AUFs radikale drøm
AUF vil gjøre Arbeiderpartiet rødere. Det er godt noe ikke forandrer seg.
Stian Bromark, Dagbladet.
«Vi tar Ap til venstre», uttalte AUF-leder Marin Henriksen til Klassekampen torsdag. Foranledningen var konferansen AUF arrangerte i helga, ungdomsorganisasjonens svar på Arbeiderpartiets nye «ideologiske prosjekt», kalt Herfra til 2029. Arbeiderpartiet, og spesielt AUF, har sett seg lei på at Høyre får masse kreative innspill fra tenkesmier som Minerva og Civita, mens deres eget parti knapt får en smørbrødliste fra partisekretær Raymond Johansen. Temaene som ble diskutert på Sørmarka i helga, er de samme som moderpartiet har staket ut som de viktigste utfordringene de neste tjue åra - velferdsstaten, innvandring og miljø.
Det er en berikelse for den generelle samfunnsdebatten at Arbeiderpartiet og AUF forsøker å tenke høyt om framtidas utfordringer. Partiet har ingen Torbjørn Røe Isaksen eller Magnus Marsdal, som konstant minner Høyre og SV/Rødt om at de gamle tenkerne Adam Smith og Karl Marx fortsatt har relevans for vår tid. Da tyr man heller til seminarer der lett motstridende, men forutsigbare røster slipper til orde.
Arbeiderpartiet har greid seg fint uten ideologi de siste tjue åra, så hvorfor dette behovet for å forankre politikken i idésfæren nå? Hvis svarene ikke gir seg selv, er det ikke sikkert man krampaktig skal forsøke å tilpasse pragmatiske og framtidsbaserte løsninger til ideologisk tankegods fra 1800-tallet. Det minner litt om religiøse som frenetisk forsøker å finne svar i Koranen på hva vi skal gjøre med «Paradis Hotel», og ender opp med å tolke islams billedforbud som et relevant innspill.
Røde-Martin vil dra Arbeiderpartiet ideologisk mot venstre. Omtrent der moderate SV befinner seg. «Mot venstre» har vært mantraet i AUF siden tidenes morgen. Etter at Jens Stoltenberg og Turid Birkeland forlot ledervervene i AUF og overlot roret til Trond Giske i 1992, har ungdomsorganisasjonen riktignok hatt et sterkere venstreimage enn tidligere, men det har ikke hjulpet stort. Etterfølgerne til Birkeland sitter i dag i sentrale maktposisjoner. De kan klandres for mye, men ikke at de er spesielt radikale. Giske flørter riktignok fortsatt med LO, men hvem vet hva vår handelsminister nå mener om EU. Anniken Huitfeldt er en koselig kulturminister. Eva Kristin Hansen sitter midt i smørøyet som leder for Sør-Trøndelag Arbeiderparti, mens Gry Larsen gjør en utmerket jobb som statssekretær i utenriksdepartementet.
Hva vil skje med AUFs nåværende leder? Mirakler har skjedd, men ikke i politikken. Alle hans forgjengere har endt opp som ansvarlige og moderate forvaltere av Norge AS. Denne ansvarliggjøringen skyldes ikke bare at «den som ikke er radikal når han er ung, mangler hjerte, og den som ikke er konservativ når han er gammel, mangler hjerne», men først og fremst at radikale AUF-ere som får innflytelse etter hvert skjønner at det egentlig ikke er noe saklig grunn til å misunne SV de sju prosentene i oppslutning.
Stian Bromark, Dagbladet.
«Vi tar Ap til venstre», uttalte AUF-leder Marin Henriksen til Klassekampen torsdag. Foranledningen var konferansen AUF arrangerte i helga, ungdomsorganisasjonens svar på Arbeiderpartiets nye «ideologiske prosjekt», kalt Herfra til 2029. Arbeiderpartiet, og spesielt AUF, har sett seg lei på at Høyre får masse kreative innspill fra tenkesmier som Minerva og Civita, mens deres eget parti knapt får en smørbrødliste fra partisekretær Raymond Johansen. Temaene som ble diskutert på Sørmarka i helga, er de samme som moderpartiet har staket ut som de viktigste utfordringene de neste tjue åra - velferdsstaten, innvandring og miljø.
Det er en berikelse for den generelle samfunnsdebatten at Arbeiderpartiet og AUF forsøker å tenke høyt om framtidas utfordringer. Partiet har ingen Torbjørn Røe Isaksen eller Magnus Marsdal, som konstant minner Høyre og SV/Rødt om at de gamle tenkerne Adam Smith og Karl Marx fortsatt har relevans for vår tid. Da tyr man heller til seminarer der lett motstridende, men forutsigbare røster slipper til orde.
Arbeiderpartiet har greid seg fint uten ideologi de siste tjue åra, så hvorfor dette behovet for å forankre politikken i idésfæren nå? Hvis svarene ikke gir seg selv, er det ikke sikkert man krampaktig skal forsøke å tilpasse pragmatiske og framtidsbaserte løsninger til ideologisk tankegods fra 1800-tallet. Det minner litt om religiøse som frenetisk forsøker å finne svar i Koranen på hva vi skal gjøre med «Paradis Hotel», og ender opp med å tolke islams billedforbud som et relevant innspill.
Røde-Martin vil dra Arbeiderpartiet ideologisk mot venstre. Omtrent der moderate SV befinner seg. «Mot venstre» har vært mantraet i AUF siden tidenes morgen. Etter at Jens Stoltenberg og Turid Birkeland forlot ledervervene i AUF og overlot roret til Trond Giske i 1992, har ungdomsorganisasjonen riktignok hatt et sterkere venstreimage enn tidligere, men det har ikke hjulpet stort. Etterfølgerne til Birkeland sitter i dag i sentrale maktposisjoner. De kan klandres for mye, men ikke at de er spesielt radikale. Giske flørter riktignok fortsatt med LO, men hvem vet hva vår handelsminister nå mener om EU. Anniken Huitfeldt er en koselig kulturminister. Eva Kristin Hansen sitter midt i smørøyet som leder for Sør-Trøndelag Arbeiderparti, mens Gry Larsen gjør en utmerket jobb som statssekretær i utenriksdepartementet.
Hva vil skje med AUFs nåværende leder? Mirakler har skjedd, men ikke i politikken. Alle hans forgjengere har endt opp som ansvarlige og moderate forvaltere av Norge AS. Denne ansvarliggjøringen skyldes ikke bare at «den som ikke er radikal når han er ung, mangler hjerte, og den som ikke er konservativ når han er gammel, mangler hjerne», men først og fremst at radikale AUF-ere som får innflytelse etter hvert skjønner at det egentlig ikke er noe saklig grunn til å misunne SV de sju prosentene i oppslutning.
posted by Stian Bromark | 9:31 p.m.
<< Home