Ikke noe å flire av, akkurat

Fremragende reisedokumentar fra Kambodsja i kjølvannet av Pot Pots brutale folkemordregime, med avstikkere til blåøyde skandinaver.

Anmeldt av Stian Bromark, Dagbladet
Hvordan kan man reise rett gjennom et av 1900-tallets
største folkemord uten å se noen ting?
Spørsmålet danner utgangspunkt for den svenske journalisten
Peter Fröberg Idlings kritikerroste «Pol Pots leende», som nå
foreligger i norsk oversettelse. Boka er en hybrid av ulike
sjangere - reisedokumentar, historieskriving, memoar,
intervjubok, essayistikk, med innslag av eksistensielle
betraktninger, drømmesekvenser og sitatcollage.
Partiinstrukser, med maniert bruk av utropstegn, går som en
blodrød tråd gjennom teksten: «Fysisk skjønnhet underminerer
kampviljen!» Det er omvendt, selvfølgelig. Typisk Pot.

Bidraget
Peter Fröberg Idling stiller spørsmålet til, eller på vegne
av, en svensk delegasjon på et to ukers besøk i Kambodsja
under Pol Pots skrekkregime, som varte fra 1975 til 1979, og
som tok livet av et uhorvelig stort ukjent antall individer.
Folkemordstatistikken sier et sted mellom 750 000 og tre
millioner. Delegasjonens åndelige leder var den radikale
stjerna Jan Myrdal. De reiser med skylapper og bind for
øynene. Dels blir de svenske kommunistene lurt av
propagandaapparatet, dels er de ute i ideologisk ærend.
Fröberg Idling intervjuer tidligere kambodsjanske
partifunksjonærer, som tok hånd om besøket, og han intervjuer
de svenske reisende, som ikke var i stand til å gjennomskue
Pol Pots falske glis. Som én selvransaker sier det: «Det går
jo ikke an å gjøre noe ugjort på noen som helst måte. Samtidig
er det klart at man i prinsippet har bidratt på feil side. Og
bidratt, veldig indirekte, til folkemordet». Stabeistet Jan
Myrdal, derimot, angrer ikke.

Naivismen
Fröberg Idling setter spørsmålstegnet foran sine landsmenn,
men det er like passende i en større skandinavisk kontekst.
Norske AKP-ere (Pål Steigan, med flere) returnerte fra
Kambodsja og utga i 1979 boka «Overfallet på Kampuchea»,
trolig noe av det mest naive som er utgitt på norsk noensinne.
Både de norske forfatterne, og Pol Pot i et intervju, avviste
blankt at det foregikk grove overtramp på menneskerettighetene
i landet. Fröberg Idlings indirekte svar til skjønnmalingen er
å beskrive Kambodsja under Pol Pot som «ett av de verste,
kanskje det verste regimet i moderne tid. En kombinasjon av
ubeskrivelig brutalitet og ofte oppsiktsvekkende
inkompetanse». Jan Myrdal, norske AKPs store helt, kommer ikke
så heldig ut av Fröberg Idlings bok. Det gjør heller ikke Noam
Chomsky, en annen venstresidehelt, som på tampen av
1970-tallet hardnakket forsvarte regimet mot vestlig kritikk.

Fasaden
Kunnskap om Kambodsja under Pol Pot kan man finne mange
steder, men Peter Fröberg Idling har pakket historiene inn på
særegent vis. Tematikken er gruoppvekkende, men hans
skildringer av landet og menneskene har poetiske kvaliteter
utenom det vanlige. Tankene går til Sven Lindqvist, den
svenske reisedokumentarmesteren. Eller Carsten Jensen, den
danske. Språket er middelet til å forstå, og formidle, kanskje
til og med å gripe, en virkelighet iakttakeren selv opplever
som meningsløs og flyktig. «Entydighet, tvetydighet,
tretydighet. Hva er årsak, hva er virkning?»

Tråkker over
«Pol Pots smil» er en eksistensialistisk og moralsk utgivelse,
men målet er å fatte, og dermed er Fröberg Idling nødt til å
tråkke over, til den gale, vonde og uforståelige siden, der
han står og tar i mot seg selv, uten moralisme og dogmatisme:
Burde de gjennomskuet fasaden? Svaret er ja. Men ville jeg
selv gjort det, i 1978? «Jeg må svare at jeg vet ikke. Og jeg
ser meg omkring og gjør et tillegg i notatboken: 'Hvilke
fasader har jeg reist for meg selv'».
Verden er ond, men gjør en god gjerning: Sørg for at denne
boka danker ut krigshelter, healere og helsefanatikere fra
bestselgerlista.

Peter Fröberg Idling:
«Pol Pots smil. Om en svensk reise gjennom Røde khmers
Kambodsja» Cappelen Damm
Oversatt av Kristin Berget