Velkommen til Norwegistan!

”Europa er ikke lenger Europa, det er Eurabia, en islamsk koloni.”
Oriana Fallaci, italiensk forfatter

Om 50 år er Norge et muslimsk land. Hva så?

Av Stian Bromark, Dagbladet 7/9-06
I 2050 MARSJERER LANDETS STATSMINISTER, Abdullah Khomeini, opp slottsplassen 17. mai, etterfulgt av svaiende pakistanske, tyrkiske og somaliske flagg, båret av kebab-tilgrisede barn som roper ”hipp, hipp hurra for Allah”, til kongen som står der i sin fineste turban med skjønne Mette-Marit skjult bak en svart burkha. For noen er det et scenario verre... enn svartedauden, hiv-epidemi og fugleinfluensa til sammen. De kan trøste seg med at riktig god kebab tross alt er mye sunnere enn pølser, for fremtiden i Norge kommer ikke til å bli helt sånn Einar Gerhardsen forestilte seg den.

FORELØPIG ER DET LITE SANNSYNLIG at 17. mai i de nærmeste årene blir tilsmusset av utenlandske flagg, enten de er samiske eller somaliske. Festkomiteen har et stålgrep om paraden slik at den glitrer i rødt, hvitt og blått, og foreldre flest godtar ikke ketchup på skjorta før etter at Kong Harald har sovet formiddagsluren sin. Men om 50 år? For ikke å snakke om 100? Vil det norske passet være grønt da? Ja, skal vi tro synsere, bloggere, såkalte sosiologer, og til og med politikere. Shabana Rehman og Nina Witoszek, som inviterte til dannelsen av Selskapet Klassekampen omdøpte til et ”anti-islamsk nettverk, er begge rabulister. Det betyr at de syns det er slitsomt å sikte, så de slår om seg i øst og vest og håper de treffer blinken en gang i blant. Det betyr også at de, i motsetning til oss som har et rykte å ta vare på, ikke er spesielt plaget av å bli sett i dårlig selskap.

FLERE AV DEM SOM VAR TILSTEDE under det famøse møtet 30. august, frykter at vi syr puter under armene på innvandrerne. Men selv vandrer de rakrygget med en blank kule under den ene armen. I den kan de spå om framtiden. Den fargerike sosiologen Sigurd Skirbekk mener Norge kan få muslimsk flertall i 2100, hvis ikke det europeiske reproduksjonsmønsteret forandres. Human Rights Services Hege Storhaug har sagt det slik: ”Hvis vi som nasjon ikke er villige til å stå opp for verdiene som ligger til grunn for samfunnet vi har utviklet, kan man med rette hevde at vi da fortjener å gå under. Ut fra demografiske beregninger, kan dette da skje innen 50 år. Dette fordi vi kan få et muslimsk flertall.” Den allierte Honest Thinking-bloggeren, Ole Jørgen Anfindsen, mener Norge vil bli et muslimsk land i 2050, og har skapt seg en karriere på å krangle med Statistisk sentralbyrå. Frps Carl I. Hagen var ikke tilstede på møtet, men det kan ha vært en misforståelse: ”Integreringen er problematisk, og jeg frykter et muslimsk flertall i Norge om det fortsetter, med sharialover og det som verre er.”

DET ER KANSKJE UFINT Å PLASSERE Selskapet i selskap med Hagen. De er tross alt misfornøyd med de norske politikernes snillistiske innvandringsregime. Derimot viser de til Danmark, som de betrakter som et foregangsland i sitt syn på innvandring, islam og muslimer. Også der er det mange som frykter fremtidig muslimsk dominans, deriblant lederen for regjeringens støtteparti, Dansk folkepartis Pia Kjærsgaard, som erklærte for noen år tilbake: "I det øyeblikk muslimer blir i flertall i demokratiske land, så vil de uvergelig innføre diktatur, for det ligger i islams natur å dominere". Sharia. Diktatur. Det samme? Nei, men tror Kjærsgaard og Hagen det? Selskapet? Folk flest? Tror du det? Denne og lignende uttalelser førte til at Pia Kjærsgaard ble stemplet som ”rasist” av dansk Højesteret. I Norge er vi heldigvis mer frisinnede, og tillater folk å si de merkeligste ting.

KJÆRSGAARD MED FLERE TESTER ut grensene mellom ytringsfrihet og diskriminering. Andre holder seg godt innenfor det tillatte, men er likevel med på å gjøre jobben enklere for de mest fryktsomme iblant oss. Amerikaneren Bruce Bawer, som er bosatt i Oslo, utga i våres boka ”While Europe Slept”. Der hevder han blant annet at Kjærsgaard feilaktig ble dømt som rasist i 2003 og at flere europeiske land vil ha muslimsk flertall om noen år. Han skriver også følgende: ”Hva vil sharialoven bety for Europa? Et delsvar: folk som konverterer fra islam til andre religioner, vil bli henrettet; tyver vil få amputert sine armer; kvinner vil bli banket opp (eller verre ting) til å tilpasse seg en strikt kleskode; utro kvinner vil bli steinet til døde; det vil også de homofile”. Bawer kritiserer norsk intellektuell debatt sønder og sammen, men noen få kommer heldig ut av det. To av dem kaller han ”mine venner”, Hege Storhaug og Rita Karlsen i Human Rights Service. Alt henger sammen med alt, som buddhisten Brundtland sa det.

UTSIKTER TIL DIKTATUR OG SHARIALOV i europeiske land er ikke noe å le av. Unntatt i Sverige, da. Ikke bare har de billigere whisky der borte, de har også en sindigere og mer uhøytidelig debattkultur. På svensk foreligger i disse dager kriminalromanen ”Tandooriälgen” av den originale forfatteren Zac O’Yeah. Handlingen foregår i en ikke altfor fjern framtid i byen Gautampuri, tidligere kalt Göteborg. Sverige, i likhet med resten av EU, har meldt seg inn i den sørasiatiske unionen. Etter at kapitalisme og materialisme har ødelagt ozonlaget og miljøet, og vestmenneskenes evne til å reprodusere seg selv, har utlendinger kjøpt opp rubbel og bit i Sverige, og sørget for at etniske svensker nå utgjør en fattig, kriminell og undertrykt minoritet i gettobydelen Masthugget. Det finnes riktignok en eksilregjering i Sør-Amerika, for ”de som ikke greide å tilpasse seg en globalisert verden”, men de fleste har innfunnet seg med at dette er sånn det er. Asiatisk visdom har erstattet nasjonalisme og kristendom. Vegetarianisme er idealet, kjøtt er barbarisk. Alle byråkrater og politimenn må gå på obligatorisk ikke-voldkurs. Alt fungerer cirka greit inntil vår helt, den tidligere politidetektiven Herman Barsk, finner fire asiatiske mannfolk oppskåret og forkullet i tandooriovnen på sin favorittrestaurant i Masthugget. Mistanken rettes mot en gjeng blondiner, som sammen med amerikanerne jobber for å styrte koloniregimet ved hjelp av terroristaksjoner.

HISTORIEN I ”TANDOORIÄLGENer en variant av marerittet Hagen, Kjærsgaard og co ser for seg, men i romanen er det altså bare fundamentalistiske kristne og vikingdyrkere som betrakter hamskiftet som en personlig krise. Noen vil i dag si det er naturstridig at buddhister eller muslimer får råderetten over norsk lakseoppdrett, men det er mulig deres oldebarn har andre preferanser. Men de som drømmer om å se en feststemt Mette-Marit i burkha på slottsbalkongen, vil nok bli skuffet. Statistisk sentralbyrå har latterliggjort Ole Jørgen Anfindsens regnestykke og funnet ut at dersom han har rett, vil alle verdens muslimer bo i Norge om 100 år. Det er som er sikkert, er at det verken er gitt svenske krimforfattere, Frp-ere eller Dagbladet-skribenter å spå om fremtiden. Hudfarge går ofte i arv, men det gjør ikke nødvendigvis religiøse preferanser, musikksmak og seksuell legning. ”I Norge føler jeg det som om jeg lever i et muslimsk land”, sa irakisk-norske Rawafid Shahad kun noen måneder etter 11. september 2001, og hun ramset opp de islamske verdiene hun tenkte på; menneskerettigheter, likestilling og fattigdomsbekjempelse. Hun nevnte ingenting om diktatur, steining og selvmordsbombing.
Stian Bromark er forfatter og journalist