Hva ville far sagt?

Kjendisstoff, med far som gjenganger

Thomas Holst-Hansen:
"Farlige forbindelser. Historier om far"
Versal

Anmeldt av Stian Bromark, Dagbladet
Ideen om å få kjente menn til å snakke om sine fedre, er ikke superoriginal. Forholdet mellom Kjetil André Aamodt og Finn Aamodt, eller Knut Torbjørn Eggen og Nils Arne Eggen, er sporadiske føljetonger i aviser og ukeblader. Rune Gerhardsen, et annet intervjuobjekt, har til og med skrevet en bok om sin far, Einar Gerhardsen. Det må være akkurat slik journalist Thomas Holst-Hansen og forlaget har tenkt. Historier om fedre og kjente sønner selger.

Åpenhjertig
Det forutsigbare utgangspunktet forhindrer ikke at noen av sønnene, kanskje de minst kjendisaktige av dem, har snodige, vittige, såre eller rørende historier å fortelle. Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen er blant dem. Den hardtslående brumlebassen deler så mye av sitt innerste følelsesliv at man nærmest ser ham for seg på en divan: ”Jeg har alltid hatt en sosial frykt, en redsel for å ikke strekke til, som ligger veldig nær”. Det skyldes naturligvis den sårbare konteksten, forholdet til Bjørgulvs far, skredder Helge Braanen, som døde i 1996. Samtalen dreier seg rundt en formativ opplevelse – på slutten av 1960-tallet flyttet faren ut av familien og inn hos en yngre mann. Braanen gjør ikke et stort poeng ut av det, men å gå gjennom ungdomstiden med en homofil far, kan ikke bare ha vært ukomplisert for 40 år siden.

Helt unormalt
Braanen tilhører det mindretallet av intervjuobjektene som ikke har vokst opp med en kjent far (eller mor). Kjendissønn snakker om kjendisfar-intervjuer har det med å ligne på hverandre. De kretser ofte rundt noen få basale problemstillinger. Tittelen på Aslak Nore-intervjuet er betegnende: ”En far å strekke seg etter”. Han får også spørsmålet om han blir lei av spørsmålene om seg selv og faren, forfatteren Kjartan Fløgstad. Snart blir han sikkert lei det spørsmålet også. Og så videre. Felles for intervjuobjektene er at de har hatt en usedvanlig oppvekst, ofte preget av en uttalt eller uutalt konflikt med husets farsskikkelse. Å ha en unormal barndom er nok ikke så unormalt som vi gjerne tror, men under lesingen av boka tar en seg i å savne at i hvert fall en eller to av de kjente mennene hadde hatt en helt ordinær, jordnær middelklasseoppvekst.

Følelser
Lest velvillig kan ”Farlige forbindelser” tolkes som et innspill i samtalen om mannens rolle i dag – om hvordan våre fedre har vært med på å forme våre holdninger til familie, barn, etc. Men det er muligens å strekke det langt. Det er sjelden prinsipielle spørsmål som reises. Fokuset er på hvordan det for eksempel var for Erik Solér å vokse opp med en far som bodde i Spania og som ikke ønsket særlig kontakt med sin sønn. Eller hvordan det var for Fabian Stang å vokse opp med en etter hvert blakk godseier til far (pluss litt om Wenche Foss, så klart). Thomas Holst-Hansen har gått etter de gode historiene. Hver for seg er intervjuene leseverdige og minner ikke så rent lite om helgeavisstoff. Men spørsmålet er: trenger vi en slik bok? En bok som bekrefter noe vi allerede vet, nemlig at fedre og sønner ikke er så flinke til å snakke om følelser? Tja. Det er jo farsdag snart. Så kan han få et ord med i laget også.