Märthas gode sak
Publicoms "Märthas engler" handler ikke om ytringsfrihet, men om kynisk markedsføring.
Av Stian Bromark, Dagbladet
Fredag ettermiddag ga Nordre Vestfold tingrett prinsesse Märtha Louise medhold i at boka ”Märthas engler” midlertidig skal trekkes fra markedet. Det er uvanlig at bøker stanses i retten. Vanligvis foretrekker vi at den som føler seg støtt av en bok, tar oppvasken i media og ikke i rettssalen. I nyere litteraturhistorie kjenner vi til noen få eksempler der staten har grepet inn og midlertidig forhindret en bok fra å havne i lesernes fang. Det gjelder blant annet Henry Millers roman ”Sexus” fra 1949, Agnar Mykles ”Sangen om den røde rubin” (forbudt 1957) og Jens Bjørneboes ”Uten en tråd” (1966). Alle tre sakene egner seg til å diskutere ytringsfrihetens grenser. Det var Staten mot Forfatteren, og i siste instans et spørsmål om hvorvidt staten skulle definere forskjellen mellom litteratur og smuss. Kan det samme sies om forlaget Publicoms utgivelse av ”Märthas engler”? Handler det om ytringsfrihet? Neppe.
Forlegger Torgeir Lorentzen har forsøkt å gjøre bokutgivelsen til en prinsippsak. Han argumenterer for at ”Märthas engler” nå har blitt et begrep og at bokutgivelsen er et bidrag til den offentlige debatten. Han mener den aldri ville blitt stanset hvis ikke det var for at kongelige var involvert. Det er småfrekt. Kronprins Haakon er beskyttet i kraft av å være kongelig. Den beskyttelsen har Märtha sagt fra seg. Det er som privatperson hun har bedt tingretten om midlertidig å stanse utgivelsen. Hun gjør krav på den samme beskyttelsen som du og jeg har. Vi har rett til personvern og til å bestemme om, og hvordan, fotografier av oss skal publiseres.
Det er uvanlig at staten stopper en bokutgivelse, men det er ikke så uvanlig at lavere rettsinnstanser gjør det. I 1994 ble boka ”En mor i Bjugn” stanset av Oslo namsrett fire dager etter at den utkom. For noen år siden stevnet finansmannen Kjell Ulrichsen og datteren Vibeke Oslos tidligere kinosjef Ingeborg Moræus Hansen for uttalelser hun kom med i boka ”Brent av dragen” (2001). I begge tilfellene handlet det om å beskytte én part mot injurierende opplysninger. I Märthas tilfelle er det andre ting som er vel så viktig: Etter forsiden på ”Märthas engler” å dømme – både tittelen og bildet – virker det som om prinsessen har bidratt til utgivelsen. Det har hun ikke. Vi har alle, selv de av oss som lever deler av livet i offentligheten, rett til å velge hvilke produkter vi reklamerer for. Publicom har ikke gitt Märtha dette valget. Hun får heller ingen kompensasjon.
Like alvorlig er det at Publicom driver med villedende markedsføring. Boklesere tror de kjøper en bok som er noe helt annet enn det den er. Boka ”Märthas engler” utkom i 2001 i Storbritannia under tittelen ”Seeing Angels”, skrevet av Emma Heathcote-James. Publicom kan forsøke å skjule seg bak ord som ”ytringsfrihet” og ”offentlig debatt”, men det minner mest om et kynisk markedsføringsstunt. Hvis forlaget vinner fram i denne saken, er vi – både som privatpersoner og forbrukere – ute og kjøre.
Av Stian Bromark, Dagbladet
Fredag ettermiddag ga Nordre Vestfold tingrett prinsesse Märtha Louise medhold i at boka ”Märthas engler” midlertidig skal trekkes fra markedet. Det er uvanlig at bøker stanses i retten. Vanligvis foretrekker vi at den som føler seg støtt av en bok, tar oppvasken i media og ikke i rettssalen. I nyere litteraturhistorie kjenner vi til noen få eksempler der staten har grepet inn og midlertidig forhindret en bok fra å havne i lesernes fang. Det gjelder blant annet Henry Millers roman ”Sexus” fra 1949, Agnar Mykles ”Sangen om den røde rubin” (forbudt 1957) og Jens Bjørneboes ”Uten en tråd” (1966). Alle tre sakene egner seg til å diskutere ytringsfrihetens grenser. Det var Staten mot Forfatteren, og i siste instans et spørsmål om hvorvidt staten skulle definere forskjellen mellom litteratur og smuss. Kan det samme sies om forlaget Publicoms utgivelse av ”Märthas engler”? Handler det om ytringsfrihet? Neppe.
Forlegger Torgeir Lorentzen har forsøkt å gjøre bokutgivelsen til en prinsippsak. Han argumenterer for at ”Märthas engler” nå har blitt et begrep og at bokutgivelsen er et bidrag til den offentlige debatten. Han mener den aldri ville blitt stanset hvis ikke det var for at kongelige var involvert. Det er småfrekt. Kronprins Haakon er beskyttet i kraft av å være kongelig. Den beskyttelsen har Märtha sagt fra seg. Det er som privatperson hun har bedt tingretten om midlertidig å stanse utgivelsen. Hun gjør krav på den samme beskyttelsen som du og jeg har. Vi har rett til personvern og til å bestemme om, og hvordan, fotografier av oss skal publiseres.
Det er uvanlig at staten stopper en bokutgivelse, men det er ikke så uvanlig at lavere rettsinnstanser gjør det. I 1994 ble boka ”En mor i Bjugn” stanset av Oslo namsrett fire dager etter at den utkom. For noen år siden stevnet finansmannen Kjell Ulrichsen og datteren Vibeke Oslos tidligere kinosjef Ingeborg Moræus Hansen for uttalelser hun kom med i boka ”Brent av dragen” (2001). I begge tilfellene handlet det om å beskytte én part mot injurierende opplysninger. I Märthas tilfelle er det andre ting som er vel så viktig: Etter forsiden på ”Märthas engler” å dømme – både tittelen og bildet – virker det som om prinsessen har bidratt til utgivelsen. Det har hun ikke. Vi har alle, selv de av oss som lever deler av livet i offentligheten, rett til å velge hvilke produkter vi reklamerer for. Publicom har ikke gitt Märtha dette valget. Hun får heller ingen kompensasjon.
Like alvorlig er det at Publicom driver med villedende markedsføring. Boklesere tror de kjøper en bok som er noe helt annet enn det den er. Boka ”Märthas engler” utkom i 2001 i Storbritannia under tittelen ”Seeing Angels”, skrevet av Emma Heathcote-James. Publicom kan forsøke å skjule seg bak ord som ”ytringsfrihet” og ”offentlig debatt”, men det minner mest om et kynisk markedsføringsstunt. Hvis forlaget vinner fram i denne saken, er vi – både som privatpersoner og forbrukere – ute og kjøre.
posted by Stian Bromark | 7:43 p.m.
<< Home