Fredsskaperen Muhammed

Er Muhammed vårt fredsforbilde?

Av Stian Bromark, Ny Tid, 9/6-2006
En måned er ikke lang tid, men tatt i betraktning den insisterende oppfordringen, skulle Oslofjorden for lengst vært et blodbasseng. ”Muslimer, hevn profeten deres. Vi ønsker dypt og inderlig at Danmark, Norge og Frankrike skal rammes hardt og bli ødelagt […] Ødelegg bygningene deres, få jorda til å... riste og gjør dem om til innsjøer av blod”. Uttalelsene stammer fra al-Qaidas Sheikh Abu Yahia al-Libi, og ble formidlet verden rundt 12. mai. I 35 minutter banket han inn budskapet med religiøs glød; ta fram sverdet, og angrip!

Det er mulig titusener av pakistanere, tyrkere og somaliere samler troppene i skrivende stund, men det virker usannsynlig. Andeby-livet på Karl Johan går sin gang. Sverd har da også gått av moten som effektivt mordvåpen. Det virker rett og slett ikke som om norske muslimer er interessert i å riste våre grunnvoller. Kanskje skyldes det at de ikke mestrer kunsten å lage jordskjelv, kanskje skyldes det manglende interesse for borgerkrig. Eller kanskje skyldes det at de tror på en profet som ikke har noe med profeten til Sheikh Abu Yahia al-Libi å gjøre.

Samme dag som den voldelige videoen kom ut på markedet, ble det arrangert et Muhammed-seminar i København. Der fastslo Chris Hewer, som er tilknyttet St. Ethelburga’s Center for Reconciliation and Peace i London, at ”mange deler av Muhammeds liv er et eksempel til etterfølgelse, spesielt for kristne”. Vennlighet, raushet, enkelt levevis og tilgivelse var karaktertrekk vi kan lære av islams grunnlegger, samt det faktum at han var en demokratisk anlagt statsleder som konsulterte spesielt kvinner og eldre. Religionshistoriker Jørgen Bæk Simonsen fulgte opp med å oppfordre dansker til å skaffe seg mer kunnskap om profeten og islamsk tradisjon. Selv har han bidratt til det med boka ”Islam med danske øjne. Danskeres syn på islam gennom 1000 år”, en påminnelse om at religionen har vært en del av den danske offentligheten siden kong Harald Blåtanns dager (han som fant opp bluetooth-en).

I våre ører høres dette ut som provokasjon for provokasjonens skyld, men begge kan finne støtte for sine påstander i biografier om profeten. I sin ”Muhammad. A Biography of the Prophet” skriver Karen Armstrong at Muhammed var en fredsskaper og er et forbilde. Han ”avskrev vold, og fulgte en modig, inspirerende ikke-voldslinje som var Gandhi verdig.” Hun minner om at ordet islam, som gjerne oversettes med ”overgivelse”, har samme språklige opphav som ordet for fred, salam. Den foreldreløse og omsorgsfulle Muhammed var spesielt glad i barn og dyr, kan vi lese i ”Muhammad. Prophet and Statesman” av W. Montgomery Watt.

Nå er det like før profeten blir gjort til helgen av pave Benedikt XVI. Det har ingen hensikt. Muhammed var kanskje Guds beste barn, men kan vanskelig gjøres til en helt for en moderne sofaradikaler. Religiøse stiftere greier seg godt uten sekulære glorier. Men å se for seg Muhammed som en moderne fredsaktivist av Gandhi-støpning, er et nyttig tankeeksperiment. Det tar luven av krakilske oppfordringer fra pompøse sjeiker. Kanskje ikke for muslimer som kan sin Muhammed-biografi, men for oss andre som har kvesset speiderkniven og handlet inn hermetikk til jordskjelvet kommer.
Stian Bromark er forfatter og forlagsredaktør