Skal vi ikke dele rettferdig?
Skolebøker er fulle av politisk propaganda, ifølge Frp's Sylvi Listhaug. Og bra er det.
Stian Bromark, Dagbladet
I går plasserte Frp's sentralstyremedlem Sylvi Listhaug alle våre fordommer i skammekroken: Hun har lest en håndfull lærebøker i grunnskolen og funnet ut at de er fylt med politisk propaganda. Så Frp-ere leser altså bøker. Det er oppløftende. Derimot er det vanskeligere å forholde seg til de innsiktene hun har kommet fram til etter å ha saumfart pensumet våre barn blir utsatt for i klasserommene: Bøkene er fulle av skremselspropaganda og feilinformasjon, mener hun. Det er nesten som å lese partiprogrammet til partiet Rødt av og til, sa Listhaug til Dagbladet i går.
Hun kommer med eksempler, spesielt hentet fra den populære boka «Kosmos 10»: «I fattige land slår ofte bedrifter fra rike land seg ned. De flytter dit for å få billig arbeidskraft slik at de kan produsere varer så rimelig som mulig. Produksjonen gir ofte mye søppel og annen forurensing», «Å gå til krig for å bekjempe terror fjerner ikke dens årsaker. Mange mener derfor at krig ikke er det rette virkemidlet mot terrorisme.», «Slik det er i dag, vet vi at det er nok mat til alle menneskene på jorda. Vi må bare få en rettferdig måte å fordele den på. Rike land må derfor være villig til å gi avkall på noe av velstanden sin.»
Det er prisverdig at noen tar seg bryet med å lese ungenes lærebøker. Dette er litteratur med stor påvirkningskraft, som sirkulerer utenfor offentlighetens søkelys. De som bestemmer om skolebøkene holder mål og er i takt med tiden, er skolene og lærerne selv - og skolebøkene er gjerne skrevet av nåværende eller tidligere lærere. Det oppsiktsvekkende er Sylvi Listhaugs «sjokk» over å oppdage at disse bøkene er venstrevridde. Har hun ikke gått på skole? Listhaug er født i 1977. Dermed er sjansen stor for at hennes lærere tilhørte den nye radikale generasjonen som inntok lærerværelsene på begynnelsen av 1970-tallet, og som introduserte hamskiftet i norsk skolevesen - fra å være en konservativ og autoritær bastion til å bli en frisone for liberalt tankegods og eksperimentell pedagogikk.
Der er vi fortsatt. Skolen har forandret samfunnet og omvendt. Det Listhaug betrakter som «feilinformasjon» er i dag mainstream tankegods. «Politisk korrekt», om du vil. Det er der skolebøkene skal befinne seg, de skal ikke kopiere Frp's særegne verdensbilde. Dessuten baserer Listhaug seg på en forenklet oppfatning av hvordan skoleundervisningen foregår. Skolebøker er bare én av flere informasjonskilder unger benytter seg av. Resten kommer fra lærerens munn, et anarkistisk internett, kloke og ukloke foreldre, meningsrike medelever, nyheter på tv, og aviser. At barn tross meningsmangfoldet høres ut som om de er medlem av SV, trenger ikke bety at lærebøkene er radikale. Det kan like gjerne skyldes at de er i en alder der egoismen som politisk alternativ ikke framstår som spesielt tiltrekkende. Hvis det er noen trøst for Sylvi Listhaug, blir mange kvitt denne vegringen når de blir godt voksne.
Stian Bromark, Dagbladet
I går plasserte Frp's sentralstyremedlem Sylvi Listhaug alle våre fordommer i skammekroken: Hun har lest en håndfull lærebøker i grunnskolen og funnet ut at de er fylt med politisk propaganda. Så Frp-ere leser altså bøker. Det er oppløftende. Derimot er det vanskeligere å forholde seg til de innsiktene hun har kommet fram til etter å ha saumfart pensumet våre barn blir utsatt for i klasserommene: Bøkene er fulle av skremselspropaganda og feilinformasjon, mener hun. Det er nesten som å lese partiprogrammet til partiet Rødt av og til, sa Listhaug til Dagbladet i går.
Hun kommer med eksempler, spesielt hentet fra den populære boka «Kosmos 10»: «I fattige land slår ofte bedrifter fra rike land seg ned. De flytter dit for å få billig arbeidskraft slik at de kan produsere varer så rimelig som mulig. Produksjonen gir ofte mye søppel og annen forurensing», «Å gå til krig for å bekjempe terror fjerner ikke dens årsaker. Mange mener derfor at krig ikke er det rette virkemidlet mot terrorisme.», «Slik det er i dag, vet vi at det er nok mat til alle menneskene på jorda. Vi må bare få en rettferdig måte å fordele den på. Rike land må derfor være villig til å gi avkall på noe av velstanden sin.»
Det er prisverdig at noen tar seg bryet med å lese ungenes lærebøker. Dette er litteratur med stor påvirkningskraft, som sirkulerer utenfor offentlighetens søkelys. De som bestemmer om skolebøkene holder mål og er i takt med tiden, er skolene og lærerne selv - og skolebøkene er gjerne skrevet av nåværende eller tidligere lærere. Det oppsiktsvekkende er Sylvi Listhaugs «sjokk» over å oppdage at disse bøkene er venstrevridde. Har hun ikke gått på skole? Listhaug er født i 1977. Dermed er sjansen stor for at hennes lærere tilhørte den nye radikale generasjonen som inntok lærerværelsene på begynnelsen av 1970-tallet, og som introduserte hamskiftet i norsk skolevesen - fra å være en konservativ og autoritær bastion til å bli en frisone for liberalt tankegods og eksperimentell pedagogikk.
Der er vi fortsatt. Skolen har forandret samfunnet og omvendt. Det Listhaug betrakter som «feilinformasjon» er i dag mainstream tankegods. «Politisk korrekt», om du vil. Det er der skolebøkene skal befinne seg, de skal ikke kopiere Frp's særegne verdensbilde. Dessuten baserer Listhaug seg på en forenklet oppfatning av hvordan skoleundervisningen foregår. Skolebøker er bare én av flere informasjonskilder unger benytter seg av. Resten kommer fra lærerens munn, et anarkistisk internett, kloke og ukloke foreldre, meningsrike medelever, nyheter på tv, og aviser. At barn tross meningsmangfoldet høres ut som om de er medlem av SV, trenger ikke bety at lærebøkene er radikale. Det kan like gjerne skyldes at de er i en alder der egoismen som politisk alternativ ikke framstår som spesielt tiltrekkende. Hvis det er noen trøst for Sylvi Listhaug, blir mange kvitt denne vegringen når de blir godt voksne.
posted by Stian Bromark | 9:32 a.m.
<< Home