Tintins belgiske mareritt
Ja, Tintin er en rasist, men bør tegneseriene forbys? Nå starter rettssaken i Brussel.
Stian Bromark, Dagbladet
Skaper “Tintin i Kongo” et stereotypt bilde av kongolesere? Det skal dommere ta stilling til i Brussel de neste 14 dagene. Mannen som har gått til sivilt søksmål mot utgiver Casterman, belgisk-kongolesiske Bienvenu Mbutu, hevder Tintin gir et inntrykk av kongolesere som tilbakestående, primitive vesener. Derfor bør tegneserien forbys. Mbutu har rett i det første, det andre er mer tvilsomt.
Karikerte kultur-og menneskeskildringer er typisk for de albumene Georges Remi/Hergé (1907-1983) skapte på 1930-tallet med journalisten Tintin og hunden Terry i hovedrollene, som ”Tintin i Sovjet”, ”Tintin i Kongo” og ”Tintin i Amerika”. Hergé tegnet for høyrepopulistiske aviser fram til krigens slutt, da han ble dømt for samarbeid med nazistene og fikk forbud mot å tegne i aviser. ”Tintin, C’est moi”, som grunnleggeren av det belgiske fascistpartiet uttalte seg. Etter krigen innså Hergé at han hadde vært blåøyd og modererte albumene.
Hergé leflet med høyresiden, men var ingen rasistisk særling. Han ga snarere uttrykk for et felleseuropeisk tankegods. Det gamle individorienterte og aristokratiske Europa var preget av modernitetsangst og fremmedfrykt. Sovjetunionen, USA og Kongo symboliserte det man var redd for: Fellesskapsprosjektet i øst, framskrittet i vest og kolonial løsrivelsen i sør. Hergé var bare et barn av sin tid. Forby rettsvesenenet i Belgia ”Tintin i Kongo”, har det med andre ord sikret seg nok å gjøre de nærmeste hundre årene.
Et forbud løser minmalt. Hvis man vil at den oppvoksende slekt skal forholde seg kritisk til kolonialisme, imperialisme og rasisme, må man først gi dem eksempler på innholdet i dette tankegodset og deretter fortelle hva det førte til. I 1995 gikk et bibliotek i Washington til det drastiske skritt å forby ”Tintin i Amerika”, fordi den diskriminerer indianere, men tegneserien kan fortsatt lånes ut dersom formålet er å undervise i rasisme. Tintin-albumene, som har solgt over 200 millioner eksemplarer og blitt oversatt til 50 språk, er først og fremst fantastiske fortellinger for store og små, dernest et glimrende påskudd for voksne til å snakke pedagogisk og politisk korrekt med sine barn om verdenshistoriens styrker og svakheter.
Tintins popularitet er ikke minkende, til tross for det tidstypiske. Egmont i Norge har nå bestemt seg for å gi ut samlede verker på nytt. Den første Tintin-filmen i en planlagt trilogi er ventet på kino neste år, regissert av Steven Spielberg og Peter Jackson. Populariteten kan skyldes at Tintins eventyrlige reisevirksomhet samsvarer med idealene i vår globaliserte verden. En annen, mer bekymringsfull forklaring er at Tintins redningsaksjoner verden over minner om en ubahagelig side ved de vestlige, moderne demokratiene, nemlig nydrømmen om å sivilisere de ”primitive” – enten de befinner seg i Midtøsten eller med burka i Europa. I så fall kan Tintin og Hergés historier minne oss om hvor galt det gikk sist gang.
Stian Bromark, Dagbladet
Skaper “Tintin i Kongo” et stereotypt bilde av kongolesere? Det skal dommere ta stilling til i Brussel de neste 14 dagene. Mannen som har gått til sivilt søksmål mot utgiver Casterman, belgisk-kongolesiske Bienvenu Mbutu, hevder Tintin gir et inntrykk av kongolesere som tilbakestående, primitive vesener. Derfor bør tegneserien forbys. Mbutu har rett i det første, det andre er mer tvilsomt.
Karikerte kultur-og menneskeskildringer er typisk for de albumene Georges Remi/Hergé (1907-1983) skapte på 1930-tallet med journalisten Tintin og hunden Terry i hovedrollene, som ”Tintin i Sovjet”, ”Tintin i Kongo” og ”Tintin i Amerika”. Hergé tegnet for høyrepopulistiske aviser fram til krigens slutt, da han ble dømt for samarbeid med nazistene og fikk forbud mot å tegne i aviser. ”Tintin, C’est moi”, som grunnleggeren av det belgiske fascistpartiet uttalte seg. Etter krigen innså Hergé at han hadde vært blåøyd og modererte albumene.
Hergé leflet med høyresiden, men var ingen rasistisk særling. Han ga snarere uttrykk for et felleseuropeisk tankegods. Det gamle individorienterte og aristokratiske Europa var preget av modernitetsangst og fremmedfrykt. Sovjetunionen, USA og Kongo symboliserte det man var redd for: Fellesskapsprosjektet i øst, framskrittet i vest og kolonial løsrivelsen i sør. Hergé var bare et barn av sin tid. Forby rettsvesenenet i Belgia ”Tintin i Kongo”, har det med andre ord sikret seg nok å gjøre de nærmeste hundre årene.
Et forbud løser minmalt. Hvis man vil at den oppvoksende slekt skal forholde seg kritisk til kolonialisme, imperialisme og rasisme, må man først gi dem eksempler på innholdet i dette tankegodset og deretter fortelle hva det førte til. I 1995 gikk et bibliotek i Washington til det drastiske skritt å forby ”Tintin i Amerika”, fordi den diskriminerer indianere, men tegneserien kan fortsatt lånes ut dersom formålet er å undervise i rasisme. Tintin-albumene, som har solgt over 200 millioner eksemplarer og blitt oversatt til 50 språk, er først og fremst fantastiske fortellinger for store og små, dernest et glimrende påskudd for voksne til å snakke pedagogisk og politisk korrekt med sine barn om verdenshistoriens styrker og svakheter.
Tintins popularitet er ikke minkende, til tross for det tidstypiske. Egmont i Norge har nå bestemt seg for å gi ut samlede verker på nytt. Den første Tintin-filmen i en planlagt trilogi er ventet på kino neste år, regissert av Steven Spielberg og Peter Jackson. Populariteten kan skyldes at Tintins eventyrlige reisevirksomhet samsvarer med idealene i vår globaliserte verden. En annen, mer bekymringsfull forklaring er at Tintins redningsaksjoner verden over minner om en ubahagelig side ved de vestlige, moderne demokratiene, nemlig nydrømmen om å sivilisere de ”primitive” – enten de befinner seg i Midtøsten eller med burka i Europa. I så fall kan Tintin og Hergés historier minne oss om hvor galt det gikk sist gang.
posted by Stian Bromark | 9:41 p.m.
<< Home