Den globale studenten
Konkurransen om de skarpeste hodene blir stadig hardere. Henger Norge med internasjonalt?
Stian Bromark, Dagbladet.
Hvert år studerer rundt tre millioner mennesker på høyskoler og universiteter utenfor sine egne land. Det er en økning på 57 prosent i løpet av de siste ti åra. Nye universiteter i Kina, India og Saudi-Arabia konkurrerer nå med klassikere som Harvard og Oxford, mens vestlige universiteter oppretter egne avdelinger i Singapore og Sør-Afrika. Denne konkurransen for å tiltrekke seg de smarteste studentene er i ferd med å forandre verden, hevder Ben Wildavsky i sin nye bok: «The Great Brain Race. How Global Universities Are Reshaping the World».
Denne utviklingen skal vi omfavne, ikke frykte, mener Wildavsky. For rundt 100 år siden kom storøyde - og nokså snart; identitetsforvirrede - bondestudenter inn til hovedstedene. Rurale og urbane verdier ble blandet sammen og ristet godt, til felles glede for by og land. Slik er det fortsatt, men alt flere velger å bytte bort den nasjonale hovedstaden til fordel for globale impulser. Dermed kan man velge blant de beste lærestedene i verden, samtidig som man skaffer seg en flerkulturell kompetanse moderne bedrifter verdsetter.
Antallet utenlandske statsborgere som studerer i Norge har økt jevnt i den samme perioden, men veksten har stagnert noe de siste årene og Norge sender fortsatt flere studenter ut av landet enn vi mottar. Årsaksbildet er nok komplekst, men de mange reformene høyere utdanning har gjennomgått, som delvis har handlet om internasjonalisering, har skapt urolige og introverte læremiljøer, noe som knapt inspirerer til samarbeid på tvers av landegrensene. Dette vil kunne forandre seg når reformiveren ebber ut, men er viljen til stede?
Ikke hvis vi skal tro Dilek Ayhan, daglig leder i Alarga, en ideell organisasjon som gir råd til stat og næringsliv om hvordan de kan øke sin flerkulturelle kompetanse, og som rekrutterer mastergradsstudenter med familiebakgrunn fra verden utenfor Europa og USA. Nylig reiste hun til Washington for å dele sin viten med USAs president, mens en tilsvarende invitasjon til Norges statsminister forble ubesvart. Store norske bedrifter konkurrerer på det internasjonale markedet, men de vil stille med handikap uten ansatte som mestrer ulike språk og kulturer. I en kronikk i Aftenposten nylig, ramset Dilek Ayhan opp de tre t-kompetansene som trengs i dag: Talent, teknologi og toleranse. Det siste skorter det på, mener hun: «Selve tanken om mangfold og toleranse er ennå ikke godt nok utviklet i Norge.»
På Washington-konferansen der Ayhan deltok, snakket Barack Obama om viktigheten av å bygge bro mellom vesten og den muslimske verden, med universitetsmiljøer og næringslivsbedrifter som sentrale byggesteiner. Ayhan og Obama peker mot noe vesentlig: Det skal mer til enn vakker natur og rause stipender for at et land skal kunne hevde seg. Det krever mentalitetsskifte i alle ledd, fra student via professor til statsminister. Man kan si mye bra om rektorer på norske universiteter og høyskoler, men de snakker ikke slitsomt ofte om toleranse, flerkulturell kompetanse og dialog med den muslimske verden.
Stian Bromark, Dagbladet.
Hvert år studerer rundt tre millioner mennesker på høyskoler og universiteter utenfor sine egne land. Det er en økning på 57 prosent i løpet av de siste ti åra. Nye universiteter i Kina, India og Saudi-Arabia konkurrerer nå med klassikere som Harvard og Oxford, mens vestlige universiteter oppretter egne avdelinger i Singapore og Sør-Afrika. Denne konkurransen for å tiltrekke seg de smarteste studentene er i ferd med å forandre verden, hevder Ben Wildavsky i sin nye bok: «The Great Brain Race. How Global Universities Are Reshaping the World».
Denne utviklingen skal vi omfavne, ikke frykte, mener Wildavsky. For rundt 100 år siden kom storøyde - og nokså snart; identitetsforvirrede - bondestudenter inn til hovedstedene. Rurale og urbane verdier ble blandet sammen og ristet godt, til felles glede for by og land. Slik er det fortsatt, men alt flere velger å bytte bort den nasjonale hovedstaden til fordel for globale impulser. Dermed kan man velge blant de beste lærestedene i verden, samtidig som man skaffer seg en flerkulturell kompetanse moderne bedrifter verdsetter.
Antallet utenlandske statsborgere som studerer i Norge har økt jevnt i den samme perioden, men veksten har stagnert noe de siste årene og Norge sender fortsatt flere studenter ut av landet enn vi mottar. Årsaksbildet er nok komplekst, men de mange reformene høyere utdanning har gjennomgått, som delvis har handlet om internasjonalisering, har skapt urolige og introverte læremiljøer, noe som knapt inspirerer til samarbeid på tvers av landegrensene. Dette vil kunne forandre seg når reformiveren ebber ut, men er viljen til stede?
Ikke hvis vi skal tro Dilek Ayhan, daglig leder i Alarga, en ideell organisasjon som gir råd til stat og næringsliv om hvordan de kan øke sin flerkulturelle kompetanse, og som rekrutterer mastergradsstudenter med familiebakgrunn fra verden utenfor Europa og USA. Nylig reiste hun til Washington for å dele sin viten med USAs president, mens en tilsvarende invitasjon til Norges statsminister forble ubesvart. Store norske bedrifter konkurrerer på det internasjonale markedet, men de vil stille med handikap uten ansatte som mestrer ulike språk og kulturer. I en kronikk i Aftenposten nylig, ramset Dilek Ayhan opp de tre t-kompetansene som trengs i dag: Talent, teknologi og toleranse. Det siste skorter det på, mener hun: «Selve tanken om mangfold og toleranse er ennå ikke godt nok utviklet i Norge.»
På Washington-konferansen der Ayhan deltok, snakket Barack Obama om viktigheten av å bygge bro mellom vesten og den muslimske verden, med universitetsmiljøer og næringslivsbedrifter som sentrale byggesteiner. Ayhan og Obama peker mot noe vesentlig: Det skal mer til enn vakker natur og rause stipender for at et land skal kunne hevde seg. Det krever mentalitetsskifte i alle ledd, fra student via professor til statsminister. Man kan si mye bra om rektorer på norske universiteter og høyskoler, men de snakker ikke slitsomt ofte om toleranse, flerkulturell kompetanse og dialog med den muslimske verden.
posted by Stian Bromark | 9:33 p.m.
<< Home