Modellromanene

Den litterære kulturen er død i Storbritannia. Men ikke debatten om den.

Av Stian Bromark, Dagbladet
Nyheten om at romanen ”Crystal” selger mer enn samtlige romaner som er nominert til den prestisjetunge Bookerprisen, har satt en støkk i det litterære etablissementet i Storbritannia. Glamourmodellen Jordan, som noen ganger kaller seg Katie Price, er ute med sin andre roman. Den har så langt solgt 159, 407 eksemplarer. De seks Bookerpris-nominerte bøkene, en av dem skrevet av den relativt folkekjære forfatteren Ian McEwan, har til sammen solgt 120 770 bøker.

Nå er det knapt en overraskelse at såkalt triviallitteratur har det med å selge bedre enn såkalt kvalitetslitteratur, men Jordans suksess varsler en utvikling i britisk litteratur som bekymrer åndssnobbene. Én ting er at Jordan primært er modell, kjendis og tv-fjes. Flere kjendismodeller har bidratt til å gjøre kjendisromaner til en egen sjanger. Naomi Campbell var tidlig ute med sin romandebut, ”Swan”, i 1994. I 2005 debuterte kjendismodellen Nicole Richie med romanen ”The Truth About Diamonds”. Det formodes at disse to skrev romanene sine selv, i hvert fall nesten. Jordans roman ”Crystal”, som handler om en vakker og ambisiøs kvinnes jakt på kjærlighet og popkarriere, er derimot helt og holdent skrevet av en ghostwriter. Jordan er ikke forfatter, hun har ikke en gang en historie å fortelle. Hun har et navn og et ansikt å selge.

Ifølge litteraturkritiker Nicholas Lezard i The Guardian vitner denne trenden om at vi er i ferd med å se slutten på den litterære kulturen. Han siterer den amerikanske forfatteren Philip Roth, som for noen år siden sa at ”hvert år dør 70 lesere, kun to av dem blir erstattet”. Den bokaktuelle forfatteren V. S. Naipaul har også blitt dratt inn i diskusjonen om Bookerprisen og kvaliteten på dagens britiske litteratur. Etter en lengre tenkepause har han kommet til den innsikt at alt bare er søppel. Det intellektuelle livet i Storbritannia er dødt. I en polemikk mot Naipaul skriver journalist og spaltist Zoe Williams i The Guardian at Naipauls klagesang over forsøplingen av britisk kulturliv først og fremst oppnår én ting: Å forsøple britisk kulturliv. Uansett hvem som har rett, er det åpenbart at debatten om den litterære kulturens død, lever.