Jølsen uten mytene
Høydramatisk liv innpakket i et rikt tidsportrett.
Anmeldt av Stian Bromark
stb@dagbladet.no
Forfatteren Ragnhild Jølsen (1875-1908) var myteomspunnet allerede da hun levde. Auraen rundt hennes navn ble ikke mindre av at hun døde på et tidspunkt da hun sto på terskelen til en ny fase av sitt særegne forfatterskap, og under mystiske omstendigheter, bare 33 år gammel: Tok hun selvmord? Uønsket gravid med sin elsker? Døde hun i skogen eller hjemme?
Gotikkforfatteren
Ingen har bidratt mer til interessen for, og spredt mytene omkring, hennes forfatterskap og person som Jens Bjørneboe, med sin biografiske roman ”Drømmen og hjulet” (1964). Det var derfor en utfordrende oppgave journalist og historiker Arnhild Skre sto foran da hun påtok seg arbeidet med å skildre hennes liv på nytt – formodentlig med sikte på å være edruelig, lite spekulativ og kildekritisk. Ragnhild Jølsen var en pioner som kvinnelig forfatter i en mannsorientert profesjon, men skapte seg alburom med sine fem grenseoverskridende bøker, der kvinner og menn ble drevet av sine dyriske lyster, der tilværelsens dystre, mystiske, underjordiske krefter fikk fritt utløp og der den ”rå, egoistiske selvoppholdelsesdriften” ble hyllet. I Jølsens verden skildres blant annet orgasmer, vold i ekteskapet og en mann som får barn med hoppen sin – og får avkommet døpt av presten.
Morfinavhengig
Dristig forfatterskap, ja, men Skre har hovedsaklig bakset med mennesket og mytene. Jølsen var en kvinne som satte de tre friheter høyt: Jeg vil ljuge når jeg vil, elske med hvem jeg vil og ruse meg på hva jeg vil. Ragnhild Jølsen er dama som sa nei til Nordens største litteraturkritiker på den tiden, Georg Brandes, og heller hoppet i køya med familiens lege – for å få lett tilgang til morfin. Så på spørsmålet om hva som tok livet av Jølsen, konkluderer Skre med at hun rett og slett drakk seg i hjel. Kroppen kollapset, etter nærmere 20 års rusmisbruk (hun begynte tidlig).
Nettverksbygger
”La meg bli som leoparden” er bunnsolid håndverk. Skre holder betimelig avstand til sitt objekt, men hun preger historien i form av en trygg, stilsikker og sober penn, og et gjennomført, bevisst og moderne kvinneperspektiv. Der tidligere forskning ofte har fokusert på det skadeskutte mennesket, har Skre kommet til at Jølsen var et person som mestret sine omgivelser og som strategisk stiftet bekjentskaper for å komme seg fram i verden. Skre har hentet Jølsen inn i vår tid. Paradoksalt nok framstår hun fortsatt som en del av avantgarden.
Arnhild Skre
La meg bli som leoparden. Ragnhild Jølsen. En biografi.
Aschehoug
Anmeldt av Stian Bromark
stb@dagbladet.no
Forfatteren Ragnhild Jølsen (1875-1908) var myteomspunnet allerede da hun levde. Auraen rundt hennes navn ble ikke mindre av at hun døde på et tidspunkt da hun sto på terskelen til en ny fase av sitt særegne forfatterskap, og under mystiske omstendigheter, bare 33 år gammel: Tok hun selvmord? Uønsket gravid med sin elsker? Døde hun i skogen eller hjemme?
Gotikkforfatteren
Ingen har bidratt mer til interessen for, og spredt mytene omkring, hennes forfatterskap og person som Jens Bjørneboe, med sin biografiske roman ”Drømmen og hjulet” (1964). Det var derfor en utfordrende oppgave journalist og historiker Arnhild Skre sto foran da hun påtok seg arbeidet med å skildre hennes liv på nytt – formodentlig med sikte på å være edruelig, lite spekulativ og kildekritisk. Ragnhild Jølsen var en pioner som kvinnelig forfatter i en mannsorientert profesjon, men skapte seg alburom med sine fem grenseoverskridende bøker, der kvinner og menn ble drevet av sine dyriske lyster, der tilværelsens dystre, mystiske, underjordiske krefter fikk fritt utløp og der den ”rå, egoistiske selvoppholdelsesdriften” ble hyllet. I Jølsens verden skildres blant annet orgasmer, vold i ekteskapet og en mann som får barn med hoppen sin – og får avkommet døpt av presten.
Morfinavhengig
Dristig forfatterskap, ja, men Skre har hovedsaklig bakset med mennesket og mytene. Jølsen var en kvinne som satte de tre friheter høyt: Jeg vil ljuge når jeg vil, elske med hvem jeg vil og ruse meg på hva jeg vil. Ragnhild Jølsen er dama som sa nei til Nordens største litteraturkritiker på den tiden, Georg Brandes, og heller hoppet i køya med familiens lege – for å få lett tilgang til morfin. Så på spørsmålet om hva som tok livet av Jølsen, konkluderer Skre med at hun rett og slett drakk seg i hjel. Kroppen kollapset, etter nærmere 20 års rusmisbruk (hun begynte tidlig).
Nettverksbygger
”La meg bli som leoparden” er bunnsolid håndverk. Skre holder betimelig avstand til sitt objekt, men hun preger historien i form av en trygg, stilsikker og sober penn, og et gjennomført, bevisst og moderne kvinneperspektiv. Der tidligere forskning ofte har fokusert på det skadeskutte mennesket, har Skre kommet til at Jølsen var et person som mestret sine omgivelser og som strategisk stiftet bekjentskaper for å komme seg fram i verden. Skre har hentet Jølsen inn i vår tid. Paradoksalt nok framstår hun fortsatt som en del av avantgarden.
Arnhild Skre
La meg bli som leoparden. Ragnhild Jølsen. En biografi.
Aschehoug
posted by Stian Bromark | 7:35 p.m.
<< Home