Børs og katedral
Når du nå oppsøker et bibliotek i Storbritannia, må du låne med deg reklame hjem.
Stian Bromark, Dagbladet
Det er ikke lenger vanlig med nye, banebrytende stunts i markedsføringsverdenen, men nå har noen filleristet hjernen: 500 000 reklameinnstikk er på vei til et utvalg britiske bibliotek, der de skal plasseres på innsiden av bøkenes omslag. Og om noen år må du låne med deg reklame hjem fra alle britiske bibliotek.
For hver reklame som havner i ei bok, får bibliotekene småpenger de kan bruke til å ruste opp et offentlig tilbud med sterke forfallstendenser. Det er en god idé. Det er lenge siden myndighetene var opptatt av kultur. Noen må overta ansvaret etter at politikerne sluttet å være politikere. Men noen baksider finnes. Direktør Guy Daines ved Chartered Institute of Library and Information Professionals, en forening som tar seg av bibliotekene og bibliotekarenes ve og vel, er blant annet bekymret for sånne fiffige ting som produktplassering.
Hvis det dukker opp reklame for madelainekaker i Marcel Prousts ”På sporet av den tapte tid”, eller tilbud om billige Praha-reiser i Franz Kafkas romaner, er det opplagt at noen har forsøkt å være smart. Guardian-journalist David Mills har flere eksempler: Reklame for bacon i George Orwells ”Animal Farm”? Smågodt i Roald Dahls ”Charlie og sjokoladefabrikken”? Eller hva med alkoholreklame i alle Ernest Hemingways romaner? Man kan se for seg motsatt effekt også. Det finnes noen steder du ikke vil se reklame for dristige barneklær, for eksempel i Vladimir Nabokovs ”Lolita”. Du vil nok heller ikke se for mange bilder av kubanske sigarer i Bill Clintons selvbiografi. I hvert fall vil ikke forfatteren at du skal se det.
David Mills tar scenariet helt ut og spør: Hvorfor legger ikke forlagene bare inn reklame i bøkene når de trykkes? I så fall risikerer vi å bli avbrutt på hver tjuende bokside av en halvnaken dame som illuderer å ha sex med en bil (passer bra i Simone de Beauvoirs feministklassiker ”Det annet kjønn”). Det hjelper ikke å ta tissepause heller, for dama er der når du kommer tilbake. Som et minne om ”Ubehaget i kulturen” (en boktittel av psykoanalytikeren Sigmund Freud). Trenger du en time på divanen? Ring oss nå!
Stian Bromark, Dagbladet
Det er ikke lenger vanlig med nye, banebrytende stunts i markedsføringsverdenen, men nå har noen filleristet hjernen: 500 000 reklameinnstikk er på vei til et utvalg britiske bibliotek, der de skal plasseres på innsiden av bøkenes omslag. Og om noen år må du låne med deg reklame hjem fra alle britiske bibliotek.
For hver reklame som havner i ei bok, får bibliotekene småpenger de kan bruke til å ruste opp et offentlig tilbud med sterke forfallstendenser. Det er en god idé. Det er lenge siden myndighetene var opptatt av kultur. Noen må overta ansvaret etter at politikerne sluttet å være politikere. Men noen baksider finnes. Direktør Guy Daines ved Chartered Institute of Library and Information Professionals, en forening som tar seg av bibliotekene og bibliotekarenes ve og vel, er blant annet bekymret for sånne fiffige ting som produktplassering.
Hvis det dukker opp reklame for madelainekaker i Marcel Prousts ”På sporet av den tapte tid”, eller tilbud om billige Praha-reiser i Franz Kafkas romaner, er det opplagt at noen har forsøkt å være smart. Guardian-journalist David Mills har flere eksempler: Reklame for bacon i George Orwells ”Animal Farm”? Smågodt i Roald Dahls ”Charlie og sjokoladefabrikken”? Eller hva med alkoholreklame i alle Ernest Hemingways romaner? Man kan se for seg motsatt effekt også. Det finnes noen steder du ikke vil se reklame for dristige barneklær, for eksempel i Vladimir Nabokovs ”Lolita”. Du vil nok heller ikke se for mange bilder av kubanske sigarer i Bill Clintons selvbiografi. I hvert fall vil ikke forfatteren at du skal se det.
David Mills tar scenariet helt ut og spør: Hvorfor legger ikke forlagene bare inn reklame i bøkene når de trykkes? I så fall risikerer vi å bli avbrutt på hver tjuende bokside av en halvnaken dame som illuderer å ha sex med en bil (passer bra i Simone de Beauvoirs feministklassiker ”Det annet kjønn”). Det hjelper ikke å ta tissepause heller, for dama er der når du kommer tilbake. Som et minne om ”Ubehaget i kulturen” (en boktittel av psykoanalytikeren Sigmund Freud). Trenger du en time på divanen? Ring oss nå!
posted by Stian Bromark | 2:02 p.m.
<< Home