Hvem er redd for India?

Også India har hellige kuer.

Av Stian Bromark
Hva er den mest feilaktige myten om India?
Jeg spurte en kompis, som tilfeldigvis har noen dråper indisk blod i seg.
”Det må være at India er en fredsnasjon. Det er bare tull. Det finnes haugevis av eksempler på det motsatte – atomvåpen, krigene mot Pakistan, drap på statsledere, etc.”
Det går ikke an å skrive det, svarte jeg som sant er. India er Gandhi. Punktum.
”Opp til deg. Men det er sannheten.”
Som om det er noe argument.

Hadde en inder spurt meg om Norge, ville jeg trolig svart likedan: Norge er ingen fredsnasjon. Nasjonalstater er rovdyr som biter når de blir såret og truet. Det gjelder lille Norge. Og det gjelder store India. Men vi trenger alle å være selvoppfyllende profeter for oss selv. Myter kan tilsløre, men de kan også vise vei: Er det tross alt ikke bedre at en milliard indere tror de er – og vil være – fredelige, tolerante og åndelig framfor det motsatte?

Nei, skal vi tro forfatteren og diplomaten Pavan K. Varma, som i dag er direktør for Nehru-senteret i London. I hans siste debattbok, bestselgeren ”Being Indian”, har han satt seg fore å ta et oppgjør med mytene om India. Og alt er feil, kort sagt. Indere er også voldelige, rasistiske, korrupte, egoistiske og materialistiske. Løft på en myte, vend den rundt og under finner du den indiske virkeligheten. Det er fristende å kalle denne spaden for en realpolitisk krigshisser, men det er tross alt en legitim intellektuell folkesport å denge sine egne. Og Varma har et anliggende godt skjult i all sin udiplomatiske tale.

Det finnes få negative myter om denne eldgamle sivilisasjonen (de gikk til Pakistan); India er spicy food, fargerike guder, sensuelle kvinner og pluralistisk toleranse. India er sultestreik og meditasjon og nystemte sitarer. India er for harmløst til å utgjøre en trussel mot noen som helst. Derfor regner Samuel P. Huntington knapt med hinduismen i sin store teori om sivilisasjonskonflikt. For noen år siden ramset Henry Kissinger opp fremtidens supermakter; USA, Europa, Russland, Japan, Kina, ”og kanskje India.” Kanskje?

Hvorfor er det ingen som tar indere alvorlig, spør Varma. Det finnes flere med høyere utdannelse i India enn det finnes innbyggere i Frankrike, og den indiske middelklassen er dobbelt så stor som den amerikanske. Den indiske diasporaen er den største i verden etter den kinesiske. 30 prosent av legene i USA er av indisk opprinnelse. Indere dominerer i selskaper som IBM, Microsoft og NASA. Softwareeksporten er på vei mot 50 milliarder dollar årlig. 40 prosent av verdens 500 største selskaper har lagt vitale deler av sin drift til India. India er allerede en avgjørende maktfaktor i verden, og burde hatt en fast plass i FNs sikkerhetsråd for lengst. Varma er ikke i tvil om India kommer til å bli den fremste supermakten i det 21.århundre, men det krever at forestillingen om hva det vil si å være en inder oppdateres, nasjonalt og internasjonalt.

Det kan vi være enig i, men vi får håpe min venn og Pavan K. Varma tar feil når det gjelder krig og fred og sånn. Vi har mindre gode erfaringer med hissige supermakter. Det kan være ok å prøve en fredelig en, som i tillegg forstår seg på matkultur. India har bedre forutsetninger enn de fleste. Om ikke i virkeligheten, så i hvert fall i mytene.
Stian Bromark er forfatter og forlagsredaktør

Opprinnelig publisert i Ny Tid, 12. mai 2006