Norsk årelating
En bauta over dem som ikke trivdes i Norge.
Anmeldt av Stian Bromark, Dagbladet
”Den norske utvandringen til Amerika er forbausende lite kjent”, postulerer tidligere journalist og forlagsmann Sverre Mørkhagen i første bind av sitt magnum opus, ”Farvel Norge”. Det skyldes i så fall ikke mangel på bøker om temaet, noe Mørkhagens egen rikholdige litteraturliste forteller. Gjennom de 150 årene utvandringen foregikk i stor skala, fra 1825 til 1975, var det heller knapt en skjønnlitterær forfatter i Norge som ikke tematiserte det som ble beskrevet som ”årelating” av det norske samfunnet, fra Wergeland og Welhaven via Bjørnson og Ibsen til Hamsun og Duun.
Hjerneflukt
Likevel har vi nok godt av jevnlig påfyll om den norske utvandringens historie. I et slikt perspektiv skal det i dag godt gjøres å finne et mer fyllestgjørende, språksterkt og medrivende verk enn Mørkhagens ”Farvel Norge”. Midt på 1800-tallet bodde det omtrent 40 000 flere mennesker i Norge enn i Danmark. Hundre år seinere så det dramatisk annerledes ut: I Norge 3, 6 millioner mennesker, i nabolandet 4, 6 millioner. Hvor ble denne millionen av? De dro med båt, og seinere fly, over Atlanterhavet. Ergo er det (trolig) flere etterkommere av nordmenn i USA enn det er i Norge. Ingen andre europeiske land sendte sine kvinner, menn og barn av gårde til det forjettede land i samme omfang. Her var det verst, får vi anta.
Vår usselhet
Den sosialistiske agitatoren Marcus Thrane, som selv emigrerte til Amerika, sa det slik: ”Naar et Land har en saa ussel Statsforfatning og en saa jammerlig Lovgivning som Norge, da er Udvandringen et stort Gode, som man langt heller på alle mulige Maader burde befordre enn forhindre”. Selv om norske embetsmenn skrøt av at Norge hadde den mest liberale grunnloven i Europa, var virkeligheten en annen for bønder, arbeidere og annerledestroende. Den første gruppen som reiste ut med ”Restauration” fra Stavanger sommeren 1825, var hovedsakelig religiøse flyktninger. Siden dro folk i hopetall over av politiske grunner. Andre igjen dro ”bare” for å skape seg en mer materielt utrustet framtid. Uansett motivasjon – de ble ønsket velkommen. Slik har folk vandret over hav og landegrenser i århundrer. I nyere tid har imidlertid velstandsøkning blitt diskreditert som legitim grunn til å flytte på seg, spesielt til Norge.
Omfangsrik
”Farvel Norge” er virkelig omfangsrik (663 sider). Her får vi Amerika-utvandringens historie fra mange perspektiver, fra fattigfolket til bemidlede storheter av typen musikeren Ole Bull, som grunnla den mislykkede norske kolonien Oleana. En og annen leser vil kunne innvende at den kanskje er i overkant grundig. Mørkhagen starter med Leiv Eriksson i sin 60 sider lange utredning av utvandringen før utvandringen, og digresjonene, historieleksjonene og minibiografiene underveis inviterer oss ikke akkurat til å gå radig framover. Den med hastverk, får bare slikke oftere på tommelen og pekefingeren. Vi andre får besvart alle spørsmål vi måtte ha om den norske utvandringen – og mer til.
Sverre Mørkhagen
Farvel Norge. Utvandringen til Amerika 1825-1975
Gyldendal forlag
Anmeldt av Stian Bromark, Dagbladet
”Den norske utvandringen til Amerika er forbausende lite kjent”, postulerer tidligere journalist og forlagsmann Sverre Mørkhagen i første bind av sitt magnum opus, ”Farvel Norge”. Det skyldes i så fall ikke mangel på bøker om temaet, noe Mørkhagens egen rikholdige litteraturliste forteller. Gjennom de 150 årene utvandringen foregikk i stor skala, fra 1825 til 1975, var det heller knapt en skjønnlitterær forfatter i Norge som ikke tematiserte det som ble beskrevet som ”årelating” av det norske samfunnet, fra Wergeland og Welhaven via Bjørnson og Ibsen til Hamsun og Duun.
Hjerneflukt
Likevel har vi nok godt av jevnlig påfyll om den norske utvandringens historie. I et slikt perspektiv skal det i dag godt gjøres å finne et mer fyllestgjørende, språksterkt og medrivende verk enn Mørkhagens ”Farvel Norge”. Midt på 1800-tallet bodde det omtrent 40 000 flere mennesker i Norge enn i Danmark. Hundre år seinere så det dramatisk annerledes ut: I Norge 3, 6 millioner mennesker, i nabolandet 4, 6 millioner. Hvor ble denne millionen av? De dro med båt, og seinere fly, over Atlanterhavet. Ergo er det (trolig) flere etterkommere av nordmenn i USA enn det er i Norge. Ingen andre europeiske land sendte sine kvinner, menn og barn av gårde til det forjettede land i samme omfang. Her var det verst, får vi anta.
Vår usselhet
Den sosialistiske agitatoren Marcus Thrane, som selv emigrerte til Amerika, sa det slik: ”Naar et Land har en saa ussel Statsforfatning og en saa jammerlig Lovgivning som Norge, da er Udvandringen et stort Gode, som man langt heller på alle mulige Maader burde befordre enn forhindre”. Selv om norske embetsmenn skrøt av at Norge hadde den mest liberale grunnloven i Europa, var virkeligheten en annen for bønder, arbeidere og annerledestroende. Den første gruppen som reiste ut med ”Restauration” fra Stavanger sommeren 1825, var hovedsakelig religiøse flyktninger. Siden dro folk i hopetall over av politiske grunner. Andre igjen dro ”bare” for å skape seg en mer materielt utrustet framtid. Uansett motivasjon – de ble ønsket velkommen. Slik har folk vandret over hav og landegrenser i århundrer. I nyere tid har imidlertid velstandsøkning blitt diskreditert som legitim grunn til å flytte på seg, spesielt til Norge.
Omfangsrik
”Farvel Norge” er virkelig omfangsrik (663 sider). Her får vi Amerika-utvandringens historie fra mange perspektiver, fra fattigfolket til bemidlede storheter av typen musikeren Ole Bull, som grunnla den mislykkede norske kolonien Oleana. En og annen leser vil kunne innvende at den kanskje er i overkant grundig. Mørkhagen starter med Leiv Eriksson i sin 60 sider lange utredning av utvandringen før utvandringen, og digresjonene, historieleksjonene og minibiografiene underveis inviterer oss ikke akkurat til å gå radig framover. Den med hastverk, får bare slikke oftere på tommelen og pekefingeren. Vi andre får besvart alle spørsmål vi måtte ha om den norske utvandringen – og mer til.
Sverre Mørkhagen
Farvel Norge. Utvandringen til Amerika 1825-1975
Gyldendal forlag
posted by Stian Bromark | 3:39 p.m.
<< Home