Kjærlighet delt på tre

Noen ganger er én kone mer enn nok.

Av Stian Bromark, Ny Tid
Hvilken mann blir ikke tiltrukket av ideen om å ha flere kvinner samtidig? Svaret er han som ikke har sett ”Big Love”. HBO-serien vises på den nye kvinnekanalen, Fem, men er også tilgjengelig på dvd. ”Big Love” handler om en amerikansk polygam familie som bor i et ordinært middelklassevillastrøk i Utah. Bill Henrickson har tre koner og syv barn. Han veksler mellom å overnatte i de tre nabovillaene. Heldige Bill, tenker mannen refleksivt. Bill får sex hver kveld. Med tre forskjellige kvinner. Hvis én av dem er satt ut noen dager i måneden, bytter de plass innbyrdes, slik at nettene ikke går til spille. Prestasjonspresset fører til at Bill må begynne med Viagra. Han er ikke mann til å tilfredstille sine kvinner hver kveld, sju dager i uka, 365 dager i året.



I dag forbinder vi skikken nesten utelukkende med mormoner og muslimer, men polygami er eldgammel massekultur. Det har eksistert innenfor alle store religioner og samfunn opp gjennom historien. Stamfaren til de jødedommen, kristendommen og islam, Abraham, hadde selv et par koner. I ”Kamasutra” blir den yngre kona rådet til hvordan hun skal forholde seg til den eldre. Og hva med den kinesiske konkubinetradisjonen? I gamle dager kriget man i tide og utide. Det ga tidvis kvinneoverskudd. Polygami var da barmhjertighet, nestekjærlighet og veldedighet, ikke nødvendigvis kvinnemishandling og barnerov. Men trenden synes å være klar, sett i et par tusen års perspektiv: I økende grad foretrekker vi å ha bare én partner. Takk, Gud, for at du også har lært oss verdien av å elske i entall.

Vi foretrekker vel og merke én partner å underskrive livstidskontrakt med. Elskere og elskerinner er en egen sjanger. Dessuten skiller vi oss, gifter oss på nytt og lager flere barn. Samtidig kommer stadig flere av oss ut av skapet, enten som bifile, homofile eller lesbiske niggere. Familiestrukturer har blitt kompliserte. Vi verdsetter overskridelser, frihet, pose og sekk. Men grensa går åpenbart ved polygami. Fordi statskirka/kirkestaten sier at det ikke er lov? Polygami ville jo løst en del praktiske utfordringer: En bifil person kunne hatt en kvinne og en mann til ”kone”. Istedenfor at far bryter opp og stifter nytt hjem, kunne han blitt boende, med begge sine kvinner. Alle ungene hadde sluppet å pendle. I visse strøk av Norge er det overskudd på mannfolk, hva om kvinner forbarmet seg over et par-tre stykker av gangen?

I boka “Hidden Order: The Economics of Everyday Life” argumenterer den amerikanske økonomen David Friedman, sønn av nobelprisvinner Milton, mot polygami, fordi han mener mannen kommer for dårlig ut av det sett fra et økonomisk synspunkt. Det er også andre ting som taler imot: Den moderne tøffelhelten er ikke skapt for å ha tre kravstore kvinner i huset. Kone 1, som du alltid glemmer navnet på, krever at du tar opp dolokket når du tisser, kone 2 forlanger at du sitter, mens kone 3 insisterer på at du skal late lydløst. Da Mark Twain en gang ble spurt om å sitere hvor i Bibelen det blir fastslått at polygami er forbudt, svarte han: ”No man can serve two masters.” Kvinnene er morgendagens vinnere. Menn fyller opp lokale taperforeninger. Det er ikke tilrådelig at tre overstimulerte og kresne kvinner deler på en mann som helst bare vil se på fotballkampen i fred.