Fram - og tilbake
Det er mindre rasisme i dagens Storbritannia enn for 31 år siden. Eller mer.
Av Stian Bromark, Dagbladet
Det er 31 år siden det britiske rasediskrimineringsombudet, Commission for Racial Equality, ble opprettet. Det er knapt verdt å markere, hadde det ikke vært for at ombudet nå legges ned. Ved slutten av måneden blir det integrert i et generelt likestillingsombud, Commission for Equality and Human Rights. Beslutningen har vært kontroversiell. «Det er som om myndigheten ikke lenger betrakter rasisme som et distinkt problem, men som ett av flere sosiale problem som hindrer selvrealisering», skriver The Independent.
Onsdag la ombudet fram sin siste rapport. I den forbindelse har avisa oppsummert 31 års kamp mot rasisme. På lederplass skriver den at det på mange måter har gått framover. Åpenlys, plump rasisme er ikke lenger så synlig i det britiske samfunnet. For 30 år siden var det ikke uvanlig at hybelutleiere satte opp skilt utenfor dørene sine hvor det stod «No blacks, no Irish, no dogs». Mange briter var nemlig på den tiden veldig allergisk mot hunder.
Samtidig er det ting som tyder på at utviklingen går i negativ retning. De siste årene har det vært en voldsom økning i antall unge menn med minoritetsbakgrunn som blir stanset og ransaket på gata av politiet - i antiterrorismens navn. I det britiske DNA-registret er minoritetspersoner overrepresentert, selv om mange av dem verken er anklaget eller funnet skyldig i noe kriminelt. I skole- og helsevesenet er det også vanlig med skjult rasisme. Rapporten konkluderer med at Storbritannia er et samfunn med økende forskjeller langs etniske linjer, både geografisk og mentalt.
For noen er rapporten et bevis på at multikulturalismen har spilt fallitt. Det er ukorrekt, skriver The Independent på lederplass: Det har ikke vært for mye, men for lite multikulturalisme i Storbritannia. Det er fortsatt en utbredt fiendtlighet overfor 'fremmede' i det moderne Storbritannia». Ikke bare blant folk flest, såkalt, men også institusjonalisert i politikken, i næringslivet, i politiet. Den gode nyheten er at etniske minoriteter, dersom utviklingen fortsetter i samme fart, vil være skikkelig representert i det britiske parlamentet i 2080.
Av Stian Bromark, Dagbladet
Det er 31 år siden det britiske rasediskrimineringsombudet, Commission for Racial Equality, ble opprettet. Det er knapt verdt å markere, hadde det ikke vært for at ombudet nå legges ned. Ved slutten av måneden blir det integrert i et generelt likestillingsombud, Commission for Equality and Human Rights. Beslutningen har vært kontroversiell. «Det er som om myndigheten ikke lenger betrakter rasisme som et distinkt problem, men som ett av flere sosiale problem som hindrer selvrealisering», skriver The Independent.
Onsdag la ombudet fram sin siste rapport. I den forbindelse har avisa oppsummert 31 års kamp mot rasisme. På lederplass skriver den at det på mange måter har gått framover. Åpenlys, plump rasisme er ikke lenger så synlig i det britiske samfunnet. For 30 år siden var det ikke uvanlig at hybelutleiere satte opp skilt utenfor dørene sine hvor det stod «No blacks, no Irish, no dogs». Mange briter var nemlig på den tiden veldig allergisk mot hunder.
Samtidig er det ting som tyder på at utviklingen går i negativ retning. De siste årene har det vært en voldsom økning i antall unge menn med minoritetsbakgrunn som blir stanset og ransaket på gata av politiet - i antiterrorismens navn. I det britiske DNA-registret er minoritetspersoner overrepresentert, selv om mange av dem verken er anklaget eller funnet skyldig i noe kriminelt. I skole- og helsevesenet er det også vanlig med skjult rasisme. Rapporten konkluderer med at Storbritannia er et samfunn med økende forskjeller langs etniske linjer, både geografisk og mentalt.
For noen er rapporten et bevis på at multikulturalismen har spilt fallitt. Det er ukorrekt, skriver The Independent på lederplass: Det har ikke vært for mye, men for lite multikulturalisme i Storbritannia. Det er fortsatt en utbredt fiendtlighet overfor 'fremmede' i det moderne Storbritannia». Ikke bare blant folk flest, såkalt, men også institusjonalisert i politikken, i næringslivet, i politiet. Den gode nyheten er at etniske minoriteter, dersom utviklingen fortsetter i samme fart, vil være skikkelig representert i det britiske parlamentet i 2080.
posted by Stian Bromark | 7:39 p.m.
<< Home