Frykten for det vidunderlige
Står Aldous Huxleys Vidunderlig ny verden seg som relevant framtidsscenario etter 75 år?
Av Stian Bromark, Ny Tid
Nylig hadde VG en sak om en ny tilleggstjeneste til mobilen som gjør deg i stand til å kartlegge hvor den du ringer befinner seg. Storebror (eller lillebror) ser deg, var poenget i artikkelen. Den avsluttet med en påminnelse om at det er 75 år siden Aldous Huxleys ”Vidunderlig ny verden” utkom for første gang.
Det er ikke uvanlig. Når skrekkscenarier skal skildres, spesielt fra samfunnskritisk hold, trekkes Aldous Huxley (1894-1963) og George Orwell (1903-1950) fram sammen. Men storebror-metaforen er hentet fra Orwells roman ”1984”, i likhet med de fleste andre referansene som blir tillagt Huxley, som tankepolitiet, to pluss to er fem, etc. Huxley og Orwell tegnet to diametralt motsatte framtidsbilder.
I Neil Postmans (1931-2003) ”Vi morer oss til døde”, som var inspirert av Huxleys roman, beskrives forskjellene. ”Orwell vil ha det til at vi kommer til å bli undertrykt av krefter som virker på oss utenfra. Men slik Huxley ser det, trengs det ingen Storebror for å frata folk deres selvstendighet, modenhet og historie. Etter hans oppfatning vil det bli til at folk elsker undertrykkelse, at de forguder den teknologien som undergraver tankeevnen deres. Det Orwell fryktet, var dem som ville forby bøker. Det Huxley fryktet, var at det ikke lenger ville være noen grunn til å forby bøker, ettersom det ikke lenger vil finnes noen som ønsker å lese. Orwell fryktet dem som ville frata oss opplysningene. Huxley fryktet dem som ville gi oss så mange at vi henfalt til passivitet og selvopptatthet. Orwell fryktet at sannheten ville skjules for oss. Huxley fryktet at sannheten ville drukne i et hav av likegyldigheter. Orwell fryktet at vi ville bli en fanget kultur. Huxley fryktet at vi ville bli en triviell kultur, som bare var opptatt av føleri, som veltet seg i nytelser, som bare drev med tomt skvalder”.
Huxley ble inspirert til å skrive sin bok etter et opphold i USA i 1925 og 1926. Som sofistikert brite ble han sjokkert over kommersialiseringen, og han fryktet en amerikanisering av Europa. I dag har vi fått både Ford og tv i Norge, men er det noe å ”frykte”, slik Huxley og Postman gjør?
”Vidunderlig ny verden” er samtidspessimistisk, nostalgisk og snobbete. Vi kan ta romanen til inntekt for en utvikling vi ikke liker, men Huxleys framtidsvisjon passer faktisk bedre på fortiden enn på Norge anno 2007. Nordmenn var nok langt mer ubeleste, undertrykte, lettlurte, selvopptatte og sneversynte for 100 år siden. For mye informasjon er bedre enn for lite informasjon. Men noen ting fra ”Vidunderlig ny verden” har slått til. Huxley skrev om kunstig befruktning, lykkepiller og uortodokse familiekonstellasjoner. Men igjen: Uheldige trekk? Spør de det gjelder, de som sårt ønsker seg barn, som lider av depresjon eller som finner seg nye partnere etter skilsmisse. Du skal være en ganske så ortodoks katolikk for å frykte disse samfunnstrekkene. ”Vidunderlig ny verden” er aldri så relevant som når den blir forvekslet med ”1984”.
Av Stian Bromark, Ny Tid
Nylig hadde VG en sak om en ny tilleggstjeneste til mobilen som gjør deg i stand til å kartlegge hvor den du ringer befinner seg. Storebror (eller lillebror) ser deg, var poenget i artikkelen. Den avsluttet med en påminnelse om at det er 75 år siden Aldous Huxleys ”Vidunderlig ny verden” utkom for første gang.
Det er ikke uvanlig. Når skrekkscenarier skal skildres, spesielt fra samfunnskritisk hold, trekkes Aldous Huxley (1894-1963) og George Orwell (1903-1950) fram sammen. Men storebror-metaforen er hentet fra Orwells roman ”1984”, i likhet med de fleste andre referansene som blir tillagt Huxley, som tankepolitiet, to pluss to er fem, etc. Huxley og Orwell tegnet to diametralt motsatte framtidsbilder.
I Neil Postmans (1931-2003) ”Vi morer oss til døde”, som var inspirert av Huxleys roman, beskrives forskjellene. ”Orwell vil ha det til at vi kommer til å bli undertrykt av krefter som virker på oss utenfra. Men slik Huxley ser det, trengs det ingen Storebror for å frata folk deres selvstendighet, modenhet og historie. Etter hans oppfatning vil det bli til at folk elsker undertrykkelse, at de forguder den teknologien som undergraver tankeevnen deres. Det Orwell fryktet, var dem som ville forby bøker. Det Huxley fryktet, var at det ikke lenger ville være noen grunn til å forby bøker, ettersom det ikke lenger vil finnes noen som ønsker å lese. Orwell fryktet dem som ville frata oss opplysningene. Huxley fryktet dem som ville gi oss så mange at vi henfalt til passivitet og selvopptatthet. Orwell fryktet at sannheten ville skjules for oss. Huxley fryktet at sannheten ville drukne i et hav av likegyldigheter. Orwell fryktet at vi ville bli en fanget kultur. Huxley fryktet at vi ville bli en triviell kultur, som bare var opptatt av føleri, som veltet seg i nytelser, som bare drev med tomt skvalder”.
Huxley ble inspirert til å skrive sin bok etter et opphold i USA i 1925 og 1926. Som sofistikert brite ble han sjokkert over kommersialiseringen, og han fryktet en amerikanisering av Europa. I dag har vi fått både Ford og tv i Norge, men er det noe å ”frykte”, slik Huxley og Postman gjør?
”Vidunderlig ny verden” er samtidspessimistisk, nostalgisk og snobbete. Vi kan ta romanen til inntekt for en utvikling vi ikke liker, men Huxleys framtidsvisjon passer faktisk bedre på fortiden enn på Norge anno 2007. Nordmenn var nok langt mer ubeleste, undertrykte, lettlurte, selvopptatte og sneversynte for 100 år siden. For mye informasjon er bedre enn for lite informasjon. Men noen ting fra ”Vidunderlig ny verden” har slått til. Huxley skrev om kunstig befruktning, lykkepiller og uortodokse familiekonstellasjoner. Men igjen: Uheldige trekk? Spør de det gjelder, de som sårt ønsker seg barn, som lider av depresjon eller som finner seg nye partnere etter skilsmisse. Du skal være en ganske så ortodoks katolikk for å frykte disse samfunnstrekkene. ”Vidunderlig ny verden” er aldri så relevant som når den blir forvekslet med ”1984”.
posted by Stian Bromark | 10:39 a.m.
<< Home