Etnisk moro
Kan humor løse Midtøsten-konflikten?
Av Stian Bromark, Dagbladet
De siste årene har flere hatt suksess ved å drive gjøn med etniske stereotypier, eksempelvis i filmene ”Borat” og ”Min fører: Den virkelig sanneste sannhet om Adolf Hitler”, sitcom-en ”Little Mosque on the Prairie” og animasjonsserien ”Minoriteam”. Tanken bak etnisk humor er at man bryter ned fordommer ved å være fordomsfull.
Nå har sjangeren funnet vei inn til hjertet av Midtøsten-konflikten. Komiserien ”Avoda Aravit” (arabisk arbeid), har premiere på israelsk tv lørdag 24. november. I forkant har tv-kanalen loddet stemningen blant en gruppe israelere og arabere. Avisa Haaretz har referert samtalene som foregikk etter at gruppa fikk se serien. Inntrykket man sitter igjen med, er at humor er en vanskelig greie ”Avoda Aravit” kan godt bidra til å redusere kløften mellom arabere og israelere, men den kan også helle mer brennevin på bålet.
Serien, som både er på arabisk og hebraisk, handler om hverdagslivet til en arabisk familie bosatt i Israel. Det er i seg selv prisverdig, for israelske arabere er en underrepresentert og forsømt minoritet på israelsk fjernsyn. Men så er det altså en komiserie, med alt hva det medfører av karikerte personligheter, spydige slengbemerkninger og pinlige situasjoner. Israelerne i tv-kanalens testpanel lo og lo, ifølge Haaretz. Araberne var mer i stuss. Det skyldes nok den generelle følelsen av å være i en underlegen og utsatt posisjon. Blant annet følte flere av de arabiske deltakerne seg støtt av seriens hovedperson.
Hans eneste ønske er å bli en vanlig israeler, en av majoriteten, så han distanserer seg fra alt som smaker av arabisk tradisjon. Er ikke da budskapet at israelsk er best? ”Avoda Aravit” er skrevet av forfatteren Sayed Kashua, selv en israeler av arabisk avstamning, men også en kontroversiell skikkelse fordi han blant annet er spaltist i den israelske avisa Haaretz. Noen mener han er en overløper. Andre verdsetter ham fordi han står med en fot i begge leire. Noen synes han er hylende festlig, andre igjen at han nører opp under fordommer. Alt er, med andre ord, som før. ”Avoda Aravit” vil nok ikke glede alle arabere i Israel, men den vil kanskje bidra til at landets jøder får en litt større forståelse for arabernes situasjon. Hvis Gud vil.
Av Stian Bromark, Dagbladet
De siste årene har flere hatt suksess ved å drive gjøn med etniske stereotypier, eksempelvis i filmene ”Borat” og ”Min fører: Den virkelig sanneste sannhet om Adolf Hitler”, sitcom-en ”Little Mosque on the Prairie” og animasjonsserien ”Minoriteam”. Tanken bak etnisk humor er at man bryter ned fordommer ved å være fordomsfull.
Nå har sjangeren funnet vei inn til hjertet av Midtøsten-konflikten. Komiserien ”Avoda Aravit” (arabisk arbeid), har premiere på israelsk tv lørdag 24. november. I forkant har tv-kanalen loddet stemningen blant en gruppe israelere og arabere. Avisa Haaretz har referert samtalene som foregikk etter at gruppa fikk se serien. Inntrykket man sitter igjen med, er at humor er en vanskelig greie ”Avoda Aravit” kan godt bidra til å redusere kløften mellom arabere og israelere, men den kan også helle mer brennevin på bålet.
Serien, som både er på arabisk og hebraisk, handler om hverdagslivet til en arabisk familie bosatt i Israel. Det er i seg selv prisverdig, for israelske arabere er en underrepresentert og forsømt minoritet på israelsk fjernsyn. Men så er det altså en komiserie, med alt hva det medfører av karikerte personligheter, spydige slengbemerkninger og pinlige situasjoner. Israelerne i tv-kanalens testpanel lo og lo, ifølge Haaretz. Araberne var mer i stuss. Det skyldes nok den generelle følelsen av å være i en underlegen og utsatt posisjon. Blant annet følte flere av de arabiske deltakerne seg støtt av seriens hovedperson.
Hans eneste ønske er å bli en vanlig israeler, en av majoriteten, så han distanserer seg fra alt som smaker av arabisk tradisjon. Er ikke da budskapet at israelsk er best? ”Avoda Aravit” er skrevet av forfatteren Sayed Kashua, selv en israeler av arabisk avstamning, men også en kontroversiell skikkelse fordi han blant annet er spaltist i den israelske avisa Haaretz. Noen mener han er en overløper. Andre verdsetter ham fordi han står med en fot i begge leire. Noen synes han er hylende festlig, andre igjen at han nører opp under fordommer. Alt er, med andre ord, som før. ”Avoda Aravit” vil nok ikke glede alle arabere i Israel, men den vil kanskje bidra til at landets jøder får en litt større forståelse for arabernes situasjon. Hvis Gud vil.
posted by Stian Bromark | 2:59 p.m.
<< Home