Taxitriksing
Imponerende avslørende journalistikk med haltende kulturforklaringer.
Stian Bromark, Dagbladet
Hvordan formidler man at tre av fire drosjesvindlere er norskpakistanere uten at det framstår som fremmedfiendtlig, spør journalistene Einar Haakaas og Kjetil Sæter. De har tidligere skrevet hundrevis av artikler i Aftenposten om den tvilsomme delen av drosjenæringen, nå har de samlet trådene i bokform under overskriften ”Svindel uten grenser”. Alt i alt et solid faglig stykke gravearbeid, men har noe vesentlig blitt tilført i bokform?
Unødvendig
Haakaas og Sæter kan ikke beskyldes for å flørte med brune krefter. De forteller hovedsakelig historien som den er, rett fram, uten dikkedarer, og faktum er at mange drosjesjåfører er norskpakistanere og at mange av disse norskpakistanerne ble tatt på fersken som skatte- og trygdesnyltere, de fleste bistått av regnskapsfører Henry Amundsen. Men boka utkommer ikke i et vakuum, og vinklingen er ikke irrelevant. Problemstillingen journalistene legger opp til – truer disse drosjesjåførene velferdssamfunnet? – er både reell og konstruert. Å vektlegge kulturelle forklaringer, som at norskpakistanere ikke har lojalitet til det norske fellesskapet og at det ikke er tradisjon for å betale skatt i Pakistan, synes å være unødvendig all den tid drosjenæringen var gjennomsyret av ukulturen lenge før norskpakistanerne kom inn og de lærte kunsten av etniske nordmenn. Alle som snyter på skatten, enten de betaler den filippinske hushjelpen eller den polske snekkeren under bordet, utfordrer velferdsstatens økonomiske fundament – drosjesjåfører intet unntak.
Innfløkt
Einar Haakaas og Kjetil Sæter dramatiserer overbevisende, og flere opplysninger har kommet til, men en Aftenposten-abonnent vil nok føle at han eller hun har lest dette før. Noe av det mest interessante er de partiene der journalistene blottlegger sine metoder og forteller hvordan de gikk fram for å avsløre den ene sleipe luringen etter den andre, og hvor innfløkt det var. På den måten får de synliggjort hvor det sviktet – kontrollinstansene har vært ukoordinerte, politikere har vært naive, næringen selv har vært preget av rot, og ikke minst: Altfor mange drosjesjåfører og -eiere har latt samvittigheten ligge igjen hjemme før de gikk på jobb. Noen av dem har i hvert fall bruk for denne oppstrammeren i bokform.
Einar Haakaas/Kjetil Sæter
Svindel uten grenser. En reise i svart drosjeøkonomi
Aschehoug
Stian Bromark, Dagbladet
Hvordan formidler man at tre av fire drosjesvindlere er norskpakistanere uten at det framstår som fremmedfiendtlig, spør journalistene Einar Haakaas og Kjetil Sæter. De har tidligere skrevet hundrevis av artikler i Aftenposten om den tvilsomme delen av drosjenæringen, nå har de samlet trådene i bokform under overskriften ”Svindel uten grenser”. Alt i alt et solid faglig stykke gravearbeid, men har noe vesentlig blitt tilført i bokform?
Unødvendig
Haakaas og Sæter kan ikke beskyldes for å flørte med brune krefter. De forteller hovedsakelig historien som den er, rett fram, uten dikkedarer, og faktum er at mange drosjesjåfører er norskpakistanere og at mange av disse norskpakistanerne ble tatt på fersken som skatte- og trygdesnyltere, de fleste bistått av regnskapsfører Henry Amundsen. Men boka utkommer ikke i et vakuum, og vinklingen er ikke irrelevant. Problemstillingen journalistene legger opp til – truer disse drosjesjåførene velferdssamfunnet? – er både reell og konstruert. Å vektlegge kulturelle forklaringer, som at norskpakistanere ikke har lojalitet til det norske fellesskapet og at det ikke er tradisjon for å betale skatt i Pakistan, synes å være unødvendig all den tid drosjenæringen var gjennomsyret av ukulturen lenge før norskpakistanerne kom inn og de lærte kunsten av etniske nordmenn. Alle som snyter på skatten, enten de betaler den filippinske hushjelpen eller den polske snekkeren under bordet, utfordrer velferdsstatens økonomiske fundament – drosjesjåfører intet unntak.
Innfløkt
Einar Haakaas og Kjetil Sæter dramatiserer overbevisende, og flere opplysninger har kommet til, men en Aftenposten-abonnent vil nok føle at han eller hun har lest dette før. Noe av det mest interessante er de partiene der journalistene blottlegger sine metoder og forteller hvordan de gikk fram for å avsløre den ene sleipe luringen etter den andre, og hvor innfløkt det var. På den måten får de synliggjort hvor det sviktet – kontrollinstansene har vært ukoordinerte, politikere har vært naive, næringen selv har vært preget av rot, og ikke minst: Altfor mange drosjesjåfører og -eiere har latt samvittigheten ligge igjen hjemme før de gikk på jobb. Noen av dem har i hvert fall bruk for denne oppstrammeren i bokform.
Einar Haakaas/Kjetil Sæter
Svindel uten grenser. En reise i svart drosjeøkonomi
Aschehoug
<< Home