Norske glansbilder
Norsk er best, også i krig
Anmeldt av Stian Bromark, Dagbladet
BOK: Inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest «Kampklar» og «Norges hemmelige krigere», er at vi har verdens beste soldater. Ikke bare er de flinke til å gjøre alt det som forventes av moderne soldater, de er også sjeldent etiske, hjertegode og profesjonelle. Det skyldes, skal vi tro den ene boka, at nordmenn reiser ut i verden med «sunt norsk bondevett».
Frisk ungdom
De to krigsbøkene er ganske forskjellige. VG-journalist Tom Bakkeli har skrevet om soldatene som er omgitt av mest hemmelighetskremmeri, de norske spesialstyrkene. Derfor er det imponerende at Bakkeli har greide å grave fram såpass mye informasjon om deres treningsopplegg, oppdrag og konkrete trefninger. Likevel har nok det magre kildetilfanget og det myteomspunne sløret bidratt til å skape en nokså forskjønnende versjon av de rundt 400 nordmennenes virke.
Det gjentas utrettelig at våre spesialstyrker «er blant de aller beste i verden». Forklaringen er delvis at «Forsvaret har i alle år hatt god tilgang på frisk, norsk ungdom med både gode hoder og god fysikk, mot og styrke».
Betyr det at andre land i verden ikke har tilgang på frisk ungdom? «Sunt norsk bondevett er en etterspurt vare». I motsetning til svensk. Eller fransk. Eller kinesisk, får vi anta. Vi får ikke noen fullgod forklaring på hva det er som gjør disse spesialstyrkene så spesielle, annet enn at USA og Storbritannia har lært seg å nyttiggjøre dem.
I Afghanistan skal nordmenn ha begått noen av «de største bragder av norske soldater i moderne tid», men på grunn av alt hemmelighetskremmeriet forblir det diffust hva som helt konkret foregikk.
Boka er i tillegg illustrert med offisielle bilder av spesialstyrkene, med stempel «godkjent» fra Forsvaret. Mange av kildene stammer også fra Forsvaret. Har ikke de interesse av å framstille det norske forsvaret som best i test? Tom Bakkeli gjør lite for å dementere den påstanden.
Jævlig
Mens «Norges hemmelige krigere» er velskrevet og velkomponert, er «Kampklar» springende og tidvis søvndyssende prektig. De fire forfatterne er tilknyttet Forsvaret, og man sitter også her igjen med et bilde av en utgivelse stemplet «godkjent» og «godt norsk»: «Norske soldater i utenlandstjeneste er snarere blant de mer profesjonelle jeg har møtt», blir vi fortalt.
Både Knut H. Grandhagen og Stine Walmsnæss Skjæret har tjenestegjort som soldat i utlandet, og begge har interessante perspektiver å komme med. Walmsnæss Skjæret spesielt i forhold til hvordan det er å være kvinne i en mannsbastion.
Grandhagen er den mest frittalende. Hans tekster er fylt med obligatorisk banning, fyllehistorier og halvdype livsbetraktninger. «Borgerkrig er en fullstendig jævlig greie». Snusfornuften er det Anne Kari Rom fra Forsvarets stressmestringsteam og feltprest Kenneth Been Henriksen som står for. Her er det mange selvfølgeligheter: «God ledelse av laget, troppen og avdelingen er en nødvendig forutsetning for å gjennomføre en vellykket operasjon […]», som Rom skriver.
Been Henriksen er ikke langt bak: «I tillegg er det selvfølgelig slik at soldater er også mennesker. Når vi er redde, har vi et behov for å snakke om det, vi som alle andre».
Krig?
Samlet gir disse bøkene delvis svar på de spørsmål folk har etter de siste dagenes debatt om norsk deltakelse i Afghanistan. Begge viderebringer verdifull innsikt i hverdagslivet til den moderne norske soldaten. Men fordi de i så stor grad er skrevet på Forsvarets egne premisser, er det uråd å vite hvor mye informasjon som blir holdt tilbake. Og ingen av dem er i nærheten av å være så litterært gjennomarbeidet og relevant som Aslak Nores «Gud er norsk. Soldatene fra fredsnasjonen».
Så til spørsmålet regjeringen kvier seg for å svare klart og tydelig på: Er Norge i krig? Inntrykket man sitter igjen med, etter å ha lest bøkene (inkludert Nores), er at de norske soldatene ønsker at myndighetene bruker et språk som samsvarer med deres egne erfaringer. I så fall er det krig. Det er i hvert fall ikke fred.
Knut H. Grandhagen/ Kenneth Been Henriksen/Anne Kari Rom/Stine Walmsnæss Skjæret:
«Kampklar. Norske soldater i fredens tjeneste»
Damm
Tom Bakkeli: «Norges hemmelige krigere. Kommandosoldater i kamp mot terror»
Kagge
Anmeldt av Stian Bromark, Dagbladet
BOK: Inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest «Kampklar» og «Norges hemmelige krigere», er at vi har verdens beste soldater. Ikke bare er de flinke til å gjøre alt det som forventes av moderne soldater, de er også sjeldent etiske, hjertegode og profesjonelle. Det skyldes, skal vi tro den ene boka, at nordmenn reiser ut i verden med «sunt norsk bondevett».
Frisk ungdom
De to krigsbøkene er ganske forskjellige. VG-journalist Tom Bakkeli har skrevet om soldatene som er omgitt av mest hemmelighetskremmeri, de norske spesialstyrkene. Derfor er det imponerende at Bakkeli har greide å grave fram såpass mye informasjon om deres treningsopplegg, oppdrag og konkrete trefninger. Likevel har nok det magre kildetilfanget og det myteomspunne sløret bidratt til å skape en nokså forskjønnende versjon av de rundt 400 nordmennenes virke.
Det gjentas utrettelig at våre spesialstyrker «er blant de aller beste i verden». Forklaringen er delvis at «Forsvaret har i alle år hatt god tilgang på frisk, norsk ungdom med både gode hoder og god fysikk, mot og styrke».
Betyr det at andre land i verden ikke har tilgang på frisk ungdom? «Sunt norsk bondevett er en etterspurt vare». I motsetning til svensk. Eller fransk. Eller kinesisk, får vi anta. Vi får ikke noen fullgod forklaring på hva det er som gjør disse spesialstyrkene så spesielle, annet enn at USA og Storbritannia har lært seg å nyttiggjøre dem.
I Afghanistan skal nordmenn ha begått noen av «de største bragder av norske soldater i moderne tid», men på grunn av alt hemmelighetskremmeriet forblir det diffust hva som helt konkret foregikk.
Boka er i tillegg illustrert med offisielle bilder av spesialstyrkene, med stempel «godkjent» fra Forsvaret. Mange av kildene stammer også fra Forsvaret. Har ikke de interesse av å framstille det norske forsvaret som best i test? Tom Bakkeli gjør lite for å dementere den påstanden.
Jævlig
Mens «Norges hemmelige krigere» er velskrevet og velkomponert, er «Kampklar» springende og tidvis søvndyssende prektig. De fire forfatterne er tilknyttet Forsvaret, og man sitter også her igjen med et bilde av en utgivelse stemplet «godkjent» og «godt norsk»: «Norske soldater i utenlandstjeneste er snarere blant de mer profesjonelle jeg har møtt», blir vi fortalt.
Både Knut H. Grandhagen og Stine Walmsnæss Skjæret har tjenestegjort som soldat i utlandet, og begge har interessante perspektiver å komme med. Walmsnæss Skjæret spesielt i forhold til hvordan det er å være kvinne i en mannsbastion.
Grandhagen er den mest frittalende. Hans tekster er fylt med obligatorisk banning, fyllehistorier og halvdype livsbetraktninger. «Borgerkrig er en fullstendig jævlig greie». Snusfornuften er det Anne Kari Rom fra Forsvarets stressmestringsteam og feltprest Kenneth Been Henriksen som står for. Her er det mange selvfølgeligheter: «God ledelse av laget, troppen og avdelingen er en nødvendig forutsetning for å gjennomføre en vellykket operasjon […]», som Rom skriver.
Been Henriksen er ikke langt bak: «I tillegg er det selvfølgelig slik at soldater er også mennesker. Når vi er redde, har vi et behov for å snakke om det, vi som alle andre».
Krig?
Samlet gir disse bøkene delvis svar på de spørsmål folk har etter de siste dagenes debatt om norsk deltakelse i Afghanistan. Begge viderebringer verdifull innsikt i hverdagslivet til den moderne norske soldaten. Men fordi de i så stor grad er skrevet på Forsvarets egne premisser, er det uråd å vite hvor mye informasjon som blir holdt tilbake. Og ingen av dem er i nærheten av å være så litterært gjennomarbeidet og relevant som Aslak Nores «Gud er norsk. Soldatene fra fredsnasjonen».
Så til spørsmålet regjeringen kvier seg for å svare klart og tydelig på: Er Norge i krig? Inntrykket man sitter igjen med, etter å ha lest bøkene (inkludert Nores), er at de norske soldatene ønsker at myndighetene bruker et språk som samsvarer med deres egne erfaringer. I så fall er det krig. Det er i hvert fall ikke fred.
Knut H. Grandhagen/ Kenneth Been Henriksen/Anne Kari Rom/Stine Walmsnæss Skjæret:
«Kampklar. Norske soldater i fredens tjeneste»
Damm
Tom Bakkeli: «Norges hemmelige krigere. Kommandosoldater i kamp mot terror»
Kagge
posted by Stian Bromark | 7:50 p.m.
<< Home