italia uten å bli kasta på sjøen av smårasistiske immigrasjonsmyndigheter. Det var heller ingen som kroppsvisiterte Columbus da han trådte i land på Bahamas 12. oktober 1492. Inderne burde ha avkrevd britene gyldig visum på 1700-tallet, men det falt dem rett og slett ikke inn.

DEN BRITISKE ØKONOMEN OG JOURNALISTEN Philippe Legrain, mest kjent for sin globaliseringshyllest ”Open World:/ The Truth About Globalisation” (2002), er nå aktuell med en bok som tar til orde for fri innvandring. ”Immigrants: Your Country Needs Them” (2007) avslutter med følgende visdomsord: ”Vårt motto for en bedre verden må være: Slipp dem inn!” Det er kanskje litt retro og mimrete, men la gå. Han tar i det minste idealer som frihet, likhet og brorskap på alvor.

FORDELEN MED FRI FLYT AV MENNESKER er at innvandrerne får økt levestandard. Samtidig vil det medføre bedre økonomi for landet de reiste fra. Verdensbanken har regnet ut at innvandrere i 2005 sendte minst 167 milliarder dollar til sitt hjemland (offisielle tall basert på registrerte overførsler). De rike gir til sammenligning 55 milliarder dollar årlig i bistand til fattigere land. Så et faktum vi ikke liker, nemlig at det også fører til økt vekst i landet innvandreren kommer til, blant annet fordi de tar uattraktive jobber og får lavere timebetaling.

ET PROBLEM SOM VIL RAMME SPESIELT nordeuropeiske land, er at det vanskelig lar seg gjøre å ha fri innvandring og en raus velferdsstat. Legrain foreslår ingen eller reduserte trygderettigheter for innvandrere de første årene, slik Danmark har innført. Deretter banner Legrain så det utløser jordskjelv på Youngstorget. Han spør: Er det alternativt så ille at vi, de rike og feite, får redusert våre velferdsgoder hvis det fører til at andre kommer ut av fattigdom?


Notis I: Verden i går
PÅSTANDEN OM AT VERDEN ER MER GLOBALISERT NÅ ENN FØR , er en gammel klassiker. Den romerske historikeren Polybus sa for 2100 år siden: ”Men fra nå av blir historien et organisk hele. Det som angår Italia og Afrika henger sammen med det som skjer i Hellas og Asia”. Den tyske filosofen Herder spurte slik i 1774: ”Når har verden noensinne vært så tett knyttet til hverandre?” Opprøreren Karl Marx fastslo i sitt kjente manifest at ”moderne industri har nå etablert et verdensmarked”. Det var i 1848.

Notis II: Verden i dag
MED GLOBALISERINGEN HAR IDEALET OM ”KOSMOPOLITISME” kommet for fullt. Sist gang det var på mote var i antikken og i opplysningstiden. Ferske titler er filosofen Anthony Kwame Appiahs ”Cosmopolitanism. Ethics in a World of Strangers” (2006) og sosiologen Ulrick Becks ”Cosmopolitan Vision” (2006). På norsk utkom i fjor høst boka ”Kosmopolitikk” av Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll. Begrepet oversettes gjerne til verdensborger, men det stammer fra de greske ordene for universet (kosmos) og by (polis).